«Se puede morir por las ideas pero nunca matar por ellas» (Man kan dø for ideer, men aldri drepe for dem) er det skrevet inn øverst på den kritthvite pyramiden, –minnesmerket over 4.410 ofre for Francos regime som ble kastet i Spanias største massegrav. Menneskene på bildet har alle vært aktive med på å få reist minnesmerket som ble åpnet tidligere i år.
Arne Bjørndal
75 år etter borgerkrigen er minnesmerket endelig på plass
MÁLAGA: Etterkommerne av de 4.410 ofrene som diktatoren Francisco Franco tok livet av og kastet i Spanias største massegrav, har omsider fått et sted å sørge ved.
frifagbevegelse@lomedia.no
– Se her. Dette er min far, sier Francisco Arias Pedraza (85) og peker mot navnet Agustín Arias Hidalgo som er risset inn på de kritthvite marmorsteinene og som er litt vanskelig å lese.
På den åtte meter høye pyramiden som dekker et 140 kvadratmeter stort område, er det skrevet inn til sammen 2.880 navn. Alle ofre for diktatoren og fascisten Francisco Franco ugjerninger i perioden fra 1937 fram til 1956. Kirkegården San Rafael ligger rett utenfor sentrum av byen Málaga, helt sør på den spanske Middelhavskysten.
Lang ventetid
– Dette minnesmerket har vi ventet på lenge, sier Francisco som var åtte år gammel da Francos fasciststyrker i januardagene i 1937 startet det avgjørende angrepet mot Málaga.
I løpet av tre uker ble byen nedkjempet. El Caudillo – føreren – generalissimo Franco inntok byen og tok en fryktelig hevn over sine republikanske fiender.
Francisco mistet sin far og en onkel. De ble arrestert og skutt av Francos falangister og deretter kastet i massegravene i kirkegården San Rafael. Hva faren og onkelen var skyldige i?
– De var republikanere og støttet den lovlige valgte spanske regjeringen, sier Francisco. I dag står navnene deres etter hverandre, risset inn på pyramiden.
Skutt, kvalt og kastet i massegravene
I oktober 2006 startet arbeidet med å åpne de ni massegravene på den 70 mål store kirkegården som fra gammelt av var fattige spanjolers gravsted.
Rett etter at Francos falangister erobret Málaga, begynte terroren. Tusener av spanske sosialister, anarkister, kommunister og liberalere ble kjørt til San Rafael i månedene som fulgte, stilt opp mot murene som omkranset kirkegården, skutt og så lempet i massegravene. Eller så ble de kvalt i fengslene ved den grusomme kvelningsmetoden – garrote – som Franco benyttet i nesten hele sin tid som diktator i Spania.
Likene ble lagt tett i tett i massegravene, i seks lag, bare med litt jord og kalk imellom for å framskynde forråtnelsen.
Omfattende arbeid
Gjennom et enormt arbeid og ved å sammenstille flere ulike arkiver og protokoller – bl.a. militære arkiver, kirkebøker og fengselsregistre – er foreningen Asociación Contra el Silencio y el Olvido por la Recuperación de la Memoria Histórica de Málaga («La Asociación» – Foreningen mot taushet og glemsel og for bevaringen av historisk kunnskap i Málaga) sikre på at til sammen 4.410 ofre for Francos regime havnet i massegravene her på San Rafael i perioden fra 1937.
Nå er de ni massegravene tømt, menneskerestene systematisert og lagt i nummererte kasser – én kasse til hvert lik – som i dag hviler i kjelleren under den hvite pyramiden.
I tillegg til DNA-prøver, har funn av beinrester, hodeskaller, rester av klær og sko, belter, knapper og krusifikser vært brukt i registreringsarbeidet.
Til sammen har man klart å finne identiteten til 2.880 personer, 10 prosent av dem var kvinner. Det er disse som har fått navnet sitt risset inn på fasaden til den kritthvite pyramiden.
Utgravingene pågikk i mer enn tre år med stor innsats fra studenter og frivillige, både spanjoler og utlendinger.
Hysj, hysj
Under Francos diktatur, fra 1939 til 1975, var det tabu å snakke om henrettelsene på San Rafael-kirkegården eller andre av regimets forbrytelser mot det spanske folk.
Etter Francos død fortsatte den offentlige tausheten i form av en stilltiende tverrpolitisk avtale. Spania var ikke klar for å ta et endelig oppgjør med Franco-diktaturet, dette mørke kapittelet i Spanias moderne historie, mente man.
I desember 2007 vedtok imidlertid det spanske parlamentet Loven om historiske minner der Francos kupp og nesten 40 år lange diktatur for første gang ble offisielt fordømt.
Dette fikk stor betydning for 85 år gamle Francisco Arias Pedraza, San Rafael-kirkegården, «La Asociación» og mange tusen pårørende etter diktaturets ofre. Med loven i hånd hadde de nå den nødvendige juridiske støtten til å drive igjennom arbeidet med å åpne massegravene. Både Málaga by, den andalusiske regionregjeringen og sentralregjeringen i Madrid ble med på finansieringen.
650 massegraver
Historikere antar at det skal finne 55.000 ofre for Franco-regimet i nærmere 650 massegraver spredt over hele Spania. I selve Málaga-provinsen skal restene etter mer enn 6.500 personer finnes i til sammen 82 massegraver. San Rafael-kirkegården er den største.
Den spanske borgerkrigen (1936-1939)
• Krigen ble utkjempet mellom høyresiden (nasjonalistene) og republikkens forsvarere, venstresiden (sosialister, anarkister, kommunister og liberaler).
• Venstresiden støttet den demokratisk valgte folkefrontregjeringen.
• Høyresiden med sin leder Franco gjorde opprør mot republikken.
• Høyresiden fikk massiv militær støtte av Hitler-Tyskland og av Mussolini i Italia.
• USA, Storbritannia og Frankrike sto for en ikke-innblandingspolitikk. Bare Stalins Sovjetrepublikk ga aktiv militær og økonomisk bistand til de spanske republikanerne.
• Idealister fra hele Europa støttet den folkevalgte republikken og Folkefrontregjeringen.
• Mange tusen frivillige reiste til Spania for å bli med i de ”Internasjonale brigadene”.
• Rundt 250 nordmenn meldte seg til tjeneste på republikkens side. Drøyt en tredel av dem ble drept i krigshandlingene.
• Borgerkrigen har gått over i historien som en av de blodigste krigene i moderne tid.
• I 1937 bombet tyske fly den nordspanske byen Guernica. Det var første gang i historien at et sivilt mål ble terrorbombet.
• En rekke kjente forfattere og kunstnere deltok på republikanernes side i krigen, blant dem Ernest Hemingway (USA) og George Orwell (Storbritannia).
• Inntil 500.000 mennesker falt i løpet av borgerkrigen. I årene etter ble rundt 100.000 venstreorienterte drept av Francos soldater.
Kilde: Wikipedia
Francisco Franco
• Født i 1892, døde 20. november 1975
• Deltok i opprøret mot den spanske republikken og ble høyreopprørernes leder under borgerkrigen
• Styrte Spania med brutal hånd som diktator fram til sin død i 1975
• Kjent som generalissimo Franco eller el Caudillo, føreren.
Fikk aldri møte sin far
– Jeg har aldri vært ute etter hevn. Jeg vil bare ha en grav å gå til og få vite mest mulig om hva som skjedde med min far, sier Francisco Espinosa Jimenéz (77). Faren ble hentet av Francos soldater da de inntok Málaga i februardagene 1937, seks måneder før Francisco kom til verden.
I mange år har Francisco som lenge har visst at faren ble skutt og lagt i massegravene her på San Rafael, arbeidet for å få åpnet massegravene. Han var i flere år leder for «La Asociación», er nå ærespresident i foreningen og får mye av æren for at det nye minnesmerket endelig er på plass.
Tre onkler i massegravene
José Sanchez Gallardo (64) som i dag er president i «La Asociación» hadde tre onkler på 37, 37 og 40 år som alle ble drept og gravlagt på San Rafael. Bare restene etter den ene onkelen er lokalisert.
– Det er skremmende hvor lite spansk ungdom vet om hva som skjedde under borgerkrigen og diktaturet, sier José som også bruker tid på å reise rundt på spanske skoler og holder foredrag om denne vonde tiden i spansk historie.
Et sted å sørge ved
Etter mange år har endelig Francisco Arias Pedraza (85) fått et sted å gå til når han skal minnes sin far og onkel som falangistene tok livet av 3. mai 1937 da Francisco bare var åtte år gammel.
– Det er viktig at minnesmerket endelig er på plass, men det skulle vært på plass for lenge siden, sier han.
Den spanske borgerkrigen (1936-1939)
• Krigen ble utkjempet mellom høyresiden (nasjonalistene) og republikkens forsvarere, venstresiden (sosialister, anarkister, kommunister og liberaler).
• Venstresiden støttet den demokratisk valgte folkefrontregjeringen.
• Høyresiden med sin leder Franco gjorde opprør mot republikken.
• Høyresiden fikk massiv militær støtte av Hitler-Tyskland og av Mussolini i Italia.
• USA, Storbritannia og Frankrike sto for en ikke-innblandingspolitikk. Bare Stalins Sovjetrepublikk ga aktiv militær og økonomisk bistand til de spanske republikanerne.
• Idealister fra hele Europa støttet den folkevalgte republikken og Folkefrontregjeringen.
• Mange tusen frivillige reiste til Spania for å bli med i de ”Internasjonale brigadene”.
• Rundt 250 nordmenn meldte seg til tjeneste på republikkens side. Drøyt en tredel av dem ble drept i krigshandlingene.
• Borgerkrigen har gått over i historien som en av de blodigste krigene i moderne tid.
• I 1937 bombet tyske fly den nordspanske byen Guernica. Det var første gang i historien at et sivilt mål ble terrorbombet.
• En rekke kjente forfattere og kunstnere deltok på republikanernes side i krigen, blant dem Ernest Hemingway (USA) og George Orwell (Storbritannia).
• Inntil 500.000 mennesker falt i løpet av borgerkrigen. I årene etter ble rundt 100.000 venstreorienterte drept av Francos soldater.
Kilde: Wikipedia
Francisco Franco
• Født i 1892, døde 20. november 1975
• Deltok i opprøret mot den spanske republikken og ble høyreopprørernes leder under borgerkrigen
• Styrte Spania med brutal hånd som diktator fram til sin død i 1975
• Kjent som generalissimo Franco eller el Caudillo, føreren.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin