Isidora Bizama Aravena

Isidora@lomedia.no

Kostnadene for buss-kontrakter inngått i 2025 har økt med gjennomsnittlig 30 prosent det siste året, viser tall fra en undersøkelse gjennomført av KS.

Dette innebærer en betydelig prisøkning. 

Samtidig har ikke inntektene til fylkeskommunene økt i samme takt.

Indeksen som brukes av myndighetene for å beregne samlede pris og lønnsveksten, ligger på om lag 4–4,5 prosent. 

Det betyr at prisveksten på innkjøp og tjenester er langt høyere enn inntektsveksten, noe som skaper et økende økonomisk press på fylkeskommunenes budsjetter. 

– Det handler først og fremst om at overføringen fra staten til fylkeskommunene når det gjelder kollektivtransportandelen bør følge kostnadsveksten, og ikke en ordinær kommunal deflator som tar inn i seg hele kommunesektoren, sier daglig leder ved kollektivtrafikkforeningen Olov Grøtting. 

Arild Hermstad, Leder i MDG, mener det er viktig å unngå kutt i kollektivtrafikken og heller styrke økonomien til fylker og byer.

– Det som står på spill er rett og slett at vi får mye dårligere kollektivtilbud, sier Hermstad til FriFagbevegelse.

Leif Martin Kirknes

Han mener at mange av de som velger å kjøre bil gjør det fordi de mener kollektivtilbudet er for dårlig.

– For hver eneste bussrute du legger ned, så blir det litt mindre attraktivt å velge bussen, legger han til.

Selv om enkelte bussruter ikke er så lønnsomme, er tilbudets helhet det som er viktig for mange, mener Harmstad.

– Vi mener at alle tjener på at flere bruker kollektiv. Det blir mindre behov for veibygging, det blir mindre svevestøv, det blir mer felleskap og vi sparer masse plass på det. Også er det selvfølgelig klimaeffekten av det også, sier Harmstad.

MDG ønsker at det gis en øremerket krisepakke til fylkeskommunene på til sammen to milliarder kroner.

Pengene skal brukes til å sikre et forsvarlig kollektivtilbud i hele landet. En drøy fjerdedel av pakken – 550 millioner kroner – er økning i de statlige byvekstavtalene.