Tollmur:
Bør Norge med i EUs tollunion? Ikke aktuelt, sier LO
Norsk Industri mener Norge må prøve å komme seg innenfor EUs tollmurer. Men i LO faller forslaget på stengrunn.
Det er lite som skiller mellom fullt EU-medlemskap og et medlemskap i tollunionen, mener LO-nestleder Are Tomasgard.
Jan-Erik Østlie
Saken oppsummert
steinar.schjetne@lomedia.no
– For LO er dette ikke aktuelt. EØS-avtalen er grunnlaget for LOs faglige europapolitikk, sier nestleder Are Tomasgard til FriFagbevegelse.
LO har et klart standpunkt mot norsk EU-medlemskap og hegner om EØS-avtalen som tilknytningen til unionen.
Den sikrer norske bedrifter markedsadgang i EU, samtidig som vi kan beskytte blant annet norsk jordbruk og fiskerivirksomhet mot konkurranse.
I EUs tollunion har medlemslandene fjernet alle tollsatser og handelshindringer seg imellom, samtidig som de opprettholder en felles ytre tollmur og handelspolitikk mot andre land.
– Det er jo i hovedsak tollunionen som skiller oss som EØS-land og fullt medlemskap, sier Tomasgard.
– Jeg mener det er vanskelig å se for seg en diskusjon om tollunionen uten å trekke inn medlemskapsdebatten. Det er ikke på dagsordenen for LO nå.
Norsk Industri mener på sin side at den 30 år gamle EØS-avtalen ikke lenger er nok.
Vil ha utredning
På et seminar i regi av organisasjonen i forrige uke, la jussprofessor Halvard Haukeland Fredriksen fram en rapport, hvor han konkluderer med at det rettslig sett er fullt mulig for Norge å bli medlem av EUs tollunion uten å være medlem av EU.
Rapporten er laget på oppdrag fra Norsk Industri i kjølvannet av at Norge havnet på utsiden av EUs tiltak for å beskytte sin egen jernlegeringsindustri.
Trump-tollen, Kinas rolle i verdenshandelen og EUs nye bruk av tollmurer har snudd opp ned på vilkårene for norsk industri og eksport. NHO-foreningen ber regjeringen derfor utrede muligheten for norsk inntreden i EUs tollunion.
– Den proteksjonistiske utviklingen går ikke over. Dette må vi legge til grunn når vi skal konkurrere i en mer uforutsigbar vei, konkluderer Solberg.
Spørsmålet ble brått aktualisert igjen da USAs president Donald Trump truet Norge og sju andre europeiske land som har sendt militære forsterkninger til Grønland, med straffetoll.
Opptrappingen som kommer som ledd i Trumps gjentatte trusler om å tilegne seg Grønland.
Større splittelse
Hvis EU bruker storslegga mot USAs handelspolitikk i et forsøk på å parere Trumps utfall, kan Norge indirekte bli rammet.
Regjeringen vil så langt som mulig samordne seg med EU, understreket utenriksminister Espen Barth Eide på NRKs Politisk kvarter mandag morgen.
Men det er forskjell på et medlemsland og et land om ikke er det, poengterte han.
– Det EU nå gjør, kommer til å være viktig for oss. For dessverre ser det ut til å bli større splittelse i hvert fall økonomisk over Atlanterhavet. Vår økonomi er europeisk mye mer enn den er amerikansk, i den forstand at det meste av vår eksport går til EU, EØS og dernest Storbritannia, sa han.
Vi styrer på grunnlag av EØS-avtalen og de over hundre tilleggsavtalene vi har med EU, understreket Eide. Regjeringen har ikke endret syn på dette, men vi må ha «en åpen og fordomsfri diskusjon» om forholdet til EU i så dramatiske tider som nå, mener han.
Ikke på dagsordenen
LO-kongressen i 1994 vedtok med få stemmers overvekt å si nei til norsk EU-medlemskap. Siden den gangen har det standpunktet ligget fast.
Heller ikke da EU nylig ila norsk ferrolegeringsindustri økt toll, var det signaler fra LO og Fellesforbundet om at det synspunktet kan være i endring.
– Jordbruk- og fiskeripolitikk, samt felles valuta er også ting som skiller, men jeg har som nevnt vanskelig for å se at man klarer å lage et skille mellom fullt medlemskap og medlemskap i tollunionen, sier Tomasgard.
Sundnes vil ha ny EU-debatt på sikt
Norge vil heller ikke på innsiden av tollunionen ha noen mulighet til å påvirke EUs politikkutforming, påpeker stortingsrepresentant og leder for Europabevegelsen Trine Lise Sundnes for Ap.
Hun vil ha en ny debatt om norsk medlemskap og folkeavstemning på sikt.
– Man kan se for seg at man gjør som Island, altså spør folk om man skal åpne forhandlinger for så å ta en endelig avgjørelse når forhandlingsresultatet foreligger. Det ville vært en klok tilnærming, sa hun på Politisk kvarter.
Nå: 0 stillingsannonser

