NTB

Arbeidsmarkedet har vært i mer eller mindre kontinuerlig bedring siden ledighetstoppen i april i fjor, slår NHO fast i rapporten Økonomisk overblikk for tredje kvartal.

Ved utgangen av september i år var det registrert snaut 68.000 helt ledige arbeidssøkere, tilsvarende 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Det er kun 0,2 prosentenheter over nivået i september 2019, før koronapandemien, skriver NHO i rapporten.

– Vi er nesten der vi skal være, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til NTB.

Denne skaper debatt: Nesten 70.000 har vært ledige i mer enn ett år. Det er dobbelt så mange som under finanskrisen

To av tre gikk ledige lenge

Fremover vil ledigheten fortsette å falle, forteller han.

Antallet registrerte ledige og på ordinære arbeidsmarkedstiltak lå i snitt på 5,4 prosent av arbeidsstyrken i 2020.

I år vil den i gjennomsnitt havne på 3,7 prosent, anslår NHO. I 2022 vil den synke til 2,6 prosent, mens den i 2023 vil være nede på 2,4 prosent.

– Vi har gjort unna brorparten av nedgangen i ledigheten, og det har gått raskere enn vi så for oss, sier Dørum.

Han ser likevel noen mørke skyer i horisonten. Av de helt arbeidsledige, hadde nesten to av tre gått ledige i mer enn et halvt år, skriver NHO i rapporten.

– Det er betegnende at nivået på korttidsledige er lavere enn før krisen, mens nivået på langtidsledige er høyere. Det kan reflektere en mismatch i arbeidsmarkedet, sier Dørum.

Podkast: Tord (22) er på vei inn i bransjen som «alle» vil bli kvitt

Mangel på arbeidskraft

Samtidig som ledigheten fortsatt er høyere enn et antatt normalnivå, er også mangelen på arbeidskraft økende.

Antall ubesatte stillinger er rekordhøyt, og andelen bedrifter som mangler kvalifisert arbeidskraft, er den høyeste på 13 år, skriver NHO i rapporten.

Dørum kaller det en «ketsjupeffekt».

– I Norge og i verden rundt oss har økonomien ramlet dypt, før den ganske raskt kom tilbake igjen. Det har gitt pressproblemer flere steder, sier Dørum.

Mye delt: 135.000 er lavtlønte i varehandelen. Seks grep skal heve lønna

Kan dempe oppsvinget i økonomien

I tillegg har mange av dem som mistet jobben under pandemien, enten forsvunnet helt ut av arbeidsmarkedet, gått tilbake til skolebenken eller fått seg jobb et annet sted, forklarer Dørum.

Ikke minst har innreiserestriksjonene gjort det vanskelig å få tak i utenlandsk arbeidskraft.

– Knapphet på arbeidskraft kan dempe kraften i oppsvinget vi ser i økonomien, men vårt hovedsyn er likevel at tiden vil komme oss til hjelp, og at pressproblemene vil avta etter hvert, sier Dørum.

Aktuelt: Mangelen på fagarbeidere har blitt så stor at det kan true det grønne skiftet, advarer fylkesordføreren