Finansiering av høyskoler og universitet
De ansatte får ikke være med i utvalg som skal se på finansieringen av høyskoler og universitet: – Urovekkende
Et utvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet skal foreslå endringer av hvordan høyere utdanning og forskning skal finansieres. Partene i arbeidslivet og det brede universitetsmiljøet får ikke være med.
Guro Elisabeth Lind er kritisk til at ansatte ikke får være med i utvalget.
Ole Palmstrøm
helge@lomedia.no
Forbundsleder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, mener utvalget definitivt hadde styrket seg hvis også ansatte hadde vært representert.
– Det hadde ført til mye bedre diskusjoner og et mye bedre kunnskapsgrunnlag for utvalget. Det er jo også tross alt de ansatte som skal sette utvalgets arbeid ut i livet, sier Guro Elisabeth Lind til FriFagbevegelse.
– Det er spesielt at regjeringen ikke ønsker å ha med nedenfra-prinsippet i et slikt utvalg, legger hun til.
40 milliarder
Utvalget, som forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har satt ned, skal se på hvordan alle former for finansiering fungerer og blant annet vurdere om dagens finansiering er godt nok tilpasset ønsket om flere fleksible tilbud til etter- eller videreutdanning og i kombinasjon med jobb.
I tillegg skal utvalget vurdere hvordan finansieringen kan bidra til mer arbeidslivsrelevans i utdanningstilbudene og sysselsettingen i relevant arbeid etter studier.
Asheim mener det er et potensial for å få enda mer ut av ressursene som fellesskapet bruker innenfor universitetssektoren.
Universiteter og høyskoler får over 40 milliarder offentlige kroner til å finansiere utdanning og forskning av høy kvalitet over hele landet. I tillegg kommer blant annet midler gjennom Norges forskningsråd, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og eksterne inntekter.
Fikk du med deg denne? Se hvem som kom inn på Stortinget fra fagbevegelsen
Nedprioriteres
Guro Elisabeth Lund mener det har vært en klar tendens til at ansatte og deres organisasjoner nedprioriteres når slike utvalg settes ned.
– Det er urovekkende. Det fører til dårligere prosesser og at de ansatte kommer for sent inn i prosessene, mener Lind.
Norsk Studentorganisasjon er representert i utvalget. Det mener Lind er like naturlig som at de ansatte burde vært representert.
Hun mener det vil være klokt av landets nye regjering å utvide utvalget til også å ha med partene i arbeidslivet.
– Er det litt spesielt å sette ned et slikt utvalg tre dager før valget?
– Det synes jeg var et ledende spørsmål. Men også et godt spørsmål, svarer Lind.
• Staten brukte 12 milliarder kroner på konsulenter i fjor
Topptungt
Peter Hatlebakk er nestleder i Arbeiderpartiets universitetslag i Bergen. Han reagerer også sterkt på at regjeringen har satt sammen et utvalg uten deltakelse fra de tunge forskningsmiljøene ved Universitetet i både Bergen og Oslo. NTL, Forskerforbundet eller midlertidig ansatte er heller ikke representert.
Siri Hatlen leder utvalget. Hun har nylig gått av som styreleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hatlen har erfaring fra en lang rekke styreverv, både i det offentlige og det private.
Utvalget består ellers av toppledere, direktører og tidligere rektorer som ikke kommer fra bredden av institusjonene.
– Dette er ikke en tillitvekkende måte å utrede finansieringssystemet på. Her må et nytt stortingsflertall oppnevne et helt nytt utvalg som er bredere og mer representativt sammensatt, sier Peter Sebastian Hatlebakk til FriFagbevegelse.
Mye lest: Pensjonskassa ville ha tilbake 574.000 kroner fra tidligere fengselsbetjent Hagder (82)
Trenert
– Arbeiderpartiet har lovet tillitsreform for høyere utdannelse og forskning. Det betyr at alle viktige endringsprosesser i sektoren må ta de ansatte og de ulike institusjonene med på råd, påpeker han.
– Høyere utdannelse og forskning i Norge er uhyre variert, som både Aps program og forskningsstrategi legger til grunn. Når finansieringssystemet skal videreutvikles, må differensieringen og arbeidsdelingen mellom ulike institusjoner i sektoren være en forutsetning i mandatet, slik vi ser det. Både disiplinfagene og profesjonsutdanningene er verdifulle, mener Hatlebakk.
Bakgrunnen for at utvalget er satt ned er en stortingsmelding som kom i fjor vår. Hatlebakk mener regjeringen har trenert meldingen og drøyd med å oppnevne et slikt utvalg.
Samtidig reagerer han altså like mye på at utvalget består av representanter bare fra en flik av sektoren.
Hvorfor det har tatt så lang tid, vet han ikke.
– Det er et godt spørsmål. Finansieringssystemet er en potensielt veldig komplisert sak. Når noen tar tak i dette skaper det sterke meningsbrytninger. Derfor er det også så viktig at et slikt utvalg har tillit i sektoren og er representativt. Også må jo forskerne selv komme til orde, mener Hatlebakk.
Partene i arbeidslivet mangler i utvalg
Arbeiderpartiets Universitetslag forventer at en ny rødgrønn statsråd tar tak i dette.
– Vi trenger et nytt utvalg basert på en tillitsreform og som kan vise hva en tillitsreform betyr i praksis. Da må fagbevegelsen og de midlertidig ansatte med, mener Hatlebakk.
– Vi må ha et finansieringssystem som er langsiktig og som gir trygghet for sektoren. Og ikke minst forskningsresultater som vi kan stole på, mener han.
Rett før valget reagerte LO-sekretær Are Tomasgard på de mange utvalgene regjeringen Solberg har satt ned uten å ta med partene i arbeidslivet.
Les mer her: LO-sekretær kritisk til at fagbevegelsen ikke fikk plass i utvalg om «det grønne skiftet»: – Det er en provokasjon
– Det er et demokratisk problem. Det utelater perspektiver til utvalgene fra de som representerer vanlige folk, sa Tomasgard.
Hatlebakk er helt enig med Tomasgard.
Han reagerer også på at statsråden for høyere utdanning, Henrik Asheim, setter ned et slikt utvalg bare få dager et stortingsvalg, som man visste kunne komme til å føre til regjeringsskifte.
Ekspertutvalg
Henrik Asheim poengterer at dette utvalget er et ekspertutvalg, og ikke et offentlig NOU-utvalg (Norges offentlige utredninger).
– Utvalget er sammensatt av personer med erfaring fra forskning- og høyere utdanning fra ulike fagområder. Noen har særlig kunnskap om offentlig styring og økonomiske virkemidler. Andre har annen relevant erfaring, god samfunnsforståelse og innsikt i arbeidslivets kunnskaps- og kompetansebehov, sier Henrik Asheim til FriFagbevegelse.
– I mandatet står det at utvalget skal invitere til dialog og legge til rette for at relevante aktører kan legge fram synspunkter. Vi er trygge på at utvalget vil gjøre en god og kunnskapsbasert utredning, sier statsråden for forskning- og høyere utdanning.
– Finansieringen av universitetene og høyskolene skal selvfølgelig fortsatt ta vare på grunnutdanningene som bachelor og master, men vi trenger også en finansiering som bidrar til å gjøre utdanning tilgjengelig for flere uavhengig av hvor de bor eller hvilken livssituasjon de er i. Det er en viktig del av utvalgets arbeid, sier Asheim.