NTB

Siden reglene trådte i kraft i 2022, har kun tre saker om lønnstyveri endt med domfellelse, ifølge en ny gjennomgang.

Avisa har hentet inn tall fra politidistriktene her i landet.

Fra 1. januar 2022 har 383 tilfeller av lønnstyveri blitt anmeldt. Av dem er 291 saker henlagt – noe som utgjør en andel på drøyt 75 prosent.

I Oslo er 175 saker anmeldt, og 136 er så langt henlagt.

Steffen Bjørkavåg Olsen, som er fagansvarlig for arbeidslivskriminalitet i El og IT Forbundet, mener disse sakene i dag taper i prioriteringene.

– Det er jo litt flaut at Oslo, som har så mange anmeldelser og er så stort, ikke klarer å levere et par saker om lønnstyveri per år. Vi i fagbevegelsen hjelper til med dokumentasjon, men det hjelper ikke når det bare henlegges, sier han.

Politiadvokat Benedicte Malling i Oslo politidistrikt opplyser til avisa at hun ikke kan vurdere behandlingen av enkeltsaker, men sier på generelt grunnlag at henleggelse på grunn av manglende kapasitet skjer fordi politiet må prioritere andre og viktigere saker på det tidspunktet henleggelsen skjer, typisk alvorlige voldssaker.

– Noen saker blir også henlagt på ikke-rimelig grunn, og da har saken gjerne et sivilrettslig preg, og det er en pågående tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, skriver hun i en epost.

Lønnstyveri er en form for arbeidslivskriminalitet som innebærer at en arbeidsgiver bevisst misligholder sin plikt til å utbetale lønn, feriepenger eller andre godtgjørelser som en arbeidstaker har krav på.

Lønnstyveri omtales i straffeloven paragraf 395 og 396. Alminnelig lønnstyveri kan straffes med bot eller fengsel inntil to år, mens grovt lønnstyveri kan gi inntil seks års fengsel.