Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Tallene fra lokalvalget levner ingen tvil. Høyre sanket flest stemmer. 25,9 prosent mot Aps 21,6.

Ap gikk tilbake flere steder og ble for første gang på 99 år ikke det største partiet i et valg.

Over 100-årige bastioner falt for partiet i Sarpsborg og Lillestrøm. Ap tapte slaget i flere store byer som Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø.

Hvordan skal Ap klare å bli størst igjen?

Og hvordan skal fagbevegelsen klare å skape begeistring for det rødgrønne samarbeidsprosjektet fram mot stortingsvalget i 2025 og lokalvalget i 2027?

Mobiliserte i valgkampen

LO lanserte egen valgkampbuss og fartet land og strand rundt i over en måned før selve valgdagen. Formålet var klart:

De skulle snakke med folk, høre hvilke saker de var opptatt av og komme med oppfordringer om å bruke stemmeretten.

Det gjorde også hele reisefølget – fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forbundsledere til statsråder og lokale kandidater.

Over alt – på fabrikker, sykehjem, brannstasjoner, torg og i gågater – var kampen mot privatisering av velferdstjenestene hovedsak. Budskapet var at lønn og pensjon kan bli truet hvis Høyre vinner.

– Fokuserte fagbevegelsen på riktig sak? Og hadde dere gode nok svar på problemene folk har i dyrtida?

– Undersøkelser vi hadde blant medlemmer og tillitsvalgte før valget, viste en stor oppslutning om denne saken. Vi vet at det er en sterk motstand mot privatisering av velferden, svarer LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Spørsmålet er om hovedsaken vår klarte å overskygge de andre store spørsmålene som folk var opptatt av, sier LO-lederen, og tenker på rentehevinger og høye priser på mat, strøm og drivstoff.

Presser regjeringen

I en tid med inflasjon og den høyeste renta siden 2008, svir det mest for de som har minst. Mange har balansert på en stram line ganske lenge.

På spørsmål om LO og Ap har hatt gode nok svar på problemene som hjemsøker oss, svarer Følsvik følgende:

– Ja, jeg mener regjeringen har stilt opp for folk i dyrtida.

LO-lederen tenker på følgende tiltak:

• Strømstøtten som varer ut 2024

• Billigere barnehage fra 1. august neste år

• 12 timers gratis kjernetid i SFO for første- og andreklassinger

• Økte satser for bostøtte

• En økning på 9.000 kroner i studiestøtte

LO-lederen stiller seg spørsmålet om hvorfor prisstigningen har vært så høy på matvarer.

Har det for eksempel noe å gjøre med kjedemakta?

Norgesgruppen og Reitan-konsernet ha økt sine overskudd med fire milliarder kroner de siste fem årene, og resultatmarginene har gått i været, ifølge Dagens Næringsliv.

LO ble veldig glade for at regjeringen tidligere i år ba Konkurransetilsynet om å undersøke dagligvarebransjen.

– I tida framover blir det viktig å se på hvordan prisene dannes, poengterer LO-lederen.

Mer å gå på

Samtidig mener LO at «det unødvendige høye rentenivået» har gjort det strammere for alle med gjeld.

LO har kritisert Norges Bank for å ha tråkket for hardt på gasspedalen og dermed satt nordmenn i en unødvendig pengeskvis.

– Det aller, aller viktigste er at folk har en trygg jobb å gå til, sier Følsvik, og viser til at regjeringen klarte å få 100.000 flere i jobb i løpet av 2022.

– Vi har enda mer å gå på, og det kommer vi til å fortsette å understreke overfor regjeringen, sier LO-lederen.

Hun vet at det er de med lavest inntekt som sliter mest. Det er en av grunnene til at LO også brøt forhandlingene med arbeidsgiverne i NHO i april, ifølge Følsvik.

Da storstreiken var over, hadde LO oppnådd et «historisk godt resultat». De lavest lønte fikk tre eller fire kroner ekstra, avhengig av om de hadde lokal forhandlingsrett eller ikke.

– Vi vil alltid prioritere de som tjener minst, men det hjelper lite når prisene spiser opp hele økninga etterpå, sier LO-lederen.

– Jeg håper at de som har minst å rutte med likevel hadde god nytte av lønnsoppgjøret. Uten denne streiken kan man bare tenke hvordan situasjonen hadde vært, sier hun.

Den lange motbakken

For LO-leder Peggy Hessen Følsvik artet årets valgkamp seg som en motbakke fra start til slutt.

– Jeg tror dyrtida med trangere økonomi, økte renter og skyhøye strømpriser preget mange da de gikk til valglokalene. Ja, det var et lokalvalg, og det er velferdstilbudet der du bor som teller, men folk blir påvirket av den usikre situasjonen vi lever i, sier LO-lederen til FriFagbevegelse. 

Flere velgere enn før valgte å holde seg hjemme, og det gagnet ikke venstresida. 62,2 prosent av de stemmeberettigede stemte ved årets lokalvalg mot 64,7 prosent i 2019.

I Oslo, for eksempel, omtales de østre bydelene som Ap-bastioner. Problemet er bare at under halvparten valgte å bruke stemmeretten i de bydelene der majoriteten heier på partiet.

I bydelene hvor Høyre gjorde det best, var det også langt flere som stemte.

– Hjemmesitterne utgjør et stort velgerpotensial. Ikke bare for Ap, men for hele venstresida. Dette er noe vi er nødt til å jobbe med framover, erkjenner Følsvik.

Aktuelt: Magnus bor midt i tjukkeste Ap-land. Nå blir han byens første Høyre-ordfører

Plan for bedring

Vanligvis lar LO sentralt være å engasjere seg i lokalvalgene, men i år gjorde de et unntak. Tanken var å skape blest og få flere til å stemme, både blant tillitsvalgte og LOs drøyt én million medlemmer.

– Når vi ser hva resultatet ble, er vi nødt til å jobbe enda mer målretta framover. Vi kan ikke ha det sånn i tida framover at så få stemmer i så viktige valg, erkjenner hun.

Ifølge Følsvik er lokalvalget synonymt med hele grunnlaget for medlemmenes velferdstilbud i kommunene. LO må derfor bruke tid på å meisle ut en plan for å gjøre det enda bedre, mener hun.

Ap har varslet en full gjennomgang av valgnederlaget, både «organisatorisk og politisk». Også LO skal ha en grundig evaluering av hva som gikk galt og hva som kan forbedres.

Erfaringen fra opposisjon

Det blir viktig å finne ut hvordan fagbevegelsen skal bidra til framtidige valgseirer for Ap i 2025 og 2027. LO-lederen peker på posisjonen til venstresida under de åtte årene med Høyre i regjering fra 2013 til 2021.

– Erfaringen fra tida Ap hadde i opposisjon, må vi ta med oss til de kommunene som nå er blitt høyrestyrte. Den viktigste oppgaven vår blir å forsvare medlemmenes interesser i kommunene – enten det det dreier seg om arbeidsvilkår eller andre spørsmål, sier Følsvik.

Hun nevner kampen mot privatisering og lokale modeller mot sosial dumping, som har fått stor utbredelse.

Følsvik ramser de opp én etter én. Oslomodellen. Skiensmodellen. Telemarksmodellen. Trondheimsmodellen. Og regjeringens Norgesmodell. De har alle vært med på å stramme inn kravene for innkjøp av offentlige tjenester.

– Jeg er spent på hva de høyrestyrte kommunene vil gjøre nå, sier hun.

Hele LO-familien

Følsvik påpeker at «hele LO-fellesskapet er nødt til å stå opp for medlemmenes interesser».

Det er ensbetydende med å slå hardt ned på «angrep på grunnleggende rettigheter».

For LO er det synonymt med heltid, offentlig styrt velferd, seriøsitet og trygge arbeidsplasser med god lønn.

– Vi må starte den lange valgkampen nå med å synliggjøre forskjellene på venstre- og høyresida. Akkurat der ligger det et rom som vi kan utnytte og jobbe målretta med fram mot neste valg på lokalt nivå, sier Følsvik om det fireårige arbeidet som gjenstår før 2027-valget.  

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sammen med Aps ordførerkandidat Emil Raaen i Trondheim og Fagforbundets leder Mette Nord under valgkampen.

Martin Guttormsen Slørdal

Forvirrede velgere

Under valgkampen la også høyresida seg tett opp til rødgrønn politikk i flere kommuner, ifølge Følsvik.

Hun tror det kan ha skapt forvirring hos velgerne. Hvem skulle velgerne tro på om privatisering hvis også den blå delen av politikken angivelig ikke hadde planer om å kommersialisere eldreomsorgen?

Etter besøket i Trondheim i august sa LO-lederen at Høyres såkalte snuoperasjon i byen «ikke står til troende».

– Vi skal følge nøye med på kommuner som valgte denne framgangsmåten og nå er blitt høyrestyrte. De skal ikke slippe unna hvis det kommer private løsninger på velferden vår. Det kan jeg love, sier LO-lederen.

Mye lest: Uføre og minstepensjonister skal få bedre pensjon. Slik blir den politiske høsten

Ap+LO=sant

I kommunene er LO-lederen opptatt av å styrke det fagligpolitiske samarbeidet som har eksistert mellom Ap og LO i over 120 år. 

Samarbeidets betydning har nemlig blitt svekket i takt med et historisk svakt Ap og en historisk lav oppslutning for Ap blant LOs medlemmer.

– Vi vet at dette samarbeidet er helt avgjørende og noe vi er opptatt av hele veien, sier hun.

Likevel fungerer ikke samarbeidet like godt over alt. Det er noe LO-lederen selv innrømmer.

Hun mener det kan skyldes LOs store organisasjon, som i mai nådde en milepæl med over én million medlemmer, de mange kommunene på kryss og tvers i hele landet og alle de ulike politiske konstellasjonene lokalt.

– Mange steder er oppfatningen at det fagligpolitiske samarbeidet er forbeholdt valgkampen, men det holder ikke. Det har også vært budskapet mitt i flere valgkamper, sier Følsvik.

 LO-lederen legger stor vekt på de tette båndene mellom Ap og fagforeningene.

– Samarbeidet må være der hele tida, og når det er valgkamp, må man legge på litt til. Dette er noe vi må jobbe mye med i de neste årene, understreker hun.