Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I dag er det mulig å permittere i 26 uker. Rødt foreslår at dette midlertidig utvides til 52 uker – altså et kalenderår.

Tirsdag var det høring i Stortingets arbeidskomité om forslaget. Hovedorganisasjonen YS startet høringen, og uttrykte skepsis til forslaget. Sektoransvarlig Tor André Sunde sa likevel at YS ikke er mot at dette benyttes i dagens situasjon.

Øke offentlig aktivitet

YS mener det samtidig er viktig å sette inn mange andre tiltak for å unngå at en økt arbeidsledighet setter seg:

– Viktige tiltak kan være å øke den offentlige aktiviteten, blant annet tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av bygg i kommunene og vedlikehold av Forsvarets og kriminalomsorgens bygningsmasse, sa Sunde.

Fellesforbundet er også bekymret:

– Stadig flere avslutter sine siste prosjekter uten at nye er klare. Det tar tid å få nye prosjekter opp og komme i gang med de. Derfor er ikke dagens 26 uker tilstrekkelig, sa rådgiver i Fellesforbundet, Maria Bjørnsen.

– Permitterings-regelverket er et viktig virkemiddel i nedgangstider. Nå er det et sterkt behov for å lempe på dette for å hindre en stor kompetanseflukt, var hennes poeng.

Frykter flukt fra bransjen

I tillegg frykter Fellesforbundet at en kompetanse- og kapasitetsflukt fra næringen kan legge et sterkt press på de nye innleiereglene når markedet snur.

– For Fellesforbundet er det viktig at permitteringsreglene bygger opp om hele og faste stillinger, og at bransjen fremstår så attraktiv som mulig for nye generasjoner, mener Bjørnsen.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, etterlyste allerede i fjor sommer muligheten for å utvide permitteringstiden.

– Selv om det er dyrtid vil vi trenge en kompetent byggebransje. Det er ikke smart å skremme ungdom over i andre bransjer, uttalte Eggum til FriFagbevegelse.

Konjunkturtiltak

Både YS og Fellesforbundet er imidlertid enig om at det er et stort behov for motkonjunkturtiltak, som økt satsing på Husbanken, bygging av studentboliger, vedlikehold og energieffektiviseringer.

Andreas Fritzsønn – adm. direktør i Glava AS – nærmest tryglet om hjelp til en hardt presset næring under høringen.

Han representerer en bransje med totalt 400.000 ansatte og en omsetning på 500 milliarder kroner, som er i en svært alvorlig situasjon – på linje med 90-tallet.

– Bransjen er på felgen. For oss medfører det permitteringer på hele skift, og en så lav fleksibilitet at mange står i fare for å måtte legge ned. Samtidig vet vi at markedet kommer tilbake. Og behovet for det grønne skiftet forsvinner ikke, sa Fritzsønn, samtidig som han minnet politikerne om at det tar seks år å utdanne en fagarbeider.

Tomme ordrebøker

Også Lars Hiim, som representerer boligprodusentene, fortalte om tilsvarende lave tall som på 90-tallet.

– De aller fleste har nedbemannet og ordrebøkene er tomme eller i ferd med å tømmes. Hele verdikjeden påvirkes, sa han.

Samtidig er det tegn i tiden om at noe kan skje i løpet av året. Og at bransjen kan trenge arbeidskraften mot slutten av 2024.

– Ble bare klokere

En av forslagsstillerne, Mímir Kristjánsson fra Rødt, føler han ble enda klokere av høringen.

– Åpenbart. Vi fikk en tydelig beskjed fra både LO og NHO om at de ønsker en utvidet permitteringsordning velkommen. Det er viktig for bransjen å beholde kompetansen, sier Mímir Kristjánsson til FriFagbevegelse.

– Hovedbudskapet var at dette trengs. Samtidig er det ingen motsetning mellom dette og vurdere tiltak for å få aktiviteten i bransjen i gang igjen, sier Kristjánsson.

Han legger til:

– Men det vil uansett ta tid. Det er en veldig tydelig enighet om situasjonsbeskrivelsen og at vi snakker om en krise som ikke har vært verre siden 90-tallet, sier Kristjánsson.

– Nå må vi lære av det som skjedde nettopp på 90-tallet. Da beholdt man ikke folk gjennom permittering, men mistet de. Da markedet kom i gang igjen, ble de som forsvant ut erstattet av innleid arbeidskraft fra Øst-Europa, legger han til.

Ap vil vente

Kristjánsson mener regjeringspartiene på Stortinget må merke seg at både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden mener det er riktig med en midlertidig økning av permitteringstiden.

– Det er vanskelig å forstå at en Ap-ledet regjering kan motsette seg et så tydelig krav fra LO. Samtidig er det ikke bra at folk blir permittert. Derfor er det også viktig at det settes inn motkonjunkturtiltak som gjør at færrest mulig blir permittert, mener han.

Om forslaget til Rødt vil få flertall, er likevel høyst usikkert. Arbeiderpartiet vil ikke kategorisk avvise dette i framtida, men mener det ikke er den beste løsningen i dag.

– Ingen arbeidstakere har godt av å være permittert i 52 uker, sier faglig politisk kontakt i Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen til FriFagbevegelse.

– Tilbakemeldingene fra fagbevegelsen og byggenæringen er alvorlige og understreker alvoret i situasjonen. Det gjør inntrykk, sier Kjølmoen.

Men han frykter altså for konsekvensene av forslaget for den enkelte.

Arbeiderpartiets plan A

– Hvis folk blir permittert sitter de igjen med 62,4 prosent av lønna. Det er aldri en god løsning å gå over til passiv ytelse, spesielt i en dyrtid som nå. Det er ikke bra for noen. Plan A for Arbeiderpartiet er derfor flere tiltak for å holde hjulene i gang, sier han.

Samtidig er han klar på at det også må være en plan B.

– Når jeg lyttet til Fellesforbundet og de andre under høringen i dag, var alle opptatt av hvilket konjunkturtiltak som kan bedre situasjonen. Vi må vurdere alle tiltak som kan lette på situasjonen og føre til at kompetansen blir innenfor næringene. Det er minst like interessant som å øke permisjonstiden, mener Kjølmoen.

– Det vi trenger nå er flere i arbeid, ikke flere utenfor. Men det betyr ikke at vi avviser at økt permitteringstid kan være en plan B, poengterer Kjølmoen.