Fagbladet

Det var først og fremst lønnsvilkårene til de ansatte i fellesrådene og menighetsrådene som var viktige for Fagforbundet som krevde et likt kronetillegg for å ivareta lønnsvekst for de lavest lønte.

– Skal ikke tape kjøpekraft

– Slik dette året har blitt så har vårt viktigste mål blitt at folk ikke skal tape kjøpekraft. Tross krise er det et minstemål. Det er manglende helhet i tilbudet fra arbeidsgiver som gjør at det måtte bli brudd, sier forhandlingsleder Kai Nygård til Fagforbundets nettside.

Lønnsvilkårene for nyansatte prester var også et tema partene ikke klarte å bli enige om. Fram til i dag har en særavtale sikret at de har rett til kompensasjon fordi de ikke har boplikt. Hvis partene blir enige om en ny avtale som opprettholder lønna for nyansatte prester kan det bety at lønnsnivået for disse går betydelig ned.

Denne særavtalen utløper i september neste år. Fagforbundet krevde ikke at den skal videreføres, men at dagens lønnsnivå opprettholdes. Etter forbundets syn er dette en nødvendig endring av lønnssystemet slik at nyansatte ikke taper lønnsmessig.

– Sikrer rekruttering og mobilitet

– Vi kunne ikke godta å miste ordningene som avtalen sikrer. For det første har nyutdannete prester vært sikret en begynnerlønn på nivå med de som allerede er i stilling. For det andre har det vært en garanti for at de ikke går ned i lønn når de bytter stilling. Det er all grunn til å tro at dette har bidratt til å sikre en nødvendig mobilitet i presteskapet, sier forhandlingsleder Kai Nygård i Fagforbundets forhandlingsenhet.

– Vi tar til etterretning at fagforeningene mener at årets oppgjør må løses hos Riksmekleren. Vi beklager situasjonen, sier direktør Ingrid B. Tenfjord i arbeidsgiveravdelingen i KA.

Dato for mekling er foreløpig ikke fastsatt.