Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Disse kriminelle aktørene har registrert over 4000 ansatte. I tillegg kommer svart omsetning, og arbeidstakere som ikke er registrert i de offentlige registrene.

I en pressemelding, i forbindelse med publiseringen av årsrapporten, skriver regjeringen: «På grunn av koronapandemien har det ikke vært mulig å gjennomføre så mange kontroller og aksjoner som tidligere. Likevel har 2020 vært preget av godt samarbeid mellom etatene og målrettet arbeid mot sentrale trusselaktører så langt dette har vært mulig.»

Nedprioriterte oppgaver

A-krimsenterne bekrefter i rapporten at koronapandemien har lagt begrensninger på kontrollvirksomheten, ved at det ikke har vært mulig å reise så mye ut og kontrollere. I tillegg til dette, har også de ansatte ved a-krimsenterne blitt overført til andre oppgaver, og a-krimsentere har fått egne korona-relaterte oppgaver som har ført til nedprioritering av de opprinnelige gjøremålene.

På toppen av dette har to store problemer stått i veien for best mulig drift. I fjor høst kom rapporten fra Økokrim, som viste til at politiet har drevet ulovlig når de har støttet sine kolleger ved a-krimsenterne under kontroller. Politiet hadde ikke hjemmel til å bistå ved en del kontroller. Dette førte til at politiet her trappet kraftig ned på sin aktivitet.

Alle a-krimsenterne rapporterer også at det er et problem at etatene som jobber sammen på a-krimsenterne, ikke får lov til å dele, lagre og sette sammen informasjon. Det finnes heller ikke støttesystemer som gjør det mulig å samarbeide: «Det gjør samarbeidet ineffektivt og slitsomt. Det medfører bl.a. tunge og uhensiktsmessige arbeidsprosesser og at altfor mye tid brukes på å vurdere om noe kan deles eller lagres.»

Mye lest: Fagbevegelsen kritiske til regjeringas satsing mot arbeidslivskriminalitet: – Silkemyke mot de kriminelle

– Det er skremmende

Statssekretær Vegard Einan (H), i Arbeids- og sosialdepartementet, slår likevel fast at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet er godt.

– Hva synes du om at aktive arbeidslivskriminelle har en hvit omsetning på 1,7 milliarder kroner?

– Det er skremmende, men at vi kjenner tallet, er også en effekt av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Uten dette arbeidet hadde vi ikke fått kjennskap til det. Nå er jobben å gjøre noe med det, at vi klarer å følge opp. Vi har ikke nådd målet med bare å avdekke, sier Einan til FriFagbevegelse.

(Saken fortsetter under bildet)

Nanna Aanes Wolden

Einan understreker at 2020 har vært et svært spesielt år, og han tror at en i 2021 kommer til å oppnå enda bedre resultater. Han vil også framheve at politiet og påtalemakta har tatt tak i flere saker. Einan tror at denne innsatsen kommer til å bli enda bedre neste år.

Statssekretæren vil også framheve samarbeidet med fagbevegelsen og Fair Play som har kommet med mange nyttige innspill.

Mye delt: Røe Isaksen må svare på hvorfor Arbeidstilsynet hemmeligholder lønna i a-krimbedrifter

Lovforslag på trappene

Når det gjelder problemene knyttet til informasjonsutveksling, så viser han til at justisdepartementet kommer til å legge fram et lovforslag i løpet av våren som kommer til å løse disse problemene.

Det er til sammen sju a-krimsentere i Norge. Ved disse sentrene jobber Nav, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og politiet sammen. A-krimsenterne har vært øverst på regjeringas skryteliste over tiltakene mot arbeidslivskriminalitet.

De fire etatene har fått ulike oppgaver i forbindelse med koronapandemien. Nav og Skatteetaten har hatt ansvaret for ulike kompensasjonsordninger, men kontrollen av disse har delvis blitt lagt til a-krimsenterne. Da antall søknader om dagpenger eksploderte satte Nav alle sine medarbeidere ved a-krimsenterne i arbeid med å behandle slike søknader, og i november 2020 fikk Arbeidstilsynet i oppdrag å bidra til kontroll av smittevernet i arbeidslivet.

I tillegg til dette har alle etatene hatt hjemmekontor. Smittevernet har lagt sterke begrensninger på kontroll ute på arbeidsplassene. Dette har gjort at alle etatene har endret sine planer for dette året.

I tillegg til de fire etatene som er ved alle a-krimsenterne samarbeider de med andre offentlige etater i arbeidet. Statens vegvesen, El-tilsynet, bygningsmyndigheter, brannvesenet, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet har vært involvert i kontroller.

Fikk du med deg denne? Adam varsla om storsvindel: – Jeg følte meg litt som Batman

Uklart antall

En av de viktigste målsettingene med a-krimsamarbeidet er at «sentrale trusselaktører har fått sin kapasitet og intensjon betydelig redusert.»

Sentrale trusselaktører er den aktørgruppen innenfor a-krim som kan forårsake mest skade i samfunnet. Disse har stor evne til å organisere kriminalitet og maksimere sin profitt, som igjen kan brukes til å finansiere annen kriminalitet.

I rapporten opereres det med ulike tall på hvor mange de er. Det er Skatteetaten som opererer med 144 sentrale trusselaktører, og de omsetter for 1,7 milliarder kroner og har over 4000 ansatte, som er gjengitt i rapporten. A-krimsenterne oppgir at de har identifisert 96 ny sentrale trusselaktører med sine nettverk. Det er 307 personer som er knyttet til disse nettverkene, og til sammen er det 225 bedrifter som er drevet av disse kriminelle.

Denne skaper debatt: Nå henger Norge etter Qatar på å straffe arbeidsgivere for lønnstyveri: – Flaut, mener LO

Nektes å sette sammen data

A-krimsamarbeidet har også klart å redusere virksomheten til 61 bedrifter. Samtidig kan de observere at det har vært økning i den hvite virksomheten 60 til virksomheter drevet av kriminelle.

Flere av a-krimsenterne melder at de har identifisert flere sentrale trusselaktører enn de har rettet innsatsen mot. A-krimsenterne mener at en viktig grunn til at de ikke har klart å få tatt disse kriminelle, er at lovverket nekter dem å sette sammen data og følge enkeltaktører på tvers av etatene.

A-krimsenterne tror at det på sikt kommer til å bli en vekst i a-krim som følge av de økonomiske nedgangstidene etter koronapandemien. Arbeidsledigheten har økt i mange europeiske land, og det gjør det lettere for kriminelle å rekruttere arbeidskraft.