Tri Willy Nguyen Dinh (tekst)

tri@lomedia.no

Kim Lekva Velve fra Trøndelag jobber på et offshore-fartøy. Her er han kranfører, matros og arbeidsleder på dekk.

Jobben han gjør er viktig for den maritime næringen i Norge. Men bryter det ut krig, blir han også en del av den viktige beredskapen til landet vårt.

– Jeg har tenkt på det lenge, om jeg skal bidra som krigsseiler hvis det blir nødvendig. Jeg har landet på at jeg vil tjene og kjempe for landet vårt med blod og tårer. Samtidig har jeg også landet på at jeg ikke vil jobbe på et skip dersom kapteinen, offiserer og andre i mannskapet er fra et land Norge er i konflikt med, sier Velve.

Tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at blant andre 112 russiske kapteiner og 20 kinesiske kapteiner har fått dispensasjon for å føre skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) siden i fjor, selv om hovedregelen sier at kapteinen på et NIS-skip skal være norsk.

Det er disse tallene som gjør at Velve og andre sjøfolk er bekymret for at mannskap fra en konflikt-nasjon vil sette skipet og mannskapet i fare, da de frykter at utenlandsk mannskap er lojalt til sitt hjemland i en krig.

Skipet kan for eksempel nekte ordrer og dele viktige opplysninger som setter både norske sjøfolk og Norge i stor risiko, mener Velve.

Mange sjøfolk går i land

– Mange av mine kollegaer tenker likt som meg. Vi vil kjempe for Norge i handelsflåten, men vi vil ikke ha en ekstra usikkerhet og risiko. Da er det nok mange av oss som sier opp og heller vil kjempe for Norge på en annen måte enn på sjøen. Det vil være et stort tap for nasjonen når vi vet hvor viktige sjøfolk er i en krig.

I en undersøkelse, gjort av Norsk Sjømannsforbund, har over 1000 medlemmer svart på spørsmål om beredskap og rollen som sjømann i en krisesituasjon.

Her kommer det fram at godt over 60 prosent ikke vil jobbe på et skip hvor kaptein og deler av mannskapet består av sjøfolk fra et land Norge er i konflikt med.

Ytterligere 18 prosent sier de er usikre på om de ville stått i jobb med en kaptein fra et konflikt-land.

Sikkerhetsrisiko

Fra et sikkerhetsperspektiv har sjømannsorganisasjonene lenge advart om at skip i handelsflåten har mannskap fra land som kan komme i konflikt med Norge.

De mener at å gi dispensasjon for å bruke utenlandske offiserer kan være problematisk.

Også PST og Ståle Ulriksen, forsker og lærer ved Forsvarets høgskole, har advart mot mange utenlandske kapteiner på norske skip.

– I ytterste konsekvens er dette ikke bare en fare for sjøfolkene, men det kan også sette hele nasjonens sikkerhet i fare, sier NSF-leder Kurt Inge Angell.

Trenger strakstiltak

Leder av NSOF, Hans Sande, mener myndighetene og næringen nå må sette i gang strakstiltak og sikkerhetsvurderinger knyttet til NIS-loven.

– Veien til en robust totalberedskap går gjennom norske sjøfolk og en sterk norskkontrollert flåte. Løsningen ligger i å sikre stabile og langsiktige rammevilkår for norske sjøfolk, men som et strakstiltak må myndighetene gjøre konkrete sikkerhetsvurderinger knyttet til unntaksbestemmelsen om nasjonalitetskrav i NIS-loven og unntak fra losplikten, sier Sande.

Færre utenlandske kapteiner på NIS-skip er bare en av flere måter å innskrenke muligheter til å kunne utføre skade på og observere kritisk infrastruktur i Norge, som kan brukes i krig og fred, mener Sande.

– Losplikten er blant annet en ting de er fritatt for. Vi mener de kan tas fra retten til å seile uten los, slik at vi kan få bedre kontroll over de fartøyene, mener Sande.

NSF: Har hjemmel for å stoppe

Avdelingsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet har uttalt at det ikke finnes hjemmel til å ikke innvilge en dispensasjon hvis kravene i regelverket er oppfylt.

Dermed kan man ikke stoppe bruk av eksempelvis russiske og kinesiske kapteiner i NIS-skip, ifølge hans tolkning.

Advokat i Norsk Sjømannsforbund, Terje Hernes Pettersen, avviser dette.

– Dette mener jeg ikke er en riktig forståelse av gjeldende regelverk. Dispensasjonsparagrafen fastslår at Sjøfartsdirektoratet kan ta beredskapshensyn i vurderingen om tillatelse skal gis. Å sikre norsk kontroll over norske skip i en sikkerhetspolitisk krise eller krig, er klart et beredskapshensyn som vil være saklig å legge vekt på ved behandlingen av dispensasjonssøknader, sier Hernes Pettersen.

Aarhus påpeker i en epost at i forbindelse med innføring av sanksjoner rettet mot russiske selskap med mer, som følge av angrepet på Ukraina, hadde Sjøfartsdirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet en dialog rundt praksisen knyttet til dispensasjoner.

– Oppsummert ble det ikke vurdert som tilstrekkelig grunnlag for å innføre sanksjoner mot russiske enkeltpersoner eller generelle sanksjoner mot personell av russisk nasjonalitet på daværende tidspunkt.

NSF-advokat Pettersen understreker at det ikke er sanksjoner det er snakk om, men om det er hjemmel til å nekte dispensasjon.

– Jeg mener bestemt at man har hjemmel. Det står helt klart at Sjøfartsdirektoratet kan ta beredskapshensyn i vurderingen om tillatelse skal gis, sier Pettersen.

Støre: Må følge med

I en reportasje i FriFagbevegelse sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at bruken av russiske og kinesiske kapteiner er noe vi må følge med på, men han vil ikke være med på at det automatisk er et problem.

– Vi kommer fra en tid hvor det var veldig mange nasjonaliteter om bord i norskeide skip. Nå må vi ha større oppmerksomhet om det og være trygge på at vi har en forsvarlig sikkerhet framover, sier Jonas Gahr Støre.

Selv om kapteinen på NIS-fartøy etter hovedregelen skal være norsk, er det fritt fram for utenlandske sjøfolk i resten av besetningen. Omtrent 2000 russiske sjøfolk er ansatt i den norske flåten, ifølge Forsvarets Forum.

I undersøkelsen til NSF kommer det fram at bare 17 prosent av norske sjøfolk er enig, eller i stor grad enig, i at utenlandske sjøfolk vil stille opp i en krig og jobbe for norske skip. Da er ikke sjøfolk fra land Norge er i konflikt med spesifisert.

– Norge bør tenke nøye over om vi kan regne med å ha kontroll over den norske flåten i en krigssituasjon med dagens praksis. Om svaret er nei, er det noe vi burde håndtere nå, sier NSF-leder Angell.

Sivile sjøfolk blir stridende?

Matrosen Kim Lekva Velve er ikke i tvil. Mange sjøfolk vil kjempe og delta i handelsflåten om nødvendig, men de krever mer informasjon.

I NSFs undersøkelse ønsker over 90 prosent av de som har svart mer informasjon om sine roller, rettigheter og plikter om det bryter ut krig.

– Det er ikke for mye å forlange at vi skal få vite våre rettigheter før vi skal kjempe for landet. Vi har også familie og venner som vil ha informasjon. Vi ønsker for eksempel å vite om vi blir et mål for fienden i en krig, hva slags beskyttelse vi får og hvordan Norge skal ta vare på oss, både fysisk og psykisk, etter å ha deltatt i en eventuell krigssituasjon. Vi så jo hvor galt det gikk etter andre verdenskrig, sier Velve.

– Undersøkelsen viser at arbeidsplikt og tvang ikke motiverer sjøfolk?

– Det kan nok stemme. For min del er den viktigste motivasjonsfaktoren patriotisme og tryggheten på at handelsflåten får nødvendig beskyttelse. Attraktive og ordnede lønns- og arbeidsvilkår er også viktig, sier sjømannen Velve.