Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

I forrige uke lanserte Forandringsfabrikken en rapport som viste at så mye som sju av ti barn ikke får være med å bestemme hvordan samværene med foreldrene skal være.

Mer om rapporten: Syv av ti barn får ikke bestemme hvordan samværet med foreldrene skal være

I rapporten har 100 barn blitt spurt hvordan de mener samvær i barnevernet må bestemmes for at det skal bli riktig for dem. Barna er mellom sju og 18 år, og gjennomsnittsalderen er 13.

Lederen for Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) er kritisk til metoden og etterlyser et bredere utvalg i rapporten.

– Når man lager en rapport og kaller det hovedfunn, gir det en pekepinn på at funnene representerer alle barn. Det synes ikke vi at rapporten gjør, sier Merethe Løland i OBF.

Hun mener rapporten ikke spesifiserer hvilke barn det er snakk om. Det eneste som informeres om er at nesten alle deltakerne har hatt samvær med én eller begge biologiske foreldre, og at nesten alle har hatt samvær med tilsyn.

– Det at Forandringsfabrikken nesten bare har snakket med dem som har hatt tilsyn, indikerer at det er snakk om noe alvorlig, som for eksempel vold og overgrep. Da er det dumt å gi mottakeren av rapporten et inntrykk av at rapporten representerer alle barn under offentlig omsorg.

• Les også: Barnevernsleder Jakob ventet med å adoptere fostersønnen til han var 18 år: – Vi slapp å bli anklaget for å være «jækla fosterforeldre som tar ungen»

Forandringsfabrikken: – Stort nok tall

På spørsmål om hvordan Forandringsfabrikken forklarer at de nesten bare har spurt barn som har hatt samvær med tilsyn, svarer fabrikkleder Marit Sanner:

– Barna i undersøkelsen ble invitert til å delta i samarbeid med barnevernstjenester rundt i landet. Tjenestene ble bedt om å invitere barn i aldersgruppen seks til 18 år som bor eller har bodd i fosterhjem. Om de hadde hatt samvær med tilsyn var ikke noe tema fra vår side.

Videre sier Sanner at undersøkelsen løfter fram det 100 barn mener er viktige råd til Norge om samvær. 100 er et stort nok tall til å snakke om hovedfunn, mener hun.

– Til undersøkelser gjøres alltid et utvalg barn. Sammenlignet med kvalitativ forskning, som dette kan sammenlignes med, er ikke dette et lite tall.

Sanner svarer også på hvilken type informasjon barna fikk i forkant av undersøkelsen og hvordan de ble plukket ut. Les mer om det i faktaboksene.

Marit Sanner, Fabrikkleder i Forandringsfabrikken, understreker at undersøkelsen legger vekt på barnas råd til barnevernet, ikke på forholdene i familien eller fosterfamilien.

Hanna Skotheim

Forvrengte sannheter

OBF og Løland er også kritiske til at det i rapporten ikke informeres om hvilken informasjon barna har fått på forhånd og hvordan de har blitt plukket ut. Hun undrer seg over om barna er blitt plukket ut ifra hvilke svar de har gitt.

Grunnen til mistanken er Forandringsfabrikkens lovforslag til Barnevernsloven som skulle utarbeides i 2016. De ville gi foreldre begrenset innsyn i det barnet fortalte til barnevernet ved å legge opplysningene i en egen lukket mappe. Nå mistenker Løland at rapporten er et forsøk på å endre loven igjen.

– Barn sier i rapporten at barnevernet vrir på det de sier. Likevel skal de fortelle, og dette ønsker Forandringsfabrikken at skal skrives ned og skjules for meg som forelder. Konsekvensen av det kan bli at mappa inneholder forvrengte sannheter om foreldre.

På spørsmål om Forandringsfabrikken med rapporten forsøker å endre barnevernloven, svarer Sanner:

– Undersøkelsen er, som alle undersøkelsene fra Forandringsfabrikken, gjennomført for å kunne sikre barn som gruppe sin rett til å uttale seg fritt. Her får barn i barnevernet det, slik FNs barnekonvensjon gir barn rett til. For å få en barnevernlov i Norge som oppleves trygg og nyttig for barn, trengs kunnskap fra barn. Stortingspolitikere og nasjonale myndigheter understreker også ofte betydningen av dette.

Lite balansert

Løland synes det kan virke som at undersøkelsen er styrt i en bestemt retning for å kunne begrense foreldres innsyn i saken.

– Det mener vi er et alvorlig brudd på vår rettssikkerhet.

– Men man kan også snu på det. Er dere kritiske til denne rapporten fordi svarene ikke passer inn hvordan dere som foreldre ønsker å ha det?

– Vi prøver ikke å si at barna i rapporten ikke finnes. Vi er veldig glade for at de får fortelle sin historie, men det er stor forskjell på å skulle komme med sitt budskap og å få endret loven så dramatisk at det går utover rettsprosessen med foreldre og familiene for øvrig. Noen barn skal få slippe samvær med sine foreldre, men det finnes også de som aldri skulle ha blitt flyttet hjemmefra. Den balansen opplever ikke vi at blir tatt på alvor av Forandringsfabrikken.

100 barn har blitt spurt. Her er rådene til deg som jobber i barnevernet

Føringer i spørsmålene

Lederen i OBF mener også spørsmålene som stilles i undersøkelsen kan være med på å legge føringer for hva barna svarer. Et av spørsmålene er hvordan barna tror det ville ha kjentes i kroppene deres, hvis de måtte flytte tilbake uten at de ville det.

– Hvor skal grensa gå for at barn skal få være med å bestemme? Selv om det føles ugreit å bli flyttet hjem, er ikke det nødvendigvis fasiten. Fokuset må heller rettes mot hva som kan gjøres for å reparere og bygge opp en relasjon uten fullstendig skjerming, sier Løland.

Sanner fra Forandringsfabrikken understreker at samlinger og intervjuer alltid starter med åpne spørsmål og opplyser om at de har brukt en semistrukturert intervjuguide.

– Et av rådene fra barna i undersøkelsen, var at de ikke må flyttes tilbake til familien når de selv ikke ønsker det. Et oppfølgingsspørsmål var dermed hvordan de tror det ville kjennes å bli flyttet hjem igjen hvis de ikke ville det.

«Bestemme» eller «medvirke»

Løland i OBF mener også det i spørsmålene legges til rette for hva barn og unge kan bestemme til tross for at retten til å bestemme ikke er en av de fire grunnleggende rettighetene i FNs barnekonvensjon.

– Når de får disse spørsmålene, kan det oppleves som at de har en rettighet de ikke får brukt, hvilket kan svekke tilliten til barnevernet ytterligere. Dermed kan funnene få motsatt effekt enn det Forandringsfabrikken ønsker, nemlig at barna ikke blir tryggere.

– I FNs konvensjon om barns rettigheter står det at barn skal få si sin mening. Er de ikke da med på å bestemme?

– Nei, de kan uttrykke det de mener, men så skal barnevernet ta en beslutning på bakgrunn av det.

Løland mener det hadde vært bedre hvis man i rapporten brukte ordet «medvirke» i stedet for «bestemme».

Sanner i Forandringsfabrikken forklarer dette med at mange barn i tidligere undersøkelser har svart at Norge ikke bør bruke ordet «medvirke» når barn skal involveres i beslutninger.

– Mange barn har svart at de ikke forstår hva ordet medvirkning betyr og at lovverk og retningslinjer må bruke ord som barn forstår. Barnekonvensjonen gir alle barn i Norge rett til å få informasjon, uttale seg trygt og fritt. Barn skal ikke bestemme, men deres uttalelser skal være med å bestemme.

Alvorlig krenkelse

I rapporten står det at samvær sjelden blir trygge og riktige når barn ikke får være med på å bestemme. Løland i OBF mener det er forskjell på å få informasjon og å få være med å bestemme.

– De skal for eksempel få vite hvor lenge et samvær skal være, hvor ofte det skal være og med hvem. Det er mye som kan gjøres for å trygge dem uten at de skal få være med å bestemme.

– Du sier at barnevernstjenesten strever med å få barn til å fortelle. Vil ikke rapporten som bidrar til økt bevissthet rundt hva barn tenker om samvær, bidra til at de enklere forteller?

– Jeg får ikke inntrykk av at rapporten gjør det. Den forteller hvor vanskelig det er for barnevernet å holde det et barn forteller, hemmelig.