Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Det var bra de første to til tre årene jeg jobbet i Klokkergårdstiftelsen. Men de siste tre årene før flere av kollektivene ble stengt, gikk det bare nedover.

Det sier en tidligere ansatt ved den private ideelle barnevernsinstitusjonen Klokkergårdstiftelsen. Da han ble sagt opp i februar, hadde sosionomen jobbet der i seks år. Én måned senere stengte flere av stiftelsens kollektiver i region øst. Dette etter flere runder med tilsyn, lovbrudd og anbefalinger som ikke ble innfridd.

Bufdir: «Urovekkende mange brudd»

Da Bufdir sa opp avtalen med Klokkergårdstiftelsen i oktober i fjor, besto stiftelsen av region øst og vest. Lovbruddene som førte til oppsigelsen gjelder i all hovedsak for region øst.

«Til tross for tydelige tilbakemeldinger i kontraktsoppfølgingsdialogen, vurderte Bufdir at stiftelsen ikke viste tilstrekkelig vilje eller evne til å endre praksis. Det har vært manglende orientering ved alvorlige hendelser. Vår oppfatning var således at bekymringer som Bufdir hadde adressert ikke ble fulgt opp med tilstrekkelig prioritet. Dette gjorde at Bufdir over tid mistet nødvendig tillit til Klokkergården som leverandør», skriver Magnus Askim, anskaffelsesdirektør i Bufdir, i en epost til Fontene.

Askim informerer om at Bufdir i lengre tid før oppsigelsen hadde flere møter med stiftelsens ledelse og styreleder hvor de sa ifra om at det var ulike utfordringer knyttet til både kvalitet og drift.

«Bufdir anser at det har vært svært tydelig kommunisert hva som burde vært gjort av utvikling og forbedringer av driften. Vår oppfølging med Klokkergårdstiftelsen om utfordringene i driften ga oss ikke trygghet i at leverandøren tok våre signaler på tilstrekkelig alvor».

Mye lest: Kommunen har kjøpt småbruk til Rune. Her driver han med det han liker best

Mener ledelsen må ta mye av skylda

Et konkret tiltak Sivilombudsmannen reagerte på da han kom på uanmeldt besøk i 2017, var såkalte «motivasjonsturer». Det gikk ut på å ta med en ungdom som ikke fungerte i kollektivet til et annet hus med to voksne. Der skulle ungdommen være fram til atferden ble bedre. Ved et tilfelle var ungdommen plassert på dette andre stedet i 17 dager. Sivilombudsmannen mente det var en klar risiko for at motivasjonsturene opplevdes som straff. Han anbefalte stiftelsen i sin rapport fra 2017 om aldri å presse ungdommene med på en såkalt tur. Dermed fikk de ansatte beskjed om at de måtte la ungdommen være på kollektivet selv når han eller hun var vanskelig å ha med å gjøre.

– Jeg forstår anbefalingen, men stiftelsen hadde store problemer med å forholde seg til den nye måten å jobbe på. Vi klarte ikke lenger å håndtere ungdommen på en god måte, sier den tidligere ansatte, som også var tillitsvalgt på arbeidsplassen.

Han ønsker å være anonym av hensyn til framtidige jobber. Sosionomen mener ledelsen må ta en stor del av skylden for at det ble som det ble.

– Da vi skulle begynne å jobbe på en ny måte, burde vi hatt seminarer om hvordan vi skulle gjøre det, men vi hadde ingen innføring i den nye strukturen. Vi opplevde heller ikke at ledelsen lyttet til oss ansatte som forsøkte å gi tilbakemeldinger på at flere ting ikke fungerte. Jeg reagerte også på at øverste leder nesten aldri kom på besøk til hvert enkelt kollektiv for å se hvordan vi ansatte hadde det.

Mye delt: Disse korona-ordningene blir borte fra 1. oktober

Ble kaotisk

Da sosionomen fikk oppsigelsen, ble han ikke overrasket. Han så den komme. Men han ble trist. Blant annet fordi han ikke vet hvordan det har gått med ungdommene i etterkant.

– Jeg hadde vel ønsket at vi fikk noen tilbakemeldinger på hvordan det har gått med dem, sier han.

Mannen er fortsatt lei seg for at stiftelsen som han hadde så troa på, nærmest har forsvunnet.

– Det var så bra da vi starta å jobbe der, og det føltes som vi fulgte opp ungdommene på en god måte. Men så ble det bare kaotisk, forteller han.

I et av kollektivene var det på et tidspunkt 50 prosent ansatte som var sykmeldte, ifølge den tidligere ansatte.

– Vet man ikke hvordan man skal jobbe på en god måte, blir man utslitt. Ungdommen hadde det bra, men vi hadde klart å hjelpe dem bedre med en annen struktur.

Mannen forstår ikke hvorfor det var så vanskelig for ledelsen å endre på de konkrete tilbakemeldingene som de hadde fått.

– Får du en liste over det som bør endres, så bør du klare å gjennomføre det.

Denne skaper debatt: Per Roar og Christian frykter for arbeidsplassen hver gang strømprisen går opp

Positiv til region vest

Kritikken det er snakk om, er rettet mot region øst og ikke vest. I vest erfarte mannen at situasjonen har vært en helt annen. Det tror han særlig er fordi ledelsen var flinkere til å ta vare på de ansatte der. Selv om hele Klokkergårdstiftelsen har mistet sin avtale med Bufdir, eksisterer det fortsatt tre kollektiv på Vestlandet.

– I kollektivene i region vest var det ansatte som hadde vært der i mange år. Da får man en god struktur. Der jeg jobbet var det hyppig utskifting av personalet. Det var et tegn på at sjefene ikke var gode nok til å ta vare på de ansatte der, sier han.

Fått med deg denne? Koronapermitterte frykter for varig ledighet. Nicholas (28) er en av dem

FO: – Mye rot

Olav Neerland, fylkesleder i FO Innlandet, har fulgt forbundets medlemmer tett i forbindelse med avviklingen av kollektivene. Alt tyder på at avviklingen har gått som den skulle, men det har ikke vært en enkel prosess, ifølge fylkeslederen.

– Det har vært ulik oppfattelse blant ansatte om hvordan det har vært å jobbe i Klokkergården. Inntrykket mitt er at de fleste trivdes i selve jobben, men at det var tidvis mye frustrasjon særlig mot toppledelse, sier Neerland.

Olav Neerland, fylkesleder for FO Innlandet.

Eirik Dahl Viggen

Han er ikke forundret over avviklingen.

– Det har vært en del problematikk med Klokkergården opp gjennom, men rett før avviklingen var det mye godt arbeid på gang. Det ble blant annet jobbet tariffmessig med å få på plass blant annet god praktisering av arbeidstidsordningen.

Fontene har tidligere skrevet om arbeidstidsordningen i stiftelsen. Dette ble gjort i forbindelse med et besøk til et av kollektivene som nå er stengt. Arbeidstidsordningen, altså medleverturnusen, har vært omstridt og FO er blant dem som har vært skeptiske. Da Bufdir sa opp avtalen, ble arbeidet med å bedre arbeidstidsordningen lagt på is.

Mye delt: Hotella har tapt pengar og halde stengt. Likevel fekk Thon-sjefen eit solid lønnshopp

Endret ikke sin tilnærming

Tidligere leder for stiftelsen, Kristin Holmemo, synes det er en trist sak for stiftelsen at de måtte legge ned ettersom de ikke fikk fornyet tillit av Bufdir.

«Men vi ser også at måten vi jobbet på måtte endres, og det klarte vi ikke å få til i det tempo som var ønsket. Det var også krevende fordi det gjaldt en hel kultur og innarbeidede metoder og tilnærminger», skriver Holmemo i en epost til Fontene. Hun ønsker ikke å kommentere ytterligere noe av det den tidligere ansatte eller fylkeslederen i FO sier om situasjonen.

Det var styret i stiftelsen som mente der ikke var økonomisk forsvarlig å få til en ny start. Holmemo er nå involvert i avviklingen av stiftelsen.

Mye lest: Skal flere få ekstrapensjonen AFP? Les hva partiene på Stortinget mener

Driver videre i vest

Selv om hele stiftelsen har mistet sin avtale med Bufdir, var det altså kun region øst som mistet godkjenningen for videre drift. Ledelsen satser på å difte de tre kollektivene i vest, Måløykollektivene, videre. Så i forbindelse med at anbudet for anskaffelse av institusjonsplasser legges ut nå i høst, vil stiftelsen tilby sine tjenester.

«Stiftelsen beklager på det sterkeste at en ikke har klart å rette opp i påpekte lovbrudd i region øst», skriver konstituert leder i stiftelsen, Jannicke Nordbø, i en epost til Fontene.

Hun forstår at Bufdir går til det steg og sier opp rammeavtalen når leverandøren ikke klarer levere den kvaliteten de skal.

«Det er selvfølgelig veldig alvorlig og trist at alle kollektivene på øst ble avviklet spesielt med tanke på ungdommene og de ansatte, men dette er en konsekvens av at Klokkergårdstiftelsen ikke klarte å rette opp i påpekte lovbrudd i denne regionen».

Nordbø skriver at hun har tro på at kollektivene kan gi et «godt helhetlig behandlingstilbud, samt tilføre bredde i institusjonstilbudet til ungdom med rus- og atferds-utfordringer».

Etter at avtalen ble sagt opp, har Klokkergårdstiftelsen vært gjennom en stor omorganisering.

«Vi har tatt tilbakemeldinger fra Bufdir og gjort de organisatoriske grep som har vært ønsket og nødvendig. Det har blitt valgt ny styreleder og flere nye styremedlemmer er rekruttert, samt konstituering av ny daglig leder», skriver Nordbø.