JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeiderbevegelsens kamp for stemmeretten

For 200 år siden fikk Norge sin grunnlov, men ikke reelt demokrati. Da allmenn stemmerett for menn ble innført i Norge i 1898, var arbeiderbevegelsen den viktigste pådriveren.



16.05.2014
12:00
16.05.2014 13:55

stig@lomedia.no

– Når kravet om spesielle kvalifikasjoner var brutt for menn i 1898, var veien fram til 1913 og allmenn stemmerett for kvinner mye lettere, forteller historiker Finn Olstad.

Er det da grunnlag for å hevde at det var arbeiderbevegelsen som kjempet gjennom den allmenne stemmeretten? «Ja, langt på vei», er svaret fra et knippe historikere og samfunnsforskere.

Thrane-bevegelsen

Da Marcus Thrane stiftet sin bevegelse i desember 1848, sto kravene om reformer og spesielt kampen for allmenn stemmerett for menn øverst på agendaen. Kravet var radikalt, men ikke nytt. Spørsmålet var aktualisert i kjølvannet av den tredje franske revolusjon i februar 1848, hvorpå Frankrike innførte stemmerett for alle menn. Danmark fulgte opp året etter. Også Tyskland, Storbritannia og USA innførte allmenn stemmerett for menn flere tiår før Norge.

Thrane mente det var et stort gap mellom Grunnlovens proklamerte frihet og en manglende demokratisk praksis i Norge på 1800-tallet. Når Thrane og hans arbeiderforeninger ble slått så hardt ned på av det norske rettsapparatet, var det på grunn av bevegelsens kamp for demokrati, ifølge historiker Mona Ringvej. Revolusjonære vinder ute i Europa bidro til borgerskapets redsel for arbeiderforeninger av Thranes type. De måtte stoppes for enhver pris. Thrane og flere med ham ble da også dømt i Høyesterett, men som Ringvej sier i sin helt ferske bok, Marcus Thrane. Forbrytelse og straff, ble ingen forbrytelser nevnt i dommen. Paragrafer nevnes, som «angreb paa Staten», men dommen peker ikke på noen kriminelle handlinger.

Arbeider-Foreningerne ble karakterisert som forbryterske, men ifølge Ringvej kan deres virksomhet vel så gjerne ha vært et underkjent kapittel i historien om det norske demokratiets utvikling. Det gjaldt vanlige folks ønsker om å slutte seg til det politiske fellesskapet som den norske staten etter 1814 skulle representere. Med til historien hører at Thrane-bevegelsen i løpet av tre år fikk minst 30 000 medlemmer og 400 foreninger. Det var et oppsiktsvekkende stort antall på den tiden, og omtrent like mange som stemte ved stortingsvalget i 1850.

Hvordan samfunnet skulle håndtere en slik mengde søknader om aktiv deltakelse i samfunnet kom altså fem år etter: Hele bevegelsen ble knust, og det tok nærmere 50 år før menn fikk allmenn stemmerett og ytterligere 15 år før kvinnene ble inkludert. Ringvej påpeker at den 72 sider lange dommen fra Høyesterett er blitt brukt som en av de viktigste kildene til Arbeider-Foreningernes historie. «Men det står ingenting der om at foreningene opprettet sparekasser, sykekasser, drev lese-, skrive- og regnekurs, allmuebibliotek, sangforeninger og foredragsvirksomhet. Mye av arbeidet var opplysningsarbeid som skulle gjøre medlemmene rustet til å bruke stemmeretten...», skriver hun i boka.

Thrane var en sosialist for sin tid, men neppe revolusjonær i den forstand at han ville omstyrte samfunnet med vold. Han var mere inspirert av de engelske chartistene, som henvendte seg til parlamentet med underskriftskampanjer for politiske reformer.

