Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

FriFagbevegelse skrev forrige uke om et ekspertforslag om å tilby lavere lønn til delvis uføre for å lokke arbeidsgivere til å ansette dem.

«Jeg er helt i sjokk etter å ha lest dette. Noen går helt alvorlig inn for å dele arbeidstakere i A og B lag», reagerte en kvinne som er i gang med det som heter arbeidsavklaring hos Nav, et steg på veien til å søke uføretrygd.

På Facebook-gruppa «Uføreopprøret» uttrykte mange sinne og noen bekymring over forslaget. Gruppa har over 17.000 medlemmer. Andrea Holst (30) som selv er delvis ufør og jobber 50 prosent, kalte det sosial dumping.

Hvis regjeringa skulle gå inn for å prøve dette ut, vil det gjelde for nye søkere av uføretrygd, ikke folk som allerede har en uføretrygd. Ekspertutvalget mener unge uføre skal teste ut dette først.

Rødt: – Hører hjemme i søpla

SV og Rødt ber arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om å legge vekk hele forslaget med en gang.

– Det er skremmende at regjeringa ikke bare legger vekk dette forslaget umiddelbart. Det hører hjemme i søpla, sier Mimir Kristjánsson til FriFagbevegelse.

Han mener forslaget skaper usikkerhet blant uføre folk som har nok å bekymre seg for fra før.

– De skal ikke trenge å bekymre seg for redusert lønn en gang i framtida også, sier Kristjánsson som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Han mener det er viktig å få forslaget opp i lyset.

Han påpeker at Norge har innført gradert uføretrygd fordi folk skal jobbe ved siden av. Delvis uføre er friske nok til å jobbe den tida de ikke er uføre.

– Uføre folk skal ikke være annenrangs arbeidstakere når de jobber, eller brukes til å presse ned lønnsnivået til andre.

Kristjánsson forteller om uføre han kjenner som «brenner etter å jobbe», fordi de forbinder jobb med å være friske.

Mye lest: Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav

SV: – Bruk tida på noe annet

Noen måneder før de borgerlige tapte stortingsvalget i fjor, erklærte Høyres arbeidsminister at de ville starte planleggingen av et forsøk med trygdejustert lønn for unge uføre. Hva skjedde så?

Arbeiderpartiets arbeids- og inkluderingsminister var fortsatt i tenkeboksen om forslaget da FriFagbevegelse nylig spurte.

Kirsti Bergstø leder arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– Legg vekk dette forslaget og bruk tida til å tenke på viktigere saker, er hennes oppfordring til den nye arbeids- og inkluderingsministeren.

– SV kommer aldri til å gå med på lavere lønn til folk som er trygda, fastslår Bergstø.

Må lønne seg å jobbe

«Et farlig spor» kaller hun det, fordi hun mener det ville innebære et kappløp mot bunnen, framfor et inkluderende arbeidsliv.

– Uføre er en ressurs i arbeidslivet og er ikke skyld i at de ikke kan jobbe 100 prosent. Det skulle bare mangle at de mottar samme timelønn som kolleger med samme jobb, sier SV-nestlederen til FriFagbevegelse.

Hun påpeker at skeive maktforhold i arbeidslivet gjør at arbeidstakere må være fleksible på arbeidsgivers premisser. Hun mener at det heller er arbeidsgiverne som må være fleksible.

– Folk som er syke trenger å møte fleksibilitet og forståelse fra arbeidsgiver, fordi dagene varierer med helsa. Fleksibilitet på arbeidstakernes premisser er viktig for ordentlig tilrettelegging slik at folk kan bli i arbeid, understreker hun.

SV-nestleder Bergstø fastholder at det må lønne seg for uføre å jobbe. Fribeløpet for helt uføre som klarer å jobbe litt må bli høyere, så folk slipper papirmølla og plutselige trekk i trygda.

Mye delt: Mens sjefen får sykelønna direkte inn på konto, må renholder Ann Jeanette søke om utbetaling fra Nav

Ingen spurte noen uføre 

Norske aviser har publisert til sammen 37 artikler om forslaget siden det kom i februar i fjor, ifølge medieovervåkeren Retriever som teller. Ikke i en artikkel er uføre spurt om sin mening om et slikt forslag. Den daværende Høyre-regjeringa og forslagstillerne ble intervjuet og kom til orde, men ingen eventuelle kritikere.

FriFagbevegelse spurte en ung kvinne som er 50 prosent ufør, og som jobber 50 prosent om hennes mening.

– Jeg er 50 prosent ufør selv. Jeg føler derfor at jeg har veldig mye å bevise. Det gjør at jeg kanskje jobber mer effektivt enn folk, som ikke er uføre, ville gjort en i tilsvarende jobb. Når jeg er på jobb, er jeg 110 prosent til stede, sa Andrea Holst til FriFagbevegelse.

– Vi er del av den grusomme statistikken med «de ubrukelige» menneskene. Jeg føler meg allerede 50 prosent unyttig. Så skal sjefen min også betale meg mindre for tiden jeg er på jobben? spør Andrea Holst.

Hun kaller forslaget dumt og mener det er sosial dumping på høyt nivå. Hun mener det er «drøyt» å påstå at uføre gjør mindre enn andre på jobben.