Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Storbritannia er inne i sin største streikebølge på mange tiår.

Sjukepleiere, jernbanearbeidere, postarbeidere, lærere og grensevakter er kun noen av yrkene som er eller har vært i streik det siste året.

De ønsker en lønnsøkning som kan matche prisveksten og de økte levekostnadene.

Regjeringa har svart med en ny lov som åpner opp for at arbeidsgivere kan be arbeidere komme på jobb, selv om de er i en lovlig streik.

Den britiske faglige paraplyorganisasjonen, TUC (Trade Union Confederation), jobber hardt for å stoppe loven.

Et fundamentalt angrep på arbeidernes rettigheter, kaller de den. Men det er ikke lett å snu et blått flertall i parlamentet.

Den britiske fagbevegelsen har en klar beskjed til den konservative regjeringa:

– Dere kan ikke regulere bort misnøye, sier nestleder i TUC, Kate Bell, til FriFagbevegelse.

Hele Storbritannia streiker: – Hvis ikke får vi aldri en lønnsøkning

Årevis med dårlig lønnsvekst

– Det har vært et veldig, veldig vanskelig år for britiske arbeidere. Vi har både levekostnadskrisa, høy inflasjon, etterdønningene etter pandemien og krigen i Ukraina.

Det siste tallet for årsprisveksten i Storbritannia er 8,7 prosent. Matprisene har økt med 19 prosent.

Ifølge Bell er reallønna i Storbritannia fortsatt ikke tilbake der den var før 2008.

– Det handler ikke bare om at arbeidere ikke har råd nå, men dette har skjedd i mer enn et tiår. Nå er folk lei.

Bell mener det er de britiske arbeiderne som har måttet betale for alle krisene landet har vært gjennom. Det tror hun var med å utløse alle streikene.

– Samtidig tror jeg også dette har gitt britiske arbeidere håp, at de faktisk kan stå opp og si ifra, sier Bell.

Arbeidere i ulike sektorer har også blitt inspirert av hverandres streiker, og støtta hverandre gjennom konfliktene.

Totalt streika britiske arbeidere rundt 2,5 millioner virkedager mellom juni 2022 og februar 2023, ifølge det britiske statistikkbyrået.

Ifølge The Guardian har det ikke blitt streika så mange virkedager siden Margaret Thatcher var statsminister.

Jernbanearbeiderne i Newcastle og resten av England har vært i en langvarig konflikt med arbeidsgiverne. Her fra januar.

Martin Guttormsen Slørdal

Antistreikeloven

Tidligere konservative regjeringer i Storbritannia har innført lover som har gjort det vanskeligere å gjennomføre en lovlig streik.

I dagens system må alle forslag om streik på uravstemning hos medlemmene. Minst 50 prosent av medlemmene må stemme, og minst 40 prosent av alle medlemmene må si ja til streik. Å ikke stemme vil altså telle som en stemme mot å streike, ifølge TUC.

Dagens konservative regjering, med Rishi Sunak i spissen, har foreslått å stramme inn streikeretten igjen.

– Dette er et grunnleggende angrep på streikeretten, sier Kate Bell.

Les også: Her går 1 av 5 sultne. Flere folk med jobb har ikke råd til mat

Antistreikeloven, i korte trekk:

• I samfunnskritiske sektorer, blant annet helse, utdanning, brann og redning og grensevakter, skal regjeringa kunne regulere slik at det er en minimumsnivå på tjenestene. Det betyr at et visst antall mennesker må jobbe.

• Deretter kan arbeidsgivere navngi de som må komme på jobb, selv under en lovlig streik.

• Hvis dette ikke følges, kan arbeiderne miste jobben, og forbundet kan måtte betale store erstatninger til arbeidsgiver.

Lovendringa har allerede fått flertall i Underhuset (House of Commons), huset i parlamentet med mest makt, men det har blitt stoppa i overhuset (House of Lords).

Nå skal forslaget, med endringer fra Overhuset, tilbake til Underhuset. Dette kalles «ping-ponging», og utsetter lovendringa.

Avtale i helsesektoren

TUC tror også loven kan være ulovlig i internasjonal rett, som Storbritannia har forplikta seg til.

– Vi utforsker alle muligheter til å stoppe loven, sier Kate Bell.

Kate Bell tror angrepet på streikeretten har samla fagbevegelsen i Storbritannia. Men det er vanskelig å påvirke konservative representanter i parlamentet til å stemme mot egen regjering.

Likevel har fagbevegelsen klart å bevege regjeringa noe, mener Bell. Men mye har de ikke flytta på seg.

– I desember var regjeringa tydelige på at de ikke ville snakke med fagbevegelsen. Nå ser vi at forbunda i helsesektoren har fått til en avtale som sikrer lønnsvekst.

Arbeiderne i den offentlige helsetjenesten NHS har sikra en lønnsvekst på minst 5 prosent i 2023/2024, i tillegg til engangsutbetalinger. De lavest lønte skal også få en permanent løft på 10,4 prosent.

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Tettere bånd

Lederne av LO og TUC har også møttes flere ganger for å legge planer om styrking av samarbeidet mellom norsk og britisk fagbevegelse.

Vi møter dem før et møte under kongressen til den europeiske fagbevegelsen (ETUC) i Berlin.

Når Storbritannia skal gjennomføre en «rettferdig omstilling», ser fagbevegelsen på Norge som et forbilde, ifølge TUC-leder Paul Nowak.

«Rettferdig omstilling» har blitt et viktig begrep i den internasjonale fagbevegelsen. Det betyr at når det skapes nye, grønne arbeidsplasser, må det skje i samarbeid med fagbevegelsen og på en måte som ikke svekker arbeidernes rettigheter.

– Vi veit at ikke alle grønne jobber, er gode jobber. Vi skal jobbe for å organisere alle de nye arbeiderne, sier Nowak til FriFagbevegelse.

Etter Brexit må også Storbritannia finne nye måter å samarbeide med resten av Europa på. Dette er også en av grunnene til at Nowak ønsker å styrke samarbeidet med Norge.

– Vi vil begge dra nytte av et godt samarbeid, legger LO-leder Peggy Hessen Følsvik til.

TUC-leder Paul Nowak med LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Herman Bjørnson Hagen

Snart valg

Det neste valget i Storbritannia må gjennomføres før slutten av januar 2025. Det har vært et blått flertall i landet siden 2010.

– Tror du Labour (Arbeiderpartiet) kan få et flertall ved neste valg?

– Jeg tror folk flest ser hvor dyptgående levekostnadskrisa er, og hvor dårlig det står til i velferdssystemet, sier Kate Bell, men understreker at hun syns det er vanskelig å spå hvordan et valg vil gå.

Lang ventetid og underbemanning i helsesektoren, samtidig som lønnsutviklinga har vært dårlig, kan man skylde på de konservative for, mener Bell.

– Jeg mener det er helt tydelig hva 13 år med offentlige innstramminger fra Tory-regjeringa har gjort med landet. Vi har heldigvis fått mange gode lovnader fra Labour.

Labour har blant annet lovd å reversere anti-streikeloven dersom de får flertall. De har også understreka hvor viktig sentrale forhandlinger er for å løse problemene som ulikhet, diskriminering og lavlønn.

I dag skjer alle forhandlinger på foretaksnivå i Storbritannia.

Les også: Da 500 fikk sparken, streiket Liverpools havnearbeidere i flere år: – Situasjonen er verre nå