Stemmerettens vugge

Det skulle gå flere tiår før arbeidsfolk igjen lot høre fra seg på organisert vis. I 1872 ble Oslo Typografiske Forening etablert, og etter hvert kom mange flere. Ingen av forslagene på Stortinget om stemmerettsutvidelse før 1886 gikk inn for allmenn stemmerett for menn. Denne retten skulle stadig gjelde for de utvalgte, selv om utvalget etter hvert ble bredere. Johan Sverdrups (V) holdning var at stemmeretten skulle utvides «så langt forholdene tillot det».

På denne tiden var det en inntektsgrense for å kunne stemme, som gjorde at de fleste arbeidere falt utenfor. Kjernegrupper for Venstre, som sakførere, lærere og funksjonærer, kom imidlertid med. I 1890 hadde rundt 13 prosent av arbeiderne rett til å stemme.

I 1870- og 80-årene ble arbeidersamfunnene sentrale plasser for politisk kamp, særlig da mellom Venstre-folk og folk som var knyttet til den voksende arbeiderbevegelsen. Aksel Zachariassen, som har skrevet historien, framholder Arbeidersamfunnet som «stemmerettens vugge». Kravet om allmenn stemmerett ble en fast post på landsarbeidermøtene, som ble arrangert fra 1880 og samlet utsendinger fra de forskjellige arbeidersamfunnene. Skomaker Anders Larsen Skaarers uttalelse på det første møtet i Kristiania i 1880 kunne stå som motto: «Full rett som menneske, full stemmerett!». På et møte i 1891 framholdt innlederen, arbeider Edvard Olsen, at kravene og kampen nå samlet seg om en enkelt sak, nemlig allmenn stemmerett. Det gikk ikke lenger an at arbeideren ble betraktet som utlending i sitt eget fedreland.

Kjempet fram fra utsiden

Høsten 1884 ble det dannet en ny organisasjon som skulle representere de «virkelige» arbeiderne, Det norske Arbeiderforbund. Den umiddelbare foranledningen var en streik ved Akers mek. Verksted, og den nye organisasjonen satte i gang med økonomisk streikestøtte. Men det var stemmerettskampen som sto i forgrunnen og som var forbundets hensikt, hevder historiker Finn Olstad. Uten stemmerett hadde man ingen innflytelse. Derfor måtte man slutte seg sammen og danne et arbeiderforbund.

Politikk var i utgangspunktet strengt forbudt i arbeidersamfunnene, ifølge historiker Einar A. Terjesen ved Arbeiderbevegelsens arkiv, men han legger til: «I 1880-årene ble mange av dem politisert og erobret av Venstre, som i 1890-årene igjen mistet kontrollen til sosialdemokratene» (Arbeiderbevegelsens arkivs årbok for 1991). Arbeidernes direkte innflytelse økte, og arbeidersamfunnene ble viktige foredrags- og diskusjonsfora. Delaktighet i «de borgerlige rettigheter», først og fremst stemmeretten, sto sentralt og dette skulle skje ved å øve press på Venstre. Agitasjonen for allmenn stemmerett kom til å følge den sosialdemokratiske bevegelsen i gjennombruddstiden fra midten av 1880-årene og fram til stemmeretten var innført for menn og senere for kvinner. Selv om de var få, var sosialistene og deres innflytelse noe Venstre måtte ta hensyn til, ifølge Finn Olstad.

— Det er helt klart at det var arbeiderbevegelsen som kjempet fram stemmeretten. Arbeiderpartiet var i 1887 mer et stemmerettsparti enn et sosialistisk parti, mener Terjesen, som legger til at Det norske Arbeiderparti rett og slett ble dannet som et stemmerettsparti.

— Man måtte ha stemmerett for å få makt, sier han til LO-Aktuelt.

Arbeiderpartiet hadde ingen på Stortinget, dermed måtte de kjempe fram stemmeretten fra utsiden.

Press fra kvinnebevegelsen

Venstre vedtok «almindelig stemmerett» i 1891, og Terjesen skriver: «Stemmerettskravet var nødvendig for å vinne arbeidervelgerne, men måtte balanseres mot bonde- og borgerinteressene». Dette er filosof Hans Ebbing i Bergen helt enig i. Han påpeker at Venstre-bevegelsen var tidig ute, med Johan Castberg og «Arbeidervennene», som igjen var inspirert av det som foregikk i Tyskland.

