JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helseforetaksmodellen:

Ap får motstand av SV, Sp og Rødt om styringen av sykehusene

Mens SV, Sp og Rødt synes det er på høy tid å skrote foretaksmodellen, ønsker Ap å beholde organiseringen av sykehusene og se på hvordan modellen kan bli bedre.
Ap, Sp, SV og Rødt strides om hvordan sykehusene bør organiseres (bildet er kun en illustrasjon)

Ap, Sp, SV og Rødt strides om hvordan sykehusene bør organiseres (bildet er kun en illustrasjon)

Leif Martin Kirknes

aslak@lomedia.no

– Vi kan diskutere det meste av endringer. Det vi vil beholde er statlig eierskap og regional organisering av ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester over hele landet. Et sykehusdirektorat som Sp og SV har snakket om, er en sentralisering av beslutningene vi ikke ønsker, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap, til FriFagbevegelse.

Tommelen ned for aksjeselskap

Helseforetakene ble opprettet av Stoltenberg 1-regjeringen i 2001. Formålet med reformen for 20 år siden var å flytte ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene til staten.

Et regionalt helseforetak (RHF) har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i en region. Helse nord, Helse Midt-Norge, Helse vest og Helse sør-øst utgjør i dag de fire regionale helseforetakene.

Rammefinansieringen ble delvis erstattet av en innsatsstyrt finansiering. Det betyr at sykehuset får betalt basert på hvilken behandling de utfører.

Fikk du med deg denne? Ap setter en stopper for ny finansieringsmodell for sykehus

Den stadig økende motstanden mot helseforetaksmodellen skyldes at partier som SV, Sp og Rødt er kritiske til at sykehusene nærmest er organisert som et aksjeselskap.

– Modellen er dyr, toppstyrt og byråkratisk. Vi vil at det skal være folkevalgte som styrer helsepolitikken. Derfor er det på tide å skrote helseforetaksmodellen, sier SVs Nicholas Wilkinson til FriFagbevegelse.

Roper ikke etter reformer

Aps Ingvild Kjerkol påpeker at det har vært en økende byråkratisering av helseforetakene, ved siden av det er blitt flere ledernivåer, og at dette har økt avstanden mellom de som utøver faget og toppledelsen i foretakene.

– Så lenge det er snakk om forbedringer som gir bedre pasientbehandling og kortere ventetid, kan vi være med på å drøfte det meste i helseforetaksmodellen, sier Kjerkol.

– Det er ikke nye, store ansvarsreformer de ansatte i Sykehus-Norge roper etter. Det er større økonomiske rammer og muligheten til å utøve faget uten at et finansieringssystem og målstyring står i veien for faglige vurderinger og gode behandlingsforløp for pasientene, føyer hun til.

Les også denne kommentaren: «Helseforetakene settes under lupen»

Krever endring i sykehuspolitikken

Senterpartiets Kjersti Toppe sier at helseforetaksmodellen og regionale styrer ikke er et problem i seg selv, men at det er systemet bak, markedsrettingen av helsevesenet, som er problemet.

– Det er utenkelig å gå inn i en ny regjering uten at det blir en opplevd endring i sykehuspolitikken. Dette er veldig viktig for oss. Forskjellen på oss og helseminister Bent Høie kan ikke være å redusere innsatsstyrt finansiering med ti prosent og avvikle fritt behandlingsvalg. Det er ikke nok, sier partiets helsepolitiske talsperson til Fagbladet.

– Bedriftsøkonomiske vurderinger har ingenting i sykehusorganiseringen å gjøre, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Han har tidligere tatt til orde for at sykehusene må organiseres som offentlige forvaltningsorganer, ikke som bedriftsøkonomiske foretak, men eid av staten og styrt av Helsedepartementet og Stortinget.

Bedre demokratisk forankring

Fagforbundet og leder Mette Nord ønsker å utrede en modell for bedre representasjon i de lokale og regionale styrene. Nå får forbundet tommel opp fra Ap. Nord har sittet sammen med Kjerkol i Aps programkomité.

– Sykehusene skal eies av staten, men styringen av sykehusene må få bedre demokratisk forankring enn i dag, mener Kjerkol.

En utredning av dagens foretaksmodell betyr derfor følgende:

• Ap mener det er nødvendig at helse- og omsorgsministeren har det øverste ansvaret

• Det må tydeliggjøres hvilke beslutninger som skal avgjøres av helseministeren i foretaksmøtet

• Ap vil utrede alternative måter for å sikre demokratisk forankring i sykehusenes opptaksområder

• Det samme gjelder hvordan kommunehelsetjenesten kan få økt styrke i partnerskapet mellom kommune og lokalsykehus

– Sykehusene trenger bedre finansiering, og det skal gi rom for investeringer, utvikling av nye behandlingsmetoder, nye medikamenter, ny teknologi, god faglig ledelse og kompetente ansatte, sier Kjerkol.

Saken fortsetter under bildet.

Ap og Ingvild Kjerkol ønsker å utrede hvordan dagens helseforetaksmodell kan bli bedre.

Ap og Ingvild Kjerkol ønsker å utrede hvordan dagens helseforetaksmodell kan bli bedre.

Nanna Aanes Wolden

Se til Skottland!

Nicholas Wilkinson mener Norge bør gjøre som Skottland og ta et kompromissløst farvel til alt av markedsinnblanding og markedsløsninger i helsesektoren.

– Skottland har lagt ned helseforetakene til fordel for en demokratisk styrt helsesektor innenfor rammene av offentlig forvaltning. Det bør også Norge gjøre, mener SVs helsepolitiker.

– Vi må sette ned et utvalg som må se på hvordan vi kan sikre den lokale og politisk styringen bet mulig. Det viktigste for oss er å skille mellom investering og drift og fjerne markedstenkning som innsatsstyrt finansiering er. Det vil være til hjelp for veldig mange pasienter at sykehusene ikke trenger å spare penger. Regninga for investeringer skal staten ta, understreker Wilkinson.

SV har programfestet å «etablere selvstendige sykehus underlagt folkevalgt styring. Endringen må sikre lokal og praksisnær ledelse, og aktiv involvering og medbestemmelse av de ansatte».

Les også: Opprøret mot markedstankegangen i helsevesenet har fått en egen organisasjon – nå vil flere være med

Ingen hellig ku

Arbeiderpartiet vil, som Kjerkol sier det, «riste godt i modellen» og ta et oppgjør med utviklingen gjennom de siste åtte årene med en Høyre-ledet regjering som eier av sykehusene.

– Modellen er ingen hellig ku for oss, men et praktisk kompromiss med staten som enhetlig eier av spesialisthelsetjenesten. Styringen av ressursene skal være regional og nærmest mulig pasienten, sier hun.

Ap mener at pendelen mot markedstenkning og målstyring under Høyre-regjeringen har gått altfor langt.

– Fagfolkene må få større rom og fleksibilitet til å løse utfordringer i tjenesten etter faglige vurderinger, og vi må øke medbestemmelsen de har i viktige beslutninger, påpeker Kjerkol.

For Ap innebærer det konkrete endringer mot en finansiering som er mer basert på kvalitet og mindre innsatsstyrt. Partiet vil også gjøre ledelsen i sykehusene til en viktig politisk prioritet.

– En hovedregel i alle sykehus er at ledelsen skal være til stede. Vi vil ha en plassjef som har fullmakter til å lede sitt ansvarsområde, sier hun.

Fakta om foretaksmodellen

• De fire regionale helseforetakene (RHF) Helse sør-øst, Helse vest, Helse Midt-Norge og Helse nord styrer til sammen 30 helseforetak. 20 av disse omfatter alle landets offentlige sykehus, mens de øvrige ti utfører spesialoppgaver innen innkjøp, IKT og apotek.

• Før helseforetaksreformen var sykehusene underlagt politisk styring av folkevalgte i fylkestingene. Da helseforetaksmodellen ble innført, ble den politiske styringen erstattet av eierutnevnte profesjonelle styrer.

• Flertallet i RHF-styrene utnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet. Deretter utnevner RHF-styrene flertallet i hvert av styrene i de underliggende helseforetakene. De eierutnevnte styremedlemmene er ikke ansvarlige overfor velgerne, men svarer kun til eierne.

• Foretaksmodellen krever at både de lokale og de regionale helseforetakene følger regnskapsloven. Det betyr blant annet at drift og investering er i samme budsjett.

• Hvis sykehusene trenger nye bygg eller nytt utstyr, må de stille med egenkapital for å kunne søke om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne egenkapitalen må sykehusene bygge opp gjennom å drive pasientbehandling med økonomisk overskudd.

• Det er derfor man ofte ser at sykehus forsøker å effektivisere pasientbehandlingen eller kutter i pasienttilbudet i årene før de skal gjøre store investeringer i nye sykehusbygg.

• Forsvarerne av helseforetaksmodellen peker på at reformen har gitt bedre kontroll på utgiftene til sykehusene.

Kilde: Senterpartiet/NTB

Warning
Annonse
Annonse

Fakta om foretaksmodellen

• De fire regionale helseforetakene (RHF) Helse sør-øst, Helse vest, Helse Midt-Norge og Helse nord styrer til sammen 30 helseforetak. 20 av disse omfatter alle landets offentlige sykehus, mens de øvrige ti utfører spesialoppgaver innen innkjøp, IKT og apotek.

• Før helseforetaksreformen var sykehusene underlagt politisk styring av folkevalgte i fylkestingene. Da helseforetaksmodellen ble innført, ble den politiske styringen erstattet av eierutnevnte profesjonelle styrer.

• Flertallet i RHF-styrene utnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet. Deretter utnevner RHF-styrene flertallet i hvert av styrene i de underliggende helseforetakene. De eierutnevnte styremedlemmene er ikke ansvarlige overfor velgerne, men svarer kun til eierne.

• Foretaksmodellen krever at både de lokale og de regionale helseforetakene følger regnskapsloven. Det betyr blant annet at drift og investering er i samme budsjett.

• Hvis sykehusene trenger nye bygg eller nytt utstyr, må de stille med egenkapital for å kunne søke om lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne egenkapitalen må sykehusene bygge opp gjennom å drive pasientbehandling med økonomisk overskudd.

• Det er derfor man ofte ser at sykehus forsøker å effektivisere pasientbehandlingen eller kutter i pasienttilbudet i årene før de skal gjøre store investeringer i nye sykehusbygg.

• Forsvarerne av helseforetaksmodellen peker på at reformen har gitt bedre kontroll på utgiftene til sykehusene.

Kilde: Senterpartiet/NTB