Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Strømprisen betyr veldig mye, for det er en stor utgift vi har. Det er klart at om strømprisene går opp vil det få store betydninger, forteller mekaniker Christian Holthe Kristiansen ved Elkem Rana.

For mekanikeren og for hovedtillitsvalgt Per Roar Aas ved verket, blir industri- og kraftpolitikk viktig ved årets stortingsvalg.

– En av de viktigste grunnene til at utenlandske eiere investerer i norsk industri handler helt klart om forutsigbar og relativt billig kraft. Vi hadde aldri hatt industrien her, hadde det ikke vært for det, sier Aas.

Mye delt: Disse korona-ordningene blir borte fra 1. oktober

Les hva politikerne svarer nederst i saken.

Ett øre betyr omtrent åtte millioner i økte kostnader

Smelteverket er en del av Mo industripark, den nest største av sitt slag i Norge. Med en årlig produksjonskapasitet på 90 000 tonn ferrosilisium og 25 000 tonn microsilica, trengs det naturlig nok mye kraft.

Elkem Rana bruker omtrent 800 GWh i året. Hele industriparken bruker totalt sett rundt 1700 Gwh, som er bortimot to prosent av hele Norges strømforbruk i året.

– For mange år siden hørte jeg at dersom strømprisen steg med ett øre, utgjorde det fem millioner i året i ekstra utgifter for oss. Og det har sikkert blitt verre med årene, spør Kristiansen, og får svar fra sin tillitsvalgt:

– Jeg har ikke finregna på kostnadene for økt strømpris, men går den opp ett øre vil det si omtrent åtte millioner kroner i året i økte kostnader for oss, sier hovedtillitsvalgt Aas.

Mye lest: Frank Roald banka kommunen i retten: – Mange folk har takka meg

Saken fortsetter under bildet

LANDINDUSTRI: Forutsigbar og billig strøm er viktig for Norges kraftkrevende industri, for eksempel Hydros aluminiumsverk i Husnes.

Ole Palmstrøm

Det siste året har kraft- og energipolitikk vært debattert flere ganger – energimelding, elektrifisering av sokkelen med vindkraft og strømkabler til utlandet. Aas og Kristiansen forventer en politikk som gir forutsigbarhet:

– Vi kan ikke ha en politikk der strømprisene kommer til å gå som en jojo for landbasert industri. Da kommer de utenlandske eierne til å ganske fort pakke sammen, for de må ha forutsigbarhet og vite at det selv i dårlige tider er den prisen man skal betale for krafta, sier Aas.

Grønn omstilling: Slik vil Solberg-regjeringen sikre vekst og arbeidsplasser med Norges energiressurser

Og om man ikke lykkes og bedriftene flagger ut fra landet, gjør vi oss en bjørnetjeneste, mener smelteverksmekaniker Kristiansen:

– Industrien vil da bli bygd opp en annen plass, der det er dårlige vilkår for arbeiderne, mindre krav til utslipp og man har andre standarder for drift.

Slik svarer partiene om energipolitikken

Vi har stilt partiene på Stortinget de samme spørsmålene om kraft- og energipolitikken deres. Her kan du lese hva hvert enkelt parti har svart:

1. Hvordan skal dere sikre en forutsigbar kraft for landbasert industri?

Arbeiderpartiet: – Vi vil ha en helhetlig plan for kraftproduksjon, nettutbygging og etterspørselsvekst, for å sikre industrien fortsatt tilgang på billig, fornybar kraft. Kraftproduksjonen må økes, også ved å bygge opp en havvindnæring som elektrifisering av sokkelen vil bidra til. Vi skal øke norsk vannkraftproduksjon med økt oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, for å unngå kraftunderskudd og økte priser.

Fremskrittspartiet: – Ved å prioritere bruken av tilgjengelig kraft til landbasert industri. FrP ønsker ikke å bruke kraft fra land til å elektrifisere sokkelen, og er redd at et slikt tiltak fører til mindre tilgjengelig kraft og høyere priser. Vi har arbeidet for økt produksjon av kraft og har vunnet igjennom med å endre vannkraftbeskatningen, som kommer til å gi oss bedre utnyttelse og mer kraft av eksisterende anlegg. Vi vil også at kraftselskaper skal få søke om å realisere kraftprosjekter med mindre og skånsomme inngrep også i vernede vassdrag.

Høyre: – Tilgang på strøm og nettkapasitet er en forutsetning for hydrogenproduksjon, batterifabrikker, havvindproduksjon og elektrifisering av sokkelen og transportsektoren. Vi vil gjennomgå dagens system for nettutbygging for å redusere byggetiden, fjerne flaskehalser og sikre et mer effektivt strømnett som legger til rette for arbeidsplasser og verdiskaping. Vi ønsker en mest mulig effektiv planlegging og utbygging av strømnettet, og vil framover se på hvordan vi kan utnytte kapasiteten i strømnettet på en bedre måte.

Kristelig Folkeparti: – Vannkraften vil være ryggraden i norsk kraftproduksjon i uoverskuelig fremtid og regjeringen har gjort viktige endringer i skattesystemet som gjør det lettere for kraftselskapene å reinvestere og oppgradere kraftverkene. Vi vil fortsette å tilrettelegge for lønnsom fornybar kraftproduksjon i Norge. Samtidig må utbyggingen av ny fornybar kraft skje i et tempo og omfang som ikke gir uakseptable virkninger for lokalsamfunn og viktige miljø- og samfunnsinteresser.

Miljøpartiet De Grønne: – Vi vil satse stort på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 30 GW samlet effekt innen 2030. Ved å utnytte offshorekompetansen i oljeindustrien og vindressursene i våre enorme havområder kan vi utvikle et nytt norsk industrieventyr. Havvind, sammen med andre fornybare energikilder som solkraft, vil gi forutsigbar kraft til landbasert industri dersom vi satser stort på dette nå.

Rødt: – Vi sier nei til elektrifisering av sokkelen og til kraftkabler for eksport. Norge skal ikke bli «Europas grønne batteri», men prioritere norsk kraft til norsk industri. Vi ønsker å oppgradere vannkraften og satse på energisparing, solceller og biogass – men sier nei til vindkraft.

Senterpartiet: – Vi mener krafta skal eies og brukes lokalt i Norge. Det er viktig å opprettholde lav strømpris i Norge som et konkurransefortrinn for norsk industri. Vi ønsker at våre felles ressurser skal være under norsk styring. Vi er motstandere av Acer og mener at det ikke skal bygges flere kraftkabler til utlandet. Vi har fortsatt mulighet til å øke vår vannkraftproduksjon gjennom rehabilitering, fornying og utvidelse av eksisterende kraftproduksjon. For å oppnå dette må grunnrentebeskatningen innrettes slik at denne type investeringer oppmuntres.

Sosialistisk Venstreparti: – Vi vil bygge ut fornybar energi og sikre langvarige kontrakter for industrien. For at landbasert industri skal få nok kraft, må vi ha en helhetlig energiplan i Norge som planlegger for ny industriutvikling, ny fornybar energi som en stor havvindsatsing, tilstrekkelig nett og kraftig energieffektivisering. I dag er utbyggingen og planleggingen for dårlig og for lite styrt mot hva vi som samfunn vil oppnå. Med en plan kan vi sørge for at krafta kommer hele landet til gode, og at vi har mulighet til å bygge ut ny industri.

Venstre: – Venstre ønsker å frigjøre kraft gjennom energieffektivisering, i tillegg til å bygge mer fornybar energi. Vi er positive til solkraft, havvind og landbasert vind med lokalpolitisk forankring og der naturverdier blir vektlagt. For landbasert vind må det være en plan for tilbakeføring til natur. Det er viktig at det fortsatt bygges ut fornybar energi i Norge både for å satse på nye kraftkrevende næringer, som batterifabrikker, men også for å gi eksisterende industri stabile rammevilkår.

2. Hvordan skal dere sørge for at elektrifisering og utenlandskabler ikke gir økte strømpriser for norsk industri?

Arbeiderpartiet: – Elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen. Takten i havvindsatsingen må opp, det haster å få avklart rammebetingelser og sikre tilgang på områder til utbygging. Det var Arbeiderpartiet alene som i praksis hindret regjeringen i å gi NorthConnect konsesjon, og vi ønsker ikke flere utenlandskabler før de eventuelt gir lavere strømpris i Norge.

Fremskrittspartiet: – Norge har gjennom å ha overskudd av kraft sørget for tilgang til mye kraft og billig kraft. Opprustning av eksisterende vannkraftanlegg, samtidig som vi begrenser utenlandsforbindelser til å sikre forsyningssikkerhet og nyinvesteringer, vil begrense fare for prisstigning. Det bør etableres et bedre samarbeid mellom energibransjen og industrien.

Høyre: – Om Norge skal lykkes med å skape nye grønne arbeidsplasser er vi avhengig av en stabil tilførsel av kraft, selv i perioder med tørke eller kulde. Strømkabler mellom Norge og utlandet legger til rette for mer import av kraft i perioder med lite tilsig i det norske vannkraftsystemet, og eksport i perioder med overskudd. Med en kraftforsyning basert hovedsakelig på vannkraft, vet vi at norske strømpriser vil påvirkes av været og av forholdene i landene vi er knyttet til. Dette gjør at det er viktig med kraftutveksling.

Kristelig Folkeparti: – Det aller viktigste for kraftprisen er at vi har en tilstrekkelig produksjon av kraft. Det er forståelig at det er bekymringer knyttet til utenlandskabler og dette er noe vi tar på alvor. Vi er opptatt av å ha to tanker i hode samtidig – både bevare konkurransefortrinnet som kommer av rimelig kraft, samtidig er vi en del av den nødvendige avkarboniseringen av Europeisk kraftproduksjon. Vi mener at forbindelser til utlandet vil være nødvendig for at vi skal kunne utnytte de mulighetene vi har innen havvind og annen fornybar energi.

Miljøpartiet De Grønne: – Norsk industri må sikres tilgang til langsiktige avtaler om strøm. Modellen for nettariffer må sikre at ikke industrien får urimelig høy nettleie som følge av at Norge bygger ut et framtidsrettet strømnett.

Rødt: – Vi sier nei til elektrifisering og nye utenlandskabler. Elektrifisering er et milliardsluk av et grønnvaskingsprosjekt som ikke gir noen reelle klimakutt, og Norge skal ikke bli en råvareeksportør av kraft.

Senterpartiet: – Støtter ikke endringer som gir økt strømpris, og ønsker ikke å bygge flere utenlandskabler. Når installasjoner på sokkelen skal elektrifiseres, vil vi ikke gå inn for løsninger som svekker forsyningssikkerheten i det landbaserte kraftsystemet, eller løsninger som direkte eller indirekte svekker rammevilkårene for kraftkrevende industri og driver opp prisene i det norske strømmarkedet. En løsning kan være at installasjonene henter energi fra havvind.

Sosialistisk Venstreparti: – Risikoen for økte strømpriser er en del av grunnen til at vi har gått imot de nye utenlandskabler som NorthConnect. Men om vi skal fjerne all fossile utslipp av forbruket i Norge så vil det føre til økt strømforbruk. Vi vil derfor ha utbygging av mer fornybar energi, som blant annet en stor satsing på havvind, som skal kunne gå til både sokkelen og landforbruket. Det er videre nødvendig at vi har kontroll på vår infrastruktur og elektrisiteten som produseres, derfor er vi imot tilslutning til ACER og EUs overnasjonale kontroll av elektrisiteten.

Venstre: – Med utbyggingstempoet av fornybar energi i Storbritannia og Danmark er det sannsynlig at Norge om få år vil kunne importere svært billig kraft i lange perioder. Kraftkabler muliggjør fornybarsatsinger i våre naboland, og er et lønnsomt klimatiltak. Derfor er Venstre positive til kraftkabler til Europa, spesielt i en situasjon der vi fortsatt bygger ut mer fornybar energi og gjennomfører nødvendige tiltak for energieffektivisering.

3. Hva vil dere gjøre for å hindre at industribedrifter med utenlandske eiere flagger ut av Norge?

Arbeiderpartiet: – Ved å sørge for forutsigbare rammevilkår og sikker tilgang på rimelig kraft, tilpasse regelverk og utvikle reguleringer som vil være nødvendige for å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger, fortsette å gi CO₂-kompensasjon til norsk kraftkrevende industri innenfor rommet det europeiske kvotesamarbeidet gir, og ta aktivt del i diskusjonene med våre europeiske partnere om videreutviklingen av dette samarbeidet.

Fremskrittspartiet: – Gjennom å opprettholde de gode rammebetingelser som kraftkrevende industri har i Norge i dag, som god tilgang til rimelig kraft og en god forsyningssikkerhet.

Høyre: – Vi vil fortsette å forbedre rammevilkårene for bedrifter slik at Norge forblir et attraktivt land å produsere i. Vi har senket selskapsskatten fra 28 til 22 prosent, faser ut maskinskatten og vi skal skatten på arbeidende kapital. Vi vil at økte CO₂-avgifter skal føres tilbake til innbyggere og bedrifter, og vi vil fortsette å stoppe urettferdig konkurranse fra bedrifter som driver med skattetilpasning. Vi garanterer for EØS-avtalen, og vil gå imot forsøk på å erstatte denne med dårligere alternativer.

Kristelig Folkeparti: – Vi har sett de siste årene at digitalisering og økt bruk av roboter har gjort at bedrifter flagger hjem produksjon. Dette har sammenheng med det høye kompetansenivået på norsk arbeidskraft, og at vi lettere omstiller oss til nye måter å jobbe på enn mange andre land. KrF tror at Norge fortsatt vil være et attraktivt land for industribedrifter også i fremtiden, og da spesielt i bransjer innen høyteknologi der kravet til kvalitet er høyt.

Miljøpartiet De Grønne: – Vi er svært opptatt av å sikre et anstendig arbeidsliv der det legges til rette for aktive arbeidslivsorganisasjoner, en sterk arbeidsmiljølov og der trepartssamarbeidet fortsetter å utgjøre bærebjelken for det norske arbeidslivet. Vi vil sikre at norske statseide selskaper og deres datterselskaper ikke flytter funksjoner til utlandet for å redusere skatt til norske myndigheter, bruke statlig eierskap og internasjonalt samarbeid aktivt for å bekjempe skatteparadiser og hindre skattetilpasning og kapitalflukt.

Rødt: – Vi vil sikre industrien gode rammebetingelser i Norge, uten å gå på akkord med norske lønns- og arbeidsvilkår. Den viktigste forutsetningen for norsk industri, er billig kraft. Hvis utenlandske eiere vil flagge ut lønnsomme bedrifter basert på norske naturressurser, bør staten stå klar for å gå inn med kapital og redde disse bedriftene.

Senterpartiet: – Ønsker norsk eierskap i det private næringslivet fordi dette sikrer verdiskaping, kompetanse, arbeidsplasser og framtidige investeringer i Norge. Vi arbeider for at statlig eierskap sikrer hovedkontor i Norge og forsknings- og utviklingsaktivitet her i landet. Strategisk viktige virksomheter skal ikke selges ut av Norge. Vi vil blant annet bruke sikkerhetsloven for å hindre dette.

Sosialistisk Venstreparti: – Det viktigste er å sørge for at vi har en høykompetent arbeidsstyrke, og en god infrastruktur av både tomter, tilgang på kraft og veier, og en enkel og forutsigbar forvaltning som sørger for at det er best å drive næring i Norge. Samtidig som vi framover også må skru til i klimatiltakene, må vi også kompensere bedrifter slik at vi kan beholde arbeidsplassene i Norge, for eksempel gjennom videreføring av en CO₂-kompensasjonsordning som samtidig sørger for omstilling.

Venstre: – Ønsker et stabilt skatte- og avgiftsnivå og å jobbe internasjonalt for et regelverk som ikke gjør det lønnsomt å flytte industriutslipp til land uten klimaavgifter, såkalt karbonlekkasje.