Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Regjeringa vil nå løse opp i en mangeårig floke i a-krimsamarbeidet. Hvordan politiet skal bistå i det daglige på a-krimsenterne har det fra første dag vært satt et store spørsmålstegn ved. Nå kan i alle fall en del av denne floken bli løst.

A-krimsamarbeidet startet med at Nav, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Politiet skulle være likeverdige parter som sammen skulle bekjempe de kriminelle i arbeidslivet.

Men allerede da det første a-krimsenteret i Stavanger i 2014 ble opprettet, ble det stilt spørsmål ved om politiet hadde lov til å delta på de felles aksjonene.

I 2020 svarte en utredning på spørsmålet. Den slo fast at politiet ikke hadde lov til å være med på a-krimsenternes aksjoner med mindre det forelå mistanke om at det foregikk noe kriminelt på stedet.

Kolleger på a-krimsenterne ble vitne til at politiet ble stående utenfor mens de andre kontrolletatene gikk til aksjon mot kriminelle.

Plikt til å bistå

Nå foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet å endre loven slik at politiet skal ha plikt til å bistå Arbeidstilsynet hvis tilsynet blir nektet å utføre sitt arbeid.

Dette er ett av seks forslag regjeringen nå sender ut på høring i en stor pakke som skal utvide Arbeidstilsynets verktøykasse i kampen mot kriminelle i arbeidslivet.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna vil gi Arbeidstilsynet flere verktøy i verktøykassa for å bekjempe de kriminelle i arbeidslivet.

Jan-Erik Østlie

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier i en pressemelding at i dag er noen deler av arbeidslivet utsatt for arbeidslivskriminalitet.

– Dette gir konsekvenser både for de seriøse bedriftene, for arbeidstakere, og for samfunnet. Derfor må vi gjøre det vanskeligere for useriøse aktører. Med våre nye forslag vil det bli vanskeligere å unndra seg tilsyn, sier Brenna.

Politiet må stå utenfor når tilsynene er på a-krimkontroll

Timeregistrering

Brenna foreslår også at Arbeidstilsynet skal kunne kreve opplysninger fra «tredje part» hvis tilsynet har problemer med å få ut korrekt informasjon fra arbeidsgiver.

Hvis for eksempel en arbeidsgiver sender fiktive timelister til Arbeidstilsynet for å dokumentere de ansattes arbeidstid, kan tilsynet hente opplysninger hos andre.

Tilsynet skal da kunne gå til de som styrer adgangskontrollen å hente ut data fra systemet. I systemet vil det være data som dokumenterer når de ulike arbeidstakerne har vært registrert inn og ut.

Med slik informasjon vil det bli mulig å sjekke om timelistene som arbeidsgiveren sender inn er falske, og om arbeidstakerne har vært på jobben lenger enn det loven gir adgang for.

Nektes adgang

Hvis en arbeidsgiver nekter å åpne for Arbeidstilsynet, er tilsynets inspektører i dag ganske maktesløse.

Regjeringen foreslår nå å gi tilsynet rett til å gi overtredelsesgebyr til de virksomhetene som ikke gir adgang for inspektørene.

Fra 1. juli kan Arbeidstilsynet gi slike gebyr opp til 6,2 millioner kroner.

Straffe privatpersoner

For mange kriminelle har gebyrer fra Arbeidstilsynet blitt sett på som en utgift til inntekts ervervelse, en kostnad som bare føres på utgiftssiden i regnskapet. Personene bak virksomheten har i stor grad gått skadesløse. Det er firmaet som har fått regninga.

Nå foreslår regjeringa at også personer som står bak virksomheten skal kunne ilegges overtredelsesgebyrer.

Dermed kan også hjernene bak kriminaliteten bli personlig ansvarlige når bedriften de styrer bryter loven. I dag må det en rettssak til for at de skal få straff.

Arbeidstilsynet er for dårlig rustet til å stanse a-krimlovbrudd, mener tillitsvalgte

Bevissikring

Før jul i 2022 fremmet SV et forslag i Stortinget med det de kalte en tillitsreform i Arbeidstilsynet. Forslaget ble enstemmig vedtatt, og to av forslagene som regjeringen fremmer er regjeringas svar på dette vedtaket.

Det ene forslaget er at Arbeidstilsynet skal ha rett til å hente inn opplysninger fra «tredje part». Et annet forslag er at regjeringa nå gir Arbeidstilsynet utvidet rett til å ta beslag i dokumenter fra firmaer som nekter å utlevere dokumentasjon. Dette kalles «bevissikring».

Det foreslås en omfattende prosedyre hvor det er retten som skal avgjøre om Arbeidstilsynet skal kunne forsegle arbeidssteder, transportmidler og eiendommer for å kunne sikre seg bevis mot kriminelle arbeidsgivere. Det skal også være mulig å sikre bevis i boliger.

Dette er typisk en oppgave der det er nødvendig å ha bistand fra politiet. Hvis det er nødvendig å sikre bevis i en bolig skal alltid politiet bistå.

Forenklet forelegg

Dersom du blir stoppet av politiet i en fartskontroll fordi du har kjørt for fort, vil politiet kunne gi deg et forenklet forelegg. Nå foreslår regjeringen en tilsvarende ordning for brudd på arbeidsmiljøloven.

Dersom Arbeidstilsynet i dag skal gi et overtredelsesgebyr må de følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler som er ganske omstendelige.

Regjeringen vil at Arbeidstilsynet ved enkle overtredelser skal kunne gi gebyr på stedet.

Et eksempel som blir trukket fram er brudd på reglene for HMS-kort. Innen byggebransjen og renhold er alle ansatte pliktige til å bære et ID-kort som forteller hvem de er og hvem de jobber for. Dette skal bæres synlig og vises fram når tilsynet kommer.

Arbeidstilsynets har de siste årene økt antall overtredelsesgebyrer for brudd på HMS-kortreglene betraktelig. De har også innført standardsatser for de som mangler gyldige kort.

For en inspektør på en byggeplass vil det også være enkelt med et oppslag på nettet å fastslå om et HMS-kort er gyldig eller ikke.

Derfor mener regjeringa det vil være effektivt å gi Arbeidstilsynet en slik tillatelse uten at det bryter med rettssikkerheten.

Mer enn 4000 er ansatt i bedrifter drevet av kriminelle, viser a-krimsenterets årsrapport

Seriøse utkonkurreres

Regjeringen understreker at disse tiltakene først og fremst skal virke overfor den mest useriøse delen av arbeidslivet. Her kan dagens virkemiddelapparat komme til kort.

«Det kan for eksempel dreie seg om arbeidsgivere som fortsetter driften i strid med stansingsvedtak, som nekter å gi nødvendige opplysninger eller som bevisst gir uriktige opplysninger. Selv om dette dreier seg om et – relativt sett – fåtall av tilfeller og virksomheter, er det ikke tvil om at de kan gjøre stor skade, både overfor de arbeidstakerne som direkte berøres og for arbeidslivet som sådan, for eksempel ved at seriøse virksomheter utkonkurreres», heter det i høringsnotatet.

Det pleier vanligvis å være tre måneders høringsfrist på slike høringer. I så fall er fristen 1. oktober for de som ønsker å uttale seg om saken.