Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Arbeidsminister Tonje Brenna gikk nylig ut og sa hun vil ha flere deltidsjobber – for å hjelpe folk som sliter med å komme seg inn i arbeidslivet.

Til høsten legger regjeringa fram en stortingsmelding om arbeidsmarkedet der de forklarer hvordan de vil få flere som står utenfor i jobb. Deltid er en del av oppskriften.

Arbeiderpartiet mener ikke det er en motsetning mellom hovedregelen om fulle, faste stillinger, og at flere uføre jobber litt ved siden av trygden.

Steinar Krogstad i LO understreker at deltidsarbeid for å hjelpe folk som sliter inn i jobb, ikke må blandes sammen med en diskusjon om at full og fast stilling er normen i det ordinære arbeidslivet.

– Man må holde dette fra hverandre, mener Krogstad. I tillegg til å være LO-nestleder er han for tida møtende vararepresentant for Arbeiderpartiet på Stortinget.

Deltid utenfor det vanlige arbeidslivet

FriFagbevegelse spør LO-nestleder Steinar Krogstad om hvordan landets største arbeidstakerorganisasjon stiller seg til taktene fra Ap.

Steinar Krogstad gjentar at LO ikke ønsker velkommen bruk av mer deltidsarbeid – for folk i det ordinære arbeidslivet.

– Temaet her er hvordan vi skal få med folk som av ulike grunner står helt eller delvis utenfor det ordinære arbeidslivet. Ikke folk som er del av det ordinære arbeidslivet, understreker Krogstad.

LO-nestleder Steinar Krogstad.

Jan-Erik Østlie

Må avgrenses til enkelte grupper

Steinar Krogstad i LO fastholder at deltidsarbeid må være avgrensa til enkelte grupper med ulike utfordringer som trenger tiltak og tilpasninger for å komme inn i arbeidslivet.

– For å nå fram til folk som står utenfor, må man ha tilpassa ordninger. For noen kan det være deltidsjobbing, sier Krogstad.

 – Å ikke jobbe full stilling kan være riktig i en fase for folk med ulike utfordringer, mener LO-nestleder Steinar Krogstad.

Han viser til at Nav har ordninger for å finansiere slike arbeidsmarkedstiltak. Krogstad nevner lønnstilskudd til arbeidsgivere som et eksempel. 

Skjæran svarer

FriFagbevegelse ber arbeidspolitisk talsperson i Ap tydeliggjøre hva det egentlig er snakk om – helt vanlige deltidsjobber, eller arbeidsmarkedstiltak:

– Vil Ap avgrense deltidsarbeid til et arbeidsmarkedstiltak?

«Selvsagt er det et tiltak for å få hele folket i arbeid», svarer Bjørnar Skjæran i en e-post via sin kommunikasjonsrådgiver.

Deltidsjobbing som tiltak

Forskjellige varianter av deltidsarbeid kan være et arbeidsmarkedstiltak for å hjelpe folk i jobb, påpeker Krogstad i LO:

• Deltidsjobb kan være et tiltak for å hjelpe folk inn i arbeid.

• Å jobbe deltid i en periode, kan også være et tiltak for å hjelpe folk til å bli i en jobb de allerede har.

• Et tiltak kan være at man er på jobb fullt, men yter mindre, for eksempel 50 prosent.

Mye delt: Flere kan få erstatning for yrkesskader. Sjekk hele lista her

Krever ikke en lovendring

Bjørnar Skjæran i Ap forteller at i dag må arbeidsgivere begrunne det, hvis de ikke kan ansette folk på heltid.

Det er dette som er «heltidsnormen», som fagbevegelsen kjempet for lenge og Støre-regjeringa innførte. 

– Kreves det da en lovendring å ansette flere i deltidsstillinger?

– Nei. Det er ikke nødvendig med en lovendring, svarer Skjæran.

Bedre med litt jobbing enn ingenting

Arbeiderpartiet vil innføre politikk som sørger for at de som ikke kan jobbe fullt, kan jobbe litt.

– Det er bedre at folk jobber 30 prosent enn 0 prosent. Folk skal få jobbe det de har evne til. Vi tror mange uføre kan jobbe noe, sier Bjørnar Skjæran til FriFagbevegelse.

– Hva konkret skal dere gjøre for få flere av de mange delvis uføre som nå ikke jobber ut i arbeid, i deltidsstillinger?

– Det kommer flere svar på det når regjeringa legger fram arbeidsmarkedsmeldinga til høsten, svarer Skjæran.

Sikker på at arbeidsgiverne vil bidra

Bjørnar Skjæran mener det er plass til flere i arbeidsmarkedet fordi det er mangel på arbeidskraft.

– Hvor er disse deltidsstillingene? Hvor er arbeidsgiverne som ønsker å ansette folk som er delvis uføre?

– Det handler om å jobbe for en kulturendring. Jeg er sikker på at både offentlige og private virksomheter ønsker å bidra til. Kampen om arbeidskrafta tiltar. Andelen yrkesaktive i befolkningen går ned. Vi trenger alle gode krefter, svarer Skjæran.

Åpner for at uføre kan tjene mer

I dag kan uføre tjene cirka 50.000 kroner uten at Nav reduserer uføretrygden deres.

– Når Ap vil ha flere uføre til å jobbe: Vil dere da gå inn for at uføre skal kunne tjene mer uten avkorting i trygden sin enn i dag?

­– Jeg utelukker ikke at fribeløpet kan økes, sier Skjæran.

Også dette er det ventet at regjeringa vil svare tydelig på i den kommende stortingsmeldinga om arbeidsmarkedet.

– Selv om du jobber mer enn fribeløpet er i dag, sitter du igjen med mer i pengeboka, sier Skjæran.

Les hva uføre selv mener om dette: Randi (30) er ufør. Så mye taper hun på å jobbe

Statistisk sentralbyrå gikk gjennom ordningen med fribeløp for uføre og mener uføre ikke bør tjene mer ved siden av trygden, skrev Dagsavisen nylig.

Årsaken er, ifølge forskerne, at det skal lønne seg å bare jobbe «sammenlignet med å kombinere arbeid og trygd».

– Arbeidsgiverne skal tilrettelegge

– For folk som har et arbeid, og har helseutfordringer: Er det slik at arbeidsgiverne er lovpålagt å tilrettelegge arbeid for ansatte – som slik kanskje kan fortsette i jobbene sine og kanskje kan slippe å bli uføretrygdet helt eller delvis?

– Ja, vi har et klart regelverk på det. De som har behov for tilpasning, skal få det. Mange arbeidsgivere er gode på det, sier Bjørnar Skjæran.

– Bedre å bruke kreftene på aktivitet

– Stemmer det at Ap varsler endringer når det gjelder uføretrygd? Kan du si noe om disse endringene?

– Jeg skal være forsiktig med å gå dypt inn i det i dag. Vi kommer tilbake til det i arbeidsmarkedsmeldinga, sier Skjæran.

Samtidig sier Skjæran det er bedre at folk «bruker kreftene på å være i aktivitet enn å bruke kreftene på å dokumentere hvorfor de ikke kan være i aktivitet».