Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

An-Magritt Stene er skipsfører på båten Fox Inspector på Stord, et fartøy som gjør servicejobber for oppdrettsanlegg.

Hun er også med i et dykkerteam fikser og ordne merdene.

– Som dykkere syr vi maskebrudd og reparerer ting som kan bli ødelagt under havoverflaten, forteller Stene, som er ansatt i rederiet Samba Marine.

Men nå blir hun tvunget til å stoppe all dykkeaktivitet.

Grunnen er at sjøfolk som dykker innaskjærs er overført fra skipsarbeidsloven (SAL), en lov for skipsarbeidere, og over til arbeidsmiljøloven (AML), en lov primært for landarbeidere.

Overføringen skjedde 1. juli i år etter at et enstemmig storting vedtok endringen i 2021.

Lovstridig turnus

Endringen frustrerer Stene.

– Det har forkludret alt. Folk er skuffet, og vi er sinte og lei oss. Overføringen gjør at vår arbeidstidsordning plutselig har blitt lovstridig, sier hun.

Under skipsarbeidsloven jobber Stene og kollegaene 12 timer hver dag i tre uker før de får fri i tre uker.

Under arbeidsmiljøloven kan man bare jobbe inntil 10,5 timer hver dag. I løpet av en sjudagers arbeidsperiode skal man også ha 36 timer sammenhengende fri.

– Som skipsfører er man ansvarlig for sikkerheten på fartøyet, da er det veldig uheldig å forlate fartøyet over så lang tid, påpeker Stene.

FORNØYDE DYKKERE: Johan Hedlund og An-Magritt Stene var fornøyd med arbeidstidsordningen og sikkerheten i SAL. Nå frykter de at de ikke lengre får dykke.

Privat

Mister rettigheter

I arbeidsmiljøloven er heller ikke arbeidsgiverne lovpålagt å dekke de ansattes reisevei til og fra jobben. Man mister også sjømannsfradraget.

– Vi har søkt om dispensasjon hos Arbeidstilsynet angående arbeidstid, men foreløpig har verken vi eller andre som har søkt fått noe svar, sier hun.

Ifølge Stene har mange sluttet dykkervirksomheten sin.

– Dersom vi ikke kommer til en ordning med rederiene om dette, må jeg slutte med dykking. Det er veldig synd, fordi jeg liker det. Samtidig er det mangel på dykkere.

Hun frykter lovendringen kan gå ut over dykkerberedskapen langs norskekysten.

«Bedre sikkerhet i arbeidsmiljøloven»

I 2021 støttet en enstemmig arbeids- og sosialkomité på Stortinget lovendringsforslaget. Hovedargumentet for å føre dykkerne over i arbeidsmiljøloven har vært at det vil bedre sikkerheten.

– Dette er en stor og viktig seier for innaskjærsdykkerne. Noe vi har kjempet for i mange år, sa Ommund Stokka i LO-forbundet Styrke den gang til FriFagbevegelse.

Styrke (tidligere Industri Energi) var en sterk pådriver for å få sjøfolkene over på arbeidsmiljøloven.

Styrkes argument var at Arbeidstilsynet har bedre tilsyn av dykkere enn Sjøfartsdirektoratet. De hevdet også at overgangen var tråd med hva dykkerne selv ønsket, og at seriøse aktører i bransjen ønsket arbeidsmiljøloven.

FriFagbevegelse har ikke klart å finne ut hvilke aktører forbundet mener i denne uttalelsen. Styrke ønsker ikke å svare på dette.

Styrke påpekte også at innleie er strengt regulert i arbeidsmiljøloven, men mangler tilsvarende regulering i skipsarbeidsloven.

– Det siler ut useriøse aktører, hevdet Styrke.

 Trist debatt

Direktør i Sjøfartsdirektoratet (Sdir), Dag Inge Aarhus, sier til FriFagbevegelse at de forholder seg til at dykkeoperasjoner fra skip er flyttet til arbeidsmiljøloven, men mener det maritime regelverket er like bra som arbeidsmiljøloven – og i mange tilfeller bedre tilpasset forholdene man har om bord.

– Det er trist at det i debatten rundt denne endringen er skapt et feilaktig inntrykk av at det maritime regelverket er dårligere enn arbeidsmiljøloven, sier Aarhus.

Stene og hennes skipsførerkollega, Johan Hedlund, stusser på hvorfor sikkerheten for dykkere i havbruksnæringen skal være bedre under arbeidsmiljøloven enn skipsarbeidsloven.

Dykkerforskrift og sikkerhet

– Dykkerforskriften, som gjelder uansett, tar vare på sikkerheten under dykking, sier Hedlund.

Dykking har også forandret seg svært mye de siste årene, mener han.

Før var det dykkerteam på tre. Nå skal teamet være på fire, der en person alltid skal observere og være forberedt om noe skulle skje. Samtidig har utstyr og fjernstyrte dykkermaskiner, såkalte ROV, har blitt mye bedre, påpeker de to.

Mange i samme båt

Det er ikke bare dykkere i Samba Marine som er misfornøyd med å bli tvunget over til arbeidsmiljøloven.

Rådgiver i Norsk Sjømannsforbund, Geir Offerdal, bekrefter at det har vært et ras av henvendelser fra sjøfolk i Frøy, Abyss, AQS og Seløy som har blitt berørt.

– Dykkerne på vår tariffavtale er fortvilet. De vet ikke hva dette vil bety for lønna og arbeidstiden deres. Mange av dykkerne vurderer nå sterkt å gå over til rene maritime stillinger, sier Offerdal.

Han er redd overgangen kan rasere en hel næring om man ikke får på plass passende avtaler mellom sjøfolkene og rederiene.

– Blir dykkervirksomheten redusert, så vil det gå ut over sikkerheten langs kysten. Dykkere på servicefartøy har en viktig beredskapsrolle, påpeker Offerdal.

Normalt driver kombidykkere med serviceoppdrag på merdene. Med dykkerkompetanse om bord er man sikret en fleksibel løsning som både oppdrettsselskapene og rederiene er tjent med.

Verken sjøfolk som dykker eller rederiene vil bruke ressurser på dykking om endring til arbeidsmiljøloven medfører at de mister en anstendig turnus og går ned i lønn, mener Offerdal.

– At sikkerheten skal være så mye bedre under arbeidsmiljøloven synes jeg er et merkelig argument. Sjøfartsdirektoratet har langt bedre oppfølging av mannskap om bord, deriblant dykkere, enn Arbeidstilsynet.

Sjøfartsdirektoratet har årlig revisjon der de påser at alt om bord er i samsvar med regelverk, mener Offerdal.

Forventer omstilling i bransjen

Arbeidstilsynet mener at dykkerarbeid er spesielt risikoutsatt. Det er viktig at dykkeren er uthvilt. Risikoen for ulykker øker ved lange arbeidsdager, og risikoen er doblet når arbeidstiden passerer 12 timer, skriver tilsynet i en e-post.

– Fordi dykking er så risikofylt, er det ekstra viktig at dykkere har forsvarlige arbeidstidsordninger, for ikke å øke risikoen ytterligere, sier avdelingsdirektør Monica Seem i Arbeidstilsynet.

– Vi mener at regelverket er fleksibelt, og legger til rette for at man kan avtale forsvarlige arbeidstidsordninger. Men bransjen må være villig til å omstille seg, sier hun. 

KUN EN BRØKDEL: Sjøfolk i havbruksnæringen bruker kun noen prosent av arbeidstiden sin på dykking.

Privat

– Skremmer bort unge

Frøy er det største rederiet innen servicefartøy og dykkeberedskap. De har rundt 80 dykkere, opplyser tillitsvalgt Jonas Tobiassen i Sjømannsforbundet.

– Det som skjer nå, gjør det mindre attraktivt å utdanne seg som dykker og jobbe innen havbruk. Overgangen kan ødelegge en hel næring, sier Tobiassen.

– «Cowboydykkere» og mindre aktører kommer tilbake når de store seriøse rederiene ikke vil eller kan ha ansatte på arbeidsmiljøloven når det blir et tapsprosjekt. De som har ønsket denne overgangen vil være ansvarlig for at sikkerheten for dykkere i næringen går ned, motsatt av hensikten altså.

– Nå som loven er innført for oss, er det vel ikke mulig å gå tilbake. Nå blir det viktig å sikre gode avtaler vi kan leve med, sier Tobiassen.