JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil kutt i studiegjeld føre til at flere flytter til distriktene?

Ap vurderer studiegjeld-kutt til flere, for å få unge til å flytte til distriktene

Arbeiderpartiets distriktsutvalg vurderer å gi flere muligheten til å slette studiegjeld.
I dag får du kutt i studiegjelda hvis du bor og arbeider i blant annet Finnmark. Arbeiderpartiet vurderer nå å utvide ordningen til å gjelde flere steder.

I dag får du kutt i studiegjelda hvis du bor og arbeider i blant annet Finnmark. Arbeiderpartiet vurderer nå å utvide ordningen til å gjelde flere steder.

Erlend Angelo (illustrasjonsfoto)

I dag kan du få slettet 10 prosent av ditt opprinnelige lån, hvis du bor og arbeider i Finnmark eller i Troms-Kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy.

Nå vurderer Arbeiderpartiet om ordningen bør gjelde flere steder i Distrikts-Norge.

– Vi vil vurdere å utvide dette fradraget til flere steder i landet, der det er vanskelig å få unge mennesker i etableringsfasen til å bosette seg, sier Cecilie Agnalt, som leder Aps distriktsutvalg.

Utvalget som er satt til å utvikle ny distriktspolitikk for Ap, har nemlig sett spesielt på hva som skal til for at flere unge mennesker skal ville bo i distriktene.

Markus Keller har vært midlertidig ansatt i ti år

Tapte distriktene

Arbeiderpartiet satte ned distriktsutvalget etter det nedslående valgresultatet i fjor høst.

Distriktspartiet Sp var det partiet som hentet flest velgere fra Ap. Mer enn hver femte Sp-velger kom fra Arbeiderpartiet, viser velgerundersøkelsen fra stortingsvalget 2017.

Da 10.000 partimedlemmer ga Ap-ledelsen sin dom over valgkampen, var utydelig distriktspolitikk en av enkeltårsakene medlemmene trakk fram.

– Mange kjenner på en avmaktsfølelse som vi er nødt til å ta på alvor, sier Agnalt.

Derfor skal distriktsutvalget utarbeide forslag til ny politikk inn mot kommunevalget i 2019 og til partiprogrammet Ap skal gå til valg på i 2021. Målet er få reist rundt så mye som mulig og lytte til folk.

– Vi har allerede vært i Finnmark, Nordland, Hedmark og om to uker drar vi til Sogn og Fjordane, forteller Agnalt.

Utvalget har medlemmer fra 11 av landets 18 fylker.

– Det er viktig for oss å være bredt forankret og at alle medlemmene tar med seg erfaringer fra sitt distrikt, sier Agnalt, som selv er fra Østfold.

Arbeidsgiverne frykter for de minste butikkene i distriktene

Vil lokke unge til utkanten

Flere flyttet til sentrale strøk i 2017 enn året før, og de minst sentrale kommunene hadde størst flyttetap, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

En undersøkelse fra samme byrå i 2013, viste at seks av ti ble igjen på stedet der de valgte å studere.

Ap-utvalget har tro på at desentralisert utdanning kan lokke flere til å bo i utkanten.

– Noe av det vi vil legge til rette for, er mer kompetanseheving og videreutdanning i distriktene. Her finnes det mange ordninger i dag som vi ønsker å styrke, sier utvalgslederen.

I tillegg er altså gjeldsnedskriving et av de økonomiske virkemidler utvalget har på blokka.

– Dette handler om å fornye eksisterende ordninger, å gjøre dem aktuelle i vår tid, sier Agnalt og legger til:

– Selv om avstandene i Nord-Norge gjør at utfordringene der er helt spesielle, har vi også lignende utfordringer i andre deler av Distrikts-Norge.

Ikke alle lærlinger fikk samme rabatter som skoleelever og studenter. Det har Fredrik gjort noe med

– Stusselig

– Det er bra at Arbeiderpartiet nå ønsker å få egen distriktspolitikk, men dette forslaget vitner om litt stusselige ambisjoner for distriktene, sier Mathilde Tybring-Gjedde som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget for Høyre.

Hun mener Ap har misforstått om de tror god distriktspolitikk handler om å gi folk «særrettigheter».

– Det handler om å skape nye jobber, binde by og land sammen og skape bedre velferd der folk bor. Urbanisering er en trend i mange land, og vi motvirker ikke det med litt mindre studiegjeld, sier Høyre-politikeren og legger til:

– Jeg tror dessverre ikke at flere på min alder flytter til distriktene fordi de får noen tusenlapper mer å rutte med. Jeg tror de flytter til distriktene dersom det er spennende jobbmuligheter, sterke kompetansemiljøer, og gode barnehager og skoler.

Men også Tybring-Gjedde mener det er viktig å gi folk muligheten til å ta utdannelse uansett hvor de bor.

– Studiesentrene er et eksempel som bidrar sterkt til utdanning og kompetanseheving i distriktene. Godt samarbeid med universiteter og høyskoler gjør det mulig for de som vil bli lærer eller sykepleier kan gjøre dette der de bor, uten å måtte flytte ute.

– Ukritisk av Ap

Leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), gir også forslaget stryk.

– Å slette studiegjeld må ikke bli en regel, men gjøres som særlige unntak, sier Steffensen til Dagsavisen.

Men heller ikke de blå har vært helt fremmed for å utvide ordningen.

Nytt av året er at lærerstudenter kan få dekket inntil halvparten av studielånet. Mest penger får de som tar lærerutdanning for 1. til 7. trinn og de som tar lærerjobb i Nord-Norge.

– Men dette gjøres som unntakstilfelle siden vi ser at vi trenger flere lærere, og ikke som Ap som ukritisk vil bruke det som et distriktsredskap for å bremse velgerflukten til Sp, sier komitelederen.

– Det viktigste for å få folk til å bosette seg i distriktene, er uansett at det finnes jobber i distriktene, og det betyr først og fremst kraftfull satsing på infrastruktur og redusert beskatning av næringslivet, mener Steffensen.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Annonse
Annonse