ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

Rett før fristen i lønnsoppgjøret med Oslo kommune utløp ved midnatt natt til fredag, valgte Akademikerne å bryte meklingen. Årsak: Verken lønnskravet eller kravet om lokale forhandlinger ble innfridd. Dermed er 140 ansatte i Oslo rådhus, hovedsakelig i byrådsavdelingen, ute i streik. Hensikten er å ramme politikerne primært og i minst mulig grad la publikum bli berørt.

Åpent lønnssystem

LO, YS og Unio, derimot, kom til enighet med Oslo kommune i lønnsoppgjøret for de kommunalt ansatte. De godtok tilbudet fra kommunen om en lønnsøkning på 2,62 prosent eller minimum 12.000 kroner for de ansatte. Akademikerne følte ikke at høyt utdannede overhodet ble prioritert i oppgjøret og valgte derfor å bringe oppgjøret inn for mekleren.

ph

– Dette er i utgangspunktet ikke et angrep på det kollektive, men et ønske om et mer åpent og gjennomsiktig lønnssystem i dialog med partene, sier leder Kari Sollien i Akademikerne til FriFagbevegelse.

Sollien har ingen tro på at lønnsforskjellene i kommunen vil bli større hvis Akademikerne får gjennomslag for sine krav.

– Det er ikke likelønn i Oslo kommune i dag. Kravet vårt vil ikke løse noe, men heller ikke forsterke problemet. Det gir tvert imot lokale tillitsvalgte en mulighet til å rette opp skjevheter som oppstår, sier hun.

Kloke hoder sammen

– Det er ikke solidarisk overfor våre medlemsgrupper å la noen få personer bestemme lønna til tusenvis av ansatte i hele kommunen, sier Monica J. Steen.

– Vi skal være mest konkurransedyktige og innovative, vi skal utvikle velferdstjenester og møte klimautfordringer. Det betyr også at kloke hoder må tenke og gjøre noe godt sammen for å dra tjenestene i riktig retning. Det skal skje med stadig mindre ressurser og stadig mer komplekse saksfelt som går på tvers av sektorområder, føyer hun til.

Om frykten for økte lønnsforskjeller er en av grunnene til at Oslo kommune sier nei til Akademikernes lønnskrav nå, svarer forhandlingssjef Per Steinar Aasebø følgende:

– Årets oppgjør er et mellomoppgjør som dreier seg om eventuell lønnsregulering. Kommunen og tre av de fire sammenslutningene, som representerer flertallet av de ansatte i kommunen, er enige om at en sentral fordeling av rammen er det mest hensiktsmessige i et mellomoppgjør. Det er også denne oppgjørsformen som har vært praksis i mellomoppgjørene i Oslo kommune, skriver han i en e-post til FriFagbeveglese.

p

Vidar Evje, 1. nestleder i Fagforbundet Oslo, sier det er åpenbart at Akademikerne har tro på at de vil være tjent med at lønnsmidlene fordeles i den enkelte virksomhet og at ingenting skal skje sentralt.

– Man kan tenke seg at et slikt lønnssystem vil sørge for at flere av Akademikernes medlemmer vil få bedre uttelling. Men det er en hypotese Akademikerne har. Det er ikke opplagt at de vil tjene på lokale forhandlinger alle steder i stedet for en sentral fordeling. På samme måte som Akademikerne har fått til i staten og KS, vil de ha et annet lønnssystem i Oslo kommune. Det er ikke i vår interesse, sier Evje.

Penger på egne ansatte

For å tiltrekke seg nøkkelkompetanse og de klokeste hodene, må også lønns- og arbeidsvilkårene harmonere med de krevende arbeidsoppgavene, mener Steen. I motsatt fall går de ansatte til privat eller statlig sektor med bedre betingelser. Steen er en av tre hovedtillitsvalgte i 50 prosent stilling for Akademikerne i Oslo.

ph

– Oslo kommune brukte 1,8 milliarder kroner på konsulenter i fjor. Det er ressurser som i stedet kunne ha vært brukt på egne ansatte, påpeker hun.

– Konsulenter har verken nok forhold eller kjennskap til arbeidsoppgavene. Bredden og dybdeforståelsen mangler, og det gjør noe med arbeidsmiljøet når konsulenter hyres inn og forsvinner. De bidrar ikke til eierskap, oversikt eller å skape det engasjementet som er nødvendig for å gi gode velferdstjenester til innbyggerne i Oslo, hevder Steen.

– Vi ønsker kollektive, lokale forhandlinger der tillitsvalgte er involvert og der det lokale partssamarbeidet blir tatt i bruk. Nå er det ledelsen i rådhuset som ensidig bestemmer lønna til de ansatte. Beslutningene må tas i partsdialogen og ikke ensidig fra arbeidsgiversiden, sier Sollien.

Lønna styres sentralt

Hun medgir at det er lønnsforskjeller for ansatte i Oslo rådhus og i ytre etater og bydeler, men poenget til Akademikerne i Oslo er at ingen av lederne i de drøyt 50 virksomhetene får lov å bruke skjønn for å justere lønna etter det som passer oppgavene i hver etat og sektor. Oslo kommune er et eget tariffområde og omfattes ikke av lønnsforhandlingene for øvrige kommuner.

ph

– Lønna for store grupper og stillingskoder blir styrt sentralt fra rådhuset. Da mangler også lederne i virksomhetene den siste motivasjonsfaktoren for å styre sin etat eler bydel i ønsket retning. Er det tillitsbasert ledelse? Det kan man sette spørsmålstegn ved, mener hun.

– Det handler om å få folk til å trives og bli i jobbene sine. De må få anledning til å vokse og få oversikt over kompleksiteten, anledning til å produsere og se det store bildet. Det er utfordringen. Det er nemlig da de som er mest motivert og egnet til å drive utvikling forsvinner, forklarer Steen.