PÅ UTSIDEN? Delvis uføre Andrea Holst er i 50 prosent jobb. Hun råder arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik til «å makulere og glemme» hele forslaget om ny lønnsordning til delvis uføre, som vil gi dem lavere lønn enn andre. – Regjeringa bør heller se på hva de kan gjøre for å øke inkluderingen, ikke skape større avstand. Som delvis ufør føler jeg meg allerede på utsiden av samfunnet. Å skulle være billigere enn andre, er ikke motiverende, sier Holst.
Privat
Trygdejustert lønn
Ekspertutvalg vil kutte lønna til uføre som Andrea: – Dummeste jeg har hørt
Et ekspertutvalg mener lønna for delvis uføre må ned for at arbeidsgiverne skal lokkes til å ansette dem.
yngvil@lomedia.no
Lavere lønn for uføres arbeid kan bli en realitet dersom regjeringa velger å lytte til et ekspertutvalg.
Ekspertene vil prøve ut en ny lønnsordning for delvis uføre for å få flere av dem ut i jobb.
«Trygdejustert lønn» betyr i praksis at delvis uføre personer vil få en lavere timelønn enn kolleger med samme jobb. Målet er å gjøre personer med gradert uføretrygd mer attraktive på arbeidsmarkedet. Antakelsen er at delvis uføre ikke er like produktive som andre den tida de er på jobben. (Les mer om forslaget i faktaboksen under.)
Hvis regjeringa skulle gå inn for å prøve dette ut, vil det gjelde for nye søkere av uføretrygd, ikke folk som allerede har en uføretrygd.
Forslagene ble utarbeidet av folk fra de største organisasjonene i arbeidslivet, universitetsprofessorer og Nav, og kom i fjor vinter.
Daværende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen satt i utvalget. Han var den eneste som gikk mot å prøve ut «trygdejustert lønn» til uføre med deltidsjobb.
Reaksjon: Ber arbeidsminister Marte Mjøs Pedersen kaste forslag om lavere uføre-lønn i søpla
«Jeg har mye å bevise»
Men hva mener uføre selv om forslaget? FriFagbevegelse spør en ung kvinne som jobber 50 prosent og er 50 prosent ufør.
– Vi er del av den grusomme statistikken med «de ubrukelige» menneskene. Jeg føler meg allerede 50 prosent unyttig. Så skal sjefen min også betale meg mindre for tiden jeg er på jobben? spør Andrea Holst.
Hun kaller forslaget dumt og mener det er sosial dumping på høyt nivå. Hun mener det er «drøyt» å påstå at uføre gjør mindre enn andre på jobben.
– Jeg er 50 prosent ufør selv. Jeg føler derfor at jeg har veldig mye å bevise. Det gjør at jeg kanskje jobber mer effektivt enn folk, som ikke er uføre, ville gjort en i tilsvarende jobb. Når jeg er på jobb, er jeg 110 prosent til stede, sier Holst til FriFagbevegelse.
Hun jobber som organisasjonsrådgiver i Erfaringssentrum, en interesseorganisasjon for erfaringskonsulenter. I denne saken uttaler hun seg som privatperson.
Holst har selv jobbet som erfaringskonsulent. En slik stilling krever personlig erfaring med for eksempel psykiske lidelser eller rusproblemer. Erfaringskonsulentene jobber i eksempelvis Nav, distriktspsykiatrisk senter, eller rusomsorg. Mange av dem jobber gradert, og er delvis uføre.
– Å lønne folk som er syke dårligere fordi de er syke, kan oppleves som en straff, mener hun.
Holst mener at hvis arbeidsinnsats skal måles, må det gjelde for alle i jobb, ikke bare delvis uføre. Hun påpeker at folk i 100 prosent stilling også har forskjellig arbeidskapasitet.
Holst antar det kan være attraktivt for enkelte arbeidsgivere å ansette folk de kan betale dårlig. Men det er verken attraktivt eller motiverende for uføre, mener hun.
Mye delt: Mens sjefen får sykelønna direkte inn på konto, må renholder Ann Jeanette søke om utbetaling fra Nav
Regjeringa har ikke bestemt seg
– Hvordan stiller arbeids- og inkluderingsministeren seg til forslaget om «trygdejustert lønn»? Er dette noe regjeringa stiller seg positiv til, spør FriFagbevegelse.
«Vi vil bruke noe tid på å vurdere mulig konkretisering og konsekvenser av forslaget om arbeidsorientert uføretrygd før vi tar stilling til om det er aktuelt å gå videre med det», svarer statssekretær Truls Wickholm fra Arbeiderpartiet i en epost. Han tilføyer at «I så fall vil partene i arbeidslivet bli involvert, slik sysselsettingsutvalget la til grunn».
Andrea Holst råder arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik til «å makulere og glemme» hele forslaget.
– Regjeringa bør heller se på hva de kan gjøre for å øke inkluderingen, ikke skape større avstand. Som delvis ufør føler jeg meg allerede på utsiden av samfunnet. Å skulle være billigere enn andre, er ikke motiverende, sier Holst.
Debatt: «Slik kan vi fjerne alle lavtlønte i Norge»
– Arbeidsgiverne må legge til rette
Andrea Holst kan gjøre jobben sin som organisasjonsrådgiver på hjemmekontoret. Hun har alltid hjemmekontor, ikke bare under pandemien, fordi det fungerer best for henne. Hun forteller også at hun kan jobbe når hun ønsker, «så lenge jeg gjør det jeg skal».
– Det er klart det ikke er mulig i alle jobber, men i mange jobber, sier hun.
Hun understreker at arbeidsgiverne må tilrettelegge, og dette bør ikke avhenge av at man er heldig med sjefen sin. Holst spør seg hva og hvor mye arbeidsgiverne gjør for å tilpasse arbeidet for folk som sliter med helsa. Og hvem passer på at arbeidsgiverne gjør det de skal?
Svaksynte Tonje er ufrivillig ufør: – Jeg vil og kan jobbe, men jeg får ikke jobb
– Jeg har vondt i dag. Kan jeg begynne seinere?
Sjefen til Andrea Holst, Torbjørn Mohn-Haugen, styreleder i Erfaringssentrum, bekrefter det hun sier.
Hans lederfilosofi er kort oppsummert noe som dette: Gi de ansatte tillit, og vær fleksibel. Da vokser folk, ser at de kan, blir inspirert, og en del kan kanskje, på sikt, klare å jobbe litt mer.
Han gir et eksempel på at en kan ringe inn og si «Jeg har vondt i dag. Kan jeg begynne på jobb klokka 11 i stedet?». Da svarer han «ja».
– Jeg blir mildt sagt irritert. En slik ordning ville være direkte diskriminerende, mener Mohn-Haugen om forslagene om trygdejustert lønn.
Han viser til sin erfaring med delvis uføretrygdede erfaringskonsulenter.
– De gjør ofte mer enn det som forventes av dem. Jobber de mindre effektivt? Nei. Det er heller motsatt. De tar i et ekstra tak når det trengs og har mer å bevise. Om et slikt forslag blir tatt på alvor, er vi på ville veier, sier Mohn-Haugen.
Mye lest: Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav
Dette er forslaget om «trygdejustert lønn» for delvis uføre personer
• Målet med «trygdejustert lønn» er å gjøre personer med gradert uføretrygd mer attraktive på arbeidsmarkedet.
• «Trygdejustert lønn» betyr i praksis at delvis uføre personer vil få en lavere timelønn enn kolleger med samme jobb.
• Hvis regjeringa vil prøve dette ut, vil det i så fall gjelde for nye søkere av uføretrygd.
• Antakelsen er at delvis uføre ikke er like produktive som andre den tida de er på jobben.
• Produktiviteten til den delvis uføre personen skal måles av Nav, arbeidsgiver og arbeidstaker.
• Lønna som arbeidsgiveren skal betale, tar utgangspunkt i lønnssatser som er avtalt mellom arbeidstakernes organisasjoner og arbeidsgivernes organisasjoner i tariffavtaler.
• En slik ordning vil redusere lønnskostnadene for arbeidsgiver som kompensasjon for helseutfordringer hos ansatte som (det legges til grunn) har lavere produktivitet enn andre som ikke er delvis uføre.
• «Trygdejustert lønn» skal gjøre det lønnsomt for arbeidsgivere å ansette personer med gradert uføretrygd, og helseutfordringer, som ikke ville blitt ansatt på ordinære lønnsvilkår.
• Arbeidstakeren mottar uføretrygd som kompensasjon for at lønna arbeidsgivere betaler er lavere. Men sluttsummen vil bli lavere enn en vanlig timelønn etter tariffavtalen.
Kilde: Sysselsettingsutvalget (2021).
Dette er forslaget om «trygdejustert lønn» for delvis uføre personer
• Målet med «trygdejustert lønn» er å gjøre personer med gradert uføretrygd mer attraktive på arbeidsmarkedet.
• «Trygdejustert lønn» betyr i praksis at delvis uføre personer vil få en lavere timelønn enn kolleger med samme jobb.
• Hvis regjeringa vil prøve dette ut, vil det i så fall gjelde for nye søkere av uføretrygd.
• Antakelsen er at delvis uføre ikke er like produktive som andre den tida de er på jobben.
• Produktiviteten til den delvis uføre personen skal måles av Nav, arbeidsgiver og arbeidstaker.
• Lønna som arbeidsgiveren skal betale, tar utgangspunkt i lønnssatser som er avtalt mellom arbeidstakernes organisasjoner og arbeidsgivernes organisasjoner i tariffavtaler.
• En slik ordning vil redusere lønnskostnadene for arbeidsgiver som kompensasjon for helseutfordringer hos ansatte som (det legges til grunn) har lavere produktivitet enn andre som ikke er delvis uføre.
• «Trygdejustert lønn» skal gjøre det lønnsomt for arbeidsgivere å ansette personer med gradert uføretrygd, og helseutfordringer, som ikke ville blitt ansatt på ordinære lønnsvilkår.
• Arbeidstakeren mottar uføretrygd som kompensasjon for at lønna arbeidsgivere betaler er lavere. Men sluttsummen vil bli lavere enn en vanlig timelønn etter tariffavtalen.
Kilde: Sysselsettingsutvalget (2021).
Mest lest
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.
Colourbox
Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke