Torkjell Trædal

torkjell.tradal@lomedia.no

Bedriftshelsetjenestene i Norge, som skal passe på at arbeidstakernes helse blir ivaretatt på arbeidsplassene, mangler kompetanse på viktige områder. Det mener avdelingsoverlegene i arbeidsmedisin ved sykehusene rundt i landet.

I et brev de sammen har sendt til Arbeids- og sosialdepartementet, og som FriFagbevegelse har fått tilgang til, skriver de blant annet at det i praksis ikke stilles noen krav til legene i bedriftshelsetjenestene om kompetanse i arbeidsmedisin og -helse. De mener også at reglene gjør det er vanskelig å rekruttere leger med kompetanse til bedriftshelsetjenestene.

Få spesialister

Alle leger, uavhengig av spesialisering, kan i dag jobbe i bedriftshelsetjenesten, selv om legestudenter lærer lite om arbeidsmedisin underveis i utdanningen.

– Det er ikke så mye kompetanse innenfor arbeidsmedisin som det er behov for blant en god del leger i dag. Leger som har lært lite om arbeidsmedisin vet mindre om sammenhengene mellom arbeidsplass og helse, enn de som er spesialister eller er på vei til å bli det, mener Jan Haanes.

Han er avdelingsleder for arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Sammen med kollegene sine i Oslo, Bergen, Trondheim og Telemark, samt avdelingsdirektøren for arbeidsmedisin ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, ønsker han at reglene endres.

De ønsker krav om at bedriftshelsetjenestene skal tilknytte seg leger som er spesialister i arbeidsmedisin eller som er i ferd med å bli det.

– Det vil gi kvalitet på arbeidsmedisin. Det er viktig overfor arbeidsgivere og arbeidstakere at legene er gode faglig sett, konstaterer Haanes.

– Bruker det som ekstrajobb

I bedriftshelsetjenestene er det godkjent å ansette leger i 30 prosent stilling. Legene forslår å øke kravet til 50 prosent, i alle fall for de som er i ferd med å bli spesialister.

– I praksis brukes i dag en 30 prosent stilling ofte som en ekstrajobb for leger uten spesialisering i arbeidsmedisin. Ved å øke kravet vil det bli flere attraktive stillinger, og nyutdannede leger vil kunne få stillingen godkjent på veien til å bli spesialist i arbeidsmedisin. Det får man ikke med en mindre stilling, forklarer Haanes.

Han tror det dermed vil det kunne føre til flere spesialister i arbeidsmedisin. Også for yrkeshygienikere og ansatte som jobber med psykososialt arbeidsmiljø i bedriftshelsetjenestene, foreslår avdelingsoverlegene i brevet at man vurderer å øke stillingsandelen.

Ønsker ikke krav

NHO, som organiserer bedriftene, stiller seg imidlertid kritiske til forslagene.

Anders Vollen i NHO Service mener det ikke alltid vil være behov for spesialisering i arbeidsmedisin, slik avdelingsoverlegene foreslår som krav i brevet.

– Vi tror absolutte krav til bedriftshelsetjenestene verken vil være ønskelig eller praktisk mulig. Stillingsprosent og krav må henge sammen med næringslivets behov lokalt og kundemassen til den enkelte bedriftshelsetjenesten. Noen steder vil spesialkompetanse innen arbeidsmedisin være nødvendig, mens andre bransjer ikke vil ha samme behov, mener Vollen.

Han mener det er behovet til de som kjøper bedriftshelsetjenestene som må avgjøre hvor stor stillingsprosent legene i bedriftshelsetjenestene skal ha.

Skal på høring

Vollen understreker at NHO Service gjerne ser på hvordan kompetansen og tjenestene fungerer framover, men mener det er lite sannsynlig at strengere krav vil ha noen effekt nå.

– På kort sikt vil nok dette være urealistisk. Det vil bare medføre flere søknader om dispensasjoner som blir innvilget, sier Vollen.

Arbeids- og sosialdepartementet opplyser at de har mottatt brevet og at saken er under behandling nå.

Heller ikke Arbeidstilsynet, som også har mottatt brevet, vil uttale seg om saken nå. Men de opplyser om at de i løpet av året trolig vil sende ut forslag til endringer i regelverket for bedriftshelsetjenestene på høring.