Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det kommer fram i et svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant og tannhelsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Tellef Inge Mørland, som frykter en tannløs oppfølging av Stortingets vedtak fra november i fjor om å styrke tannhelsen.

KrF stemte for rødgrønt tannhelseforslag – påfører regjeringen et nederlag

Frykten ble ikke mindre etter å ha studert svaret.

Ba om egen sak

Statsråden henviser til at han skal følge opp en offentlig utredning som tar for seg en mye større del av helsefeltet, der tannhelse bare er en liten del av det.

Det liker Mørland dårlig.

– Bestillingen fra Stortinget var at saken både skal inneholde forebyggende tiltak og ikke minst målrettede utvidelser som særlig skal ta høyde for de som ikke har penger til nødvendige tannhelsetjenester i dag, sier Tellef Inge Mørland til FriFagbevegelse.

Han er også bekymret over at støtten den enkelte får til tannlege blir mindre år for år.

– Det er en bevisst politikk fra regjeringens side. Høie svarer at han vil fortsette å underregulere refusjonssatsene. Da krymper støtten hver enkelt pasient får. Om Høie er redd for at tannlegene putter pengene i egen lomme, uten at det kommer pasientene til gode, bør han heller støtte Arbeiderpartiets forslag om pristak på tannhelsetjenester, fremfor at folk med dårlig tannhelse og rettighet til støtte skal få større regninger å betale, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Etterlyste saken

I sitt skriftlige spørsmål spurte Tellef Inge Mørland om hvor langt regjeringen har kommet i arbeidet med saken om «å styrke norsk tannhelse» og om når man kan forvente at saken vil bli lagt fram for Stortinget.

Mørland spurte også om regjeringen vil droppe ytterligere innstramninger i støtteordningene på tannhelsefeltet, som følge av dette stortingsvedtaket.

p

Stortinget ba «regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest».

Stortinget ba samtidig om både forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse, en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet, forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling og forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.

Innstramminger

Regjeringen har gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2019 spart 50 millioner gjennom innstramminger i enkelte av støtteordningene på tannhelsefeltet. Dermed er kuttene for de som får refundert beløp for tannhelse kommet opp i 400 millioner kroner med dagens regjering.

Samtidig har antall personer som får full refusjon både vokst i antall og krevd en økning i utbetalinger.

Fra 2014 til 2017 økte utbetalingene fra 1,9 milliarder til 2,3 milliarder kroner - en vekst på 481 millioner kroner.

Faktisk.no gjorde en faktasjekk høsten 2018 på en artikkel i FriFagbevegelse og kom fram til at regjeringen hadde spart rundt 254 millioner kroner på å underregulere takstene for stønad til tannbehandling. 74,7 millioner kroner var flyttet fra tannhelse til andre formål på budsjettet.

Samtidig hadde utbetalingen av stønad til tannbehandling økt med 481 millioner kroner fra 2013 til 2017. Det siste skyldes at antall stønadsmottakere har økt med 26,2 prosent, mens utbetalingene er økt med 25,6 prosent.

Høie skriver i sitt svar at det er regjeringens syn at det er bærekraftig politikk å videreutvikle tannhelsetjenesten og gradvis utvide skjermingsordningene, samtidig som det gjøres nedjusteringer i folketrygdens takster til stønad til tannbehandling.

– Vi har imidlertid prisjustert takstene mindre enn det som er ordinær prisutvikling. De statlige takstene skal ikke virke prisdrivende i et marked med fri prissetting. Vi har heller ingen garanti for at prisjusteringer i sin helhet kommer pasientene til gode, skriver helseministeren.

Hjelper de eldste

I 2014 ble det innført en ny stønadsordning for personer som er tannløse i underkjeven.

– Dette har gitt særlig mange eldre en ny mulighet til å få et funksjonelt tannsett som sitter fast. I tillegg økte vi takstene i 2014 med om lag 60 prosent for de mest vanlige tannbehandlinger til personer med omfattende munntørrhet.

p

– En annen gruppe som har fått et bedre tilbud med denne regjeringen, er personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep, og/eller som har stor angst for tannbehandling (odontofobi). For denne gruppen er det bygget opp et godt tilbud i regi av fylkeskommunenes tannhelsetjeneste, og ressursene er økt fra 6,5 mill. kroner i 2013 til om lag 80 mill. kroner i 2019.

Til sist viser jeg til at forsøksordningen med tannhelsetjenester til innlagte pasienter på sykehus er økt fra 7 til 21 millioner kroner. Alle disse tiltakene er skjermingsordninger for personer med særskilte behov, skriver Bent Høie i sitt svar.