Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Regjeringen forlenger stadig tiltakene for de arbeidsføre. Men vil ikke forlenge støtten til mange av mottakerne av arbeidsavklaringspenger (AAP).

I forrige uke fremmet regjeringen forslag for Stortinget om å forlenge stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP), men bare for dem som er avklart for arbeidssøking.

Forlengelsen gjelder ut juni 2021.

Forlengelsen gjelder for dem som er avklart og inne i ordningen per 1. mars og som vil nå maksdato i tiden framove. Forlengelsen gjelder ikke alle for alle dem som får arbeidsavklaringspenger, men som ikke er avklart av Nav.

Les mer: Regjeringen foreslår én milliard til krisetiltak for permitterte og langtidsledige

– Vanskelig arbeidsmarked

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Saida Begum (H) forklarer hvorfor regjeringen vil forlenge AAP-pengene til de som er avklart og er arbeidssøkere:

– Denne gruppen AAP-mottakere skal ut i samme vanskelige arbeidsmarked som ordinære ledige. I tillegg er disse mottakerne avklart for arbeid, men står lenger unna arbeidsmarkedet enn ordinære dagpengemottakere. Vi har også foreslått at mottakere som gikk ut av ordningen etter 31. oktober 2020, etter at forrige forlengelse opphørte, kan søke om forlenget stønadsperiode for tidsperioden 1. mars til 30. juni 2021, sier Saida Begum til FriFagbevegelse.

– De fleste AAP-mottakerne får fortsatt oppfølging fra Nav, og tiltak blir gjennomført. Foreløpig ser vi derfor ikke at det er behov for en generell, ytterligere forlengelse for alle ut over de seks månedene som allerede er gitt, legger hun til.

Leder i AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, mener dette forslaget bare forsterker ulikhetene mellom de som er syke og uføre kontra de som er arbeidsføre.

– Alle som er friske og raske får. Syke og uføre får fortsatt ingen ting. Ikke en eneste krone. Jeg er sjokkert over forskjellsbehandlingen mellom syke og friske. Det er tydelig arbeidslinja som gjelder, sier Elisabeth Thoresen.

Les også: LOs beskjed til koronakommisjonen: Norge var for dårlig forberedt

Opprettholder arbeidslinja

AAP er en helserelatert ytelse som stiller krav om at man «må ha sykdom, skade eller lyte» for i det hele tatt å få stønaden innvilget – ikke minst for å få opprettholdt den over tid.

– De som derimot gjentatte ganger har fått sine ytelser forlenget i tid, er friske og i utgangspunktet arbeidsføre personer som omfattes av permitteringsregelverket og dagpengeordningen, påpeker Elisabeth Thoresen.

Hun står i bresjen for AAP-aksjonen som har en Facebook-side med 16.200 følgere og rundt 1400 betalende medlemmer i organisasjonen.

Mye lest: Nav har brukt over to år på å behandle AAP-saken til Irene (39): – Det å kjempe mot Nav, trykker deg ned

Mange tiltak

Siden koronaviruset traff Norge og hele landet ble nedstengt 12. mars, har regjeringen og Stortinget sørget for mange tiltak for å styrke folks økonomi. I alle fall hvis du er funksjonsfrisk.

Permitteringsordningen er forlenget. Det samme har dagpengeordningen og summen folk får i dagpenger. Men AAP-perioden har ikke blitt forlenget tilsvarende. Det stanset 1. november.

I forbindelse med tiltakspakken som ble behandlet i Stortinget for en uke siden, forsøkte de tre rødgrønne partiene å gjøre noe med dette, men Frp ville ikke være med å sikre flertall.

Når funksjonsfriske får forlengelse av tiltakene under koronaperioden må også AAP-mottakerne få det, mener Elisabeth Thoresen.

– Det gjøres helt klart forskjell på folk, men om det rammer forbudet mot diskriminering er jeg usikker på. Det er uansett dønn urettferdig og er i alle fall et opplagt politisk spørsmål, sier Lise Christoffersen til FriFagbevegelse.

Ap-politikeren sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

En ti år lang kamp: Nav nektet alenepappa Rune AAP: – Det knekte økonomien min

Rammer 2000

Hvis AAP-perioden er utløpt, blir folk satt i karantene i ett år. I denne perioden får de ikke AAP eller andre ytelser. Det eneste de kan ha rett til er sosialhjelp, hvis de kvalifiserer til dette.

Det samme gjelder de som falt utenfor AAP-ordningen etter at forlengelsen var utløpt 1. november. Det er snakk om 1500 til 2000 personer som nå er kastet ut av ordningen og alle støtteordningene de tre siste månedene.

– Hva lever disse av i dag? Er de ferdigstilt til å søke uføretrygd, eller går de på sosialhjelp? Hvor sannsynlig er det at de er tilbake i jobb når samfunnet er stengt ned, spør Elisabeth Thoresen.

For hver måned blir flere hundre – kanskje tusen – kastet ut av AAP-ordningen uten at de er ferdig utredet.

– Vi står midt i en pandemi, en sykdom som stenger ned hele samfunnet vårt. Regjeringen forsøker å ta vare på alle i samfunnet, men glemmer helt de som allerede er syke. Det kommer tiltakspakke på tiltakspakke, men ikke for dem som allerede er i systemet for arbeidsavklaring, påpeker Thoresen.

Hun synes det rett og slett er vondt å være vitne til denne situasjonen.

– Hvordan kan samfunnet stille opp med arbeidstrening når hele samfunnet er stengt ned? «Alle» blir omprioritert til å ta seg av pandemien. Nav har hendene fulle av dagpengesøkere og alle ordninger som er kommet til, sier Elisabeth Thoresen.

Hun viser blant annet til at operasjoner og behandlinger ofte utgår, noe som setter AAP-løp på vent.

Tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag i Nav Trøndelag, Svein-Arne Gullvåg, reagerer også på dette i et debattinnlegg hos FriFagbevegelse.

– Dagens regjering har i flere år svekket regelverket for dem som er syke. Med kutt i ytelsen for dem som er uføretrygdet, perioden man kan motta AAP, samt redusert AAP for dem som er så uheldig at de trenger dette før de er 25 år, skriver han.

Han spør også hvorfor man ikke gir mottakere av AAP samme fordelene som de som er permittert.

Fikk forlengelse

AAP-generalen mener likestillings- og diskrimineringsloven sier at personer ikke skal diskrimineres dersom de har en funksjonsnedsettelse.

– De fleste forveksler dette med den tradisjonelle oppfatningen av «funksjonshemning» og tror funksjonsnedsettelse betyr at man har et medfødt eller pådratt synlig handikap. At man eksempelvis sitter i rullestol. Det er imidlertid ikke korrekt, hevder Elisabeth Thoresen.

– Funksjonsnedsettelser er i regjeringens egne dokumenter definert som sykdom, fysisk eller psykisk, og ikke begrenset til rent kortvarige og bagatellmessige tilstander. Når en enkelt gruppe gjentatte ganger opplever å ikke få sine stønader forlenget mens friske personer får det, innebærer dette systematiske brudd på likestillings og diskrimineringslovens fra regjeringens side, hevder hun.

Politisk ledelse i Arbeids- og sosialdepartementet vil ikke kommentere artikkelen ytterligere.