Renholdsbedrifter har fått et eget lavlønnstillegg i alle mellomoppgjørene siden 2011.
Håvard Sæbø
Lønnsoppgjøret 2023
De lavest lønte får alltid ekstra penger i oppgjørene. Se hvem det gjelder
Renholdere og butikkansatte er blant dem som nok en gang kan forvente et lønnshopp.
aslak@lomedia.no
– Lavlønnstillegg er et konkret bevis på at LO prioriterer de medlemsgruppene som har lavest inntekt, sier Knut Øygard, forbundssekretær i Fellesforbundet, til FriFagbevegelse.
Lønnsforhandlingene i årets oppgjør er snart i gang. De starter rett etter at LO og NHO har foretatt den tradisjonsrike kravoverrekkelsen mandag 27. mars.
I år er det mellomoppgjør. Da skal det forhandles kun om lønn. Det betyr følgende:
Det er kun lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.
I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg.
Så mye har de fått
I og med at vårens oppgjør er et mellomoppgjør, har vi skuet bakover i tid og sett på hvordan lavlønnstilleggene har fordelt seg på de seks siste oppgjørene.
Mellomoppgjør gjennomføres vanligvis i oddetallsårene.
Så mye har lavlønnstilleggene vært i de ulike mellomoppgjørene i perioden 2011-2021:
2011: 1 krone, 2013: 1,40 kroner, 2015: 1,75 kroner, 2017: 1,50 kroner, 2019: 2 kroner, 2021: 1 krone
Mer konkret blir det hvis vi tar for oss hvor mye disse tilleggene utgjør totalt på de seks siste mellomoppgjørene.
Et vanlig årsverk regnes som 1950 timer med et utgangspunkt på 37,5 timer per uke.
Summerer vi lavlønnstilleggene fra 2011 til og med 2021, utgjør de til sammen 8,65 kroner.
Hvis vi tar dette beløpet og ganger det med 1950 arbeidstimer i året, har lavtlønte fått et tillegg på 16.867 kroner i mellomoppgjørene siden 2011.
– Lavlønnstilleggene har bidratt til at lønnsforskjellene ikke har blitt større. De treffer jo brede grupper. Mye av diskusjonen i LO har dreid seg om de kan gjøres mer treffsikre, forklarer Øygard.
Disse yrkene har fått mer
Ifølge LO er det 10 overenskomster som har fått et lavlønnstillegg i alle mellomoppgjørene som de har statistikk på siden 2011.
Slike oppgjør gjennomføres vanligvis i oddetallsårene.
Følgende overenskomster fikk et lavlønnstillegg både i 2011, 2013, 2015, 2017, 2019 og 2021 (LO-forbund i parentes):
· Arbeidsmarkedsbedrift-overenskomsten AMB (Fellesforbundet)
· Bensinstasjonsoverenskomsten (Handel og Kontor) *
· Bokbinderoverenskomsten (Fellesforbundet)
· Butikkoverenskomsten (Handel og Kontor)
· Glass og keramisk industri (Industri Energi)
· Landforpleiningsavtalen er de som jobber med forpleining for oljearbeidere (Fellesforbundet)
· Parkeringsselskaper (Norsk Arbeidsmandsforbund)
· Renholdsbedrifter (Norsk Arbeidsmandsforbund)
· Riksavtalen – hotell og restaurant (Fellesforbundet)
· Industrioverenskomsten LO-TEKO (Fellesforbundet)
* Bensinstasjonsoverenskomsten er blitt erstattet med Energistasjonsoverkomsten i Virke-området.
– Mange jobber i områder med mangelfulle lokale forhandlinger. Der blir tilleggene viktige for å sikre at de får en lønnsutvikling på linje med andre, sier Knut Øygard i Fellesforbundet.
Det er tre overenskomster som fikk lavlønnstillegg i alle disse oppgjørene bortsett fra i 2021. Disse mistet tillegget forrige gang:
• Egg- og fjærfekjøttindustrien (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund)
• Fritids- og aktivitetsavtalen (Norsk Arbeidsmandsforbund)
• Renhold på land i egen regi (Norsk Arbeidsmandsforbund)
Hva tjener ansatte i ditt yrke? Dette er lønna i over 350 yrker
Eget tillegg til lavtlønte
Et ufravikelig krav fra LO er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.
Årets oppgjør er intet unntak. Mandatet fra hele LO er tydelig: De største tilleggene skal gis til de som har lavest lønn.
LO har brukt samme lavlønnsmodell i alle de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.
Noe av årsaken er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste 10–15 årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.
Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2022 var 542.800 kroner. 90 prosent er 488.520 kroner. Det betyr følgende:
Ansatte som er omfattet av overenskomster med en gjennomsnittslønn under 455.940 kroner, skal også få et lavlønnstillegg etter LOs modell.
Aktuelt: Her er LOs krav i årets lønnsoppgjør
Lavlønnstilleggene har bidratt til at lønnsforskjellene ikke har blitt større, ifølge Knut Øygard i Fellesforbundet.
Leif Martin Kirknes
Slik gikk det for to år siden
I