— Bismarck var en kynisk maktpolitiker, men så styrken i arbeiderbevegelsens kamp, og etablerte dermed et visst samarbeid mellom fagbevegelse, arbeidskjøpere og stat.

Ebbing mener det er helt åpenbart at arbeiderbevegelsen med sitt klassekamp-perspektiv la press på Venstre for å få fortgang i sakene, og at det sånn sett er grunnlag for å hevde at en framvoksende arbeiderbevegelse presset fram allmenn stemmerett.

Førstelektor i filosofi, Arne Overrein, sier til LO-Aktuelt at Arbeiderpartiet hadde stemmerett på programmet fra første stund. De andre partiene så at arbeiderbevegelsen begynte å organisere og forsto hvilket maktpotensiale som lå i det.

— Uten disse sosiale bevegelsene i samfunnet ville det tatt lengre tid å innføre stemmeretten, påpeker han.

Men presset kom også fra kvinnebevegelsen, påpeker Hans Ebbing.

— De borgerlige kvinnene ville ha likestilling med sine menn, sier han til LO-Aktuelt.

Einar A. Terjesen sier at Venstre la ned stemmerettskampen etter 1898, mens den borgerlige kvinnebevegelsen kjempet videre fram mot 1913, samtidig som arbeiderbevegelsens kvinner tok opp tråden da deres bevegelse ble etablert rundt århundreskiftet.

Arbeiderpartiet mot Venstre

På 1890-tallet var det skarp konkurranse om arbeidervelgerne mellom Arbeiderpartiet og Venstre. I 1893 startet Venstre en kampanje for å verve medlemmer fra fagbevegelsen. Resultatet ble mellom 25 og 30 kollektivt tilsluttede fagforeninger, omtrent like mange som Arbeiderpartiet. Ifølge Terjesen var det største politiske stridstemaet mellom liberalere og sosialdemokrater strategien og taktikken for å få gjennomført allmenn stemmerett. Mens allmenn stemmerett for både kvinner og menn var et fundamentalt krav for sosialdemokratene, prioriterte liberale foreninger stemmerett for menn. Sosialdemokratene i Kristiania sto fra 1886 i spissen for demonstrasjonstog for stemmeretten på 17. mai. Venstre var med, men arrangerte fra 1892 sine egne tog.

Viljen til å få igjennom allmenn stemmerett økte, og i 1893 ble tanken om streik som et pressmiddel drøftet på Arbeiderpartiets landsmøte. I en henvendelse til Stortinget på vegne av arbeidertoget 17. mai 1894 ble det truet med at norske arbeidere kunne sette i verk generalstreik over hele landet. Dette var ikke realistisk det året, men ble tatt fram igjen i 1897, da stemmerettsaken nærmet seg sitt klimaks. Om dette sier Terjesen:

— Spørsmålet om generalstreik kom aldri lenger enn til diskusjonsstadiet. Til det var arbeiderbevegelsen alt for svak.

Og det er riktig, Ap fikk aldri nok stemmer til å få inn noen representant på Stortinget før i 1903, da de kom inn med tre mann fra Nord-Norge. I 1897 støttet Arbeiderpartiet, blant annet i Kristiania, liberale kandidater ut fra utsikten til å få vedtatt en utvidelse av stemmeretten. Ved flere valg fikk Ap færre stemmer enn det hadde medlemmer.

Kilder:

Finn Olstad: Det farlige demokratiet

Mona Ringvej: Marcus Thrane. Forbrytelse og straff

Einar A. Terjesen: «Arbeiderhistorie 91», i Arbeiderbevegelsens årbok 1991.

Viktige årstall

1814: Norge fikk egen grunnlov, med utøvende, lovgivende og dømmende makt. Vi ble en selvstendig stat, med visse forbehold.

1837: Formannskapslovene kom, altså lover om kommunalt sjølstyre.

1848-51: Thrane-bevegelsen med sine 30 000 medlemmer, 400 foreninger og krav om allmenn stemmerett.

1869: Innføring av årlige storting.

1884: Gjennombrudd for å innføre parlamentarismen i Norge.

1884: Den første valgreform ble vedtatt. Kriteriet om å være i besittelse av eiendom ble beholdt, men det ble også gitt stemmerett til personer over et visst inntektsnivå.

1884: Venstre ble formelt dannet i januar og Høyre i august.

1887: Arbeiderpartiet ble etablert i Arendal.

1896: Allmenn stemmerett for menn ved kommunevalg.

1898: Allmenn stemmerett for menn.

1913: Allmenn stemmerett for kvinner.

Arbeiderpartiet ble dannet mer som et stemmerettsparti enn som et
sosialistisk parti.

Einar A. Terjesen, historiker

Norge i 1814: Selvstendig, ikke demokratisk

Norge ble en nasjonalstat i 1814, men landet fikk ikke demokrati over natta. Tvert imot ville eliten holde demokratiet nede.

Det forteller historiker Mona Ringvej. Stemmeretten i 1814 var for eliten: embetsmenn, borgerskapet i byene og en del bønder. Noen arbeidere hadde stemmerett i kraft av å være huseiere. Stemmeretten var for de på toppen i sin stand. Man måtte sverge til grunnloven for å få stemme, og mange hadde lang reise for i praksis å kunne få stemt.

Ved valgene mellom 1859 og 1882 ble andelen stemmerettskvalifiserte regnet ut til rundt 7,5 prosent av befolkningen, noe som tilsvarer omtrent 30 prosent av alle menn over 25 år, som var stemmerettsalderen den gang.

Grunnloven av 1814 ga Norge en valgt nasjonalforsamling og lovfestede rettigheter. «Men ble det dermed et demokrati, slik vi kan lese på Stortingets nettsted: 'Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, gikk vi fra enevelde til demokrati'? Å hevde dette er historisk uinformert, naivt og dermed også farlig. Hvordan kan vi anerkjenne manglene ved vårt demokrati i dag og forhåpentligvis reparere det, om vi ikke engang er klar over det demokratiske underskuddet under eliteregimet på 1800-tallet?». Det spør historiker Finn Olstad i sin relativt ferske bok Det farlige demokratiet.

Olstad mener likevel det er grunn til å feire 1814, da Norge ble en selvstendig stat, med «visse reservasjoner». Utenrikspolitisk var vi under Sverige, med svenske embetsmenn og vi hadde felles konge («svenskekongen»).

I 1905 ble Norge en selvstendig nasjon, men ingenting varer evig. På et historiekurs på Sørmarka nylig, i regi av AOF, trakk historikeren selv fram EØS-avtalen som et uttrykk for at mye bestemmes fra Brussel, og at selvstendigheten er truet.

I en samtale med LO-Aktuelt sier også Arne Overrein, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Tromsø, at det vi har å feire ved årets 200-årsjubileum er Norge som selvstendig stat med en for den tid radikal forfatning. Han understreker at vi var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, men mener den svensk-norske unionens makt over Norge var atskillig mindre enn dagens EU, som gjennom EØS-avtalen «griper massivt inn i indre norske forhold».

Ifølge Europautredningen fra 2012 har Norge bundet seg til å overta politikk og regler fra EU over et svært bredt felt, uten å være medlem og uten stemmerett. Det reiser demokratiske problemer.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
16.05.2014
12:00
16.05.2014 13:55



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Colourbox

Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret

Brian Cliff Olguin

Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

privat

Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

Line Mette Finnøy

Linn en av mange som har mistet jobben: – Jeg føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

stortinget.no

Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Martin Guttormsen Slørdal

Stadig større SV-motstand i Senterpartiet

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt  strekninger på Østlandet ut på anbud.

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt strekninger på Østlandet ut på anbud.

Morten Hansen

Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget. Se lista

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Jan Erik Østlie og Høyre

Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Jan-Erik Østlie

Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han


Flere saker