Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Lavere lønn for uføres arbeid kan bli en realitet dersom regjeringa velger å lytte til et ekspertutvalg.

Ekspertene vil prøve ut en ny lønnsordning for delvis uføre for å få flere av dem ut i jobb.

«Trygdejustert lønn» betyr i praksis at delvis uføre personer vil få en lavere timelønn enn kolleger med samme jobb. Målet er å gjøre personer med gradert uføretrygd mer attraktive på arbeidsmarkedet. Antakelsen er at delvis uføre ikke er like produktive som andre den tida de er på jobben. (Les mer om forslaget i faktaboksen under.)

Hvis regjeringa skulle gå inn for å prøve dette ut, vil det gjelde for nye søkere av uføretrygd, ikke folk som allerede har en uføretrygd.

Forslagene ble utarbeidet av folk fra de største organisasjonene i arbeidslivet, universitetsprofessorer og Nav, og kom i fjor vinter.

Daværende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen satt i utvalget. Han var den eneste som gikk mot å prøve ut «trygdejustert lønn» til uføre med deltidsjobb.

Reaksjon: Ber arbeidsminister Marte Mjøs Pedersen kaste forslag om lavere uføre-lønn i søpla

«Jeg har mye å bevise»

Men hva mener uføre selv om forslaget? FriFagbevegelse spør en ung kvinne som jobber 50 prosent og er 50 prosent ufør.

– Vi er del av den grusomme statistikken med «de ubrukelige» menneskene. Jeg føler meg allerede 50 prosent unyttig. Så skal sjefen min også betale meg mindre for tiden jeg er på jobben? spør Andrea Holst.

Hun kaller forslaget dumt og mener det er sosial dumping på høyt nivå. Hun mener det er «drøyt» å påstå at uføre gjør mindre enn andre på jobben.

– Jeg er 50 prosent ufør selv. Jeg føler derfor at jeg har veldig mye å bevise. Det gjør at jeg kanskje jobber mer effektivt enn folk, som ikke er uføre, ville gjort en i tilsvarende jobb. Når jeg er på jobb, er jeg 110 prosent til stede, sier Holst til FriFagbevegelse.

Hun jobber som organisasjonsrådgiver i Erfaringssentrum, en interesseorganisasjon for erfaringskonsulenter. I denne saken uttaler hun seg som privatperson. 

Holst har selv jobbet som erfaringskonsulent. En slik stilling krever personlig erfaring med for eksempel psykiske lidelser eller rusproblemer. Erfaringskonsulentene jobber i eksempelvis Nav, distriktspsykiatrisk senter, eller rusomsorg. Mange av dem jobber gradert, og er delvis uføre.

– Å lønne folk som er syke dårligere fordi de er syke, kan oppleves som en straff, mener hun.

Holst mener at hvis arbeidsinnsats skal måles, må det gjelde for alle i jobb, ikke bare delvis uføre. Hun påpeker at folk i 100 prosent stilling også har forskjellig arbeidskapasitet.

Holst antar det kan være attraktivt for enkelte arbeidsgivere å ansette folk de kan betale dårlig. Men det er verken attraktivt eller motiverende for uføre, mener hun.

Mye delt: Mens sjefen får sykelønna direkte inn på konto, må renholder Ann Jeanette søke om utbetaling fra Nav

Regjeringa har ikke bestemt seg

– Hvordan stiller arbeids- og inkluderingsministeren seg til forslaget om «trygdejustert lønn»? Er dette noe regjeringa stiller seg positiv til, spør FriFagbevegelse.

«Vi vil bruke noe tid på å vurdere mulig konkretisering og konsekvenser av forslaget om arbeidsorientert uføretrygd før vi tar stilling til om det er aktuelt å gå videre med det», svarer statssekretær Truls Wickholm fra Arbeiderpartiet i en epost. Han tilføyer at «I så fall vil partene i arbeidslivet bli involvert, slik sysselsettingsutvalget la til grunn».

Andrea Holst råder arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik til «å makulere og glemme» hele forslaget.

– Regjeringa bør heller se på hva de kan gjøre for å øke inkluderingen, ikke skape større avstand. Som delvis ufør føler jeg meg allerede på utsiden av samfunnet. Å skulle være billigere enn andre, er ikke motiverende, sier Holst.

Debatt: «Slik kan vi fjerne alle lavtlønte i Norge»

– Arbeidsgiverne må legge til rette

Andrea Holst kan gjøre jobben sin som organisasjonsrådgiver på hjemmekontoret. Hun har alltid hjemmekontor, ikke bare under pandemien, fordi det fungerer best for henne. Hun forteller også at hun kan jobbe når hun ønsker, «så lenge jeg gjør det jeg skal».

– Det er klart det ikke er mulig i alle jobber, men i mange jobber, sier hun.

Hun understreker at arbeidsgiverne må tilrettelegge, og dette bør ikke avhenge av at man er heldig med sjefen sin. Holst spør seg hva og hvor mye arbeidsgiverne gjør for å tilpasse arbeidet for folk som sliter med helsa. Og hvem passer på at arbeidsgiverne gjør det de skal?

Svaksynte Tonje er ufrivillig ufør: – Jeg vil og kan jobbe, men jeg får ikke jobb

– Jeg har vondt i dag. Kan jeg begynne seinere?

Sjefen til Andrea Holst, Torbjørn Mohn-Haugen, styreleder i Erfaringssentrum, bekrefter det hun sier.

Hans lederfilosofi er kort oppsummert noe som dette: Gi de ansatte tillit, og vær fleksibel. Da vokser folk, ser at de kan, blir inspirert, og en del kan kanskje, på sikt, klare å jobbe litt mer.

Han gir et eksempel på at en kan ringe inn og si «Jeg har vondt i dag. Kan jeg begynne på jobb klokka 11 i stedet?». Da svarer han «ja».

– Jeg blir mildt sagt irritert. En slik ordning ville være direkte diskriminerende, mener Mohn-Haugen om forslagene om trygdejustert lønn.

Han viser til sin erfaring med delvis uføretrygdede erfaringskonsulenter.

– De gjør ofte mer enn det som forventes av dem. Jobber de mindre effektivt? Nei. Det er heller motsatt. De tar i et ekstra tak når det trengs og har mer å bevise. Om et slikt forslag blir tatt på alvor, er vi på ville veier, sier Mohn-Haugen.

Mye lest: Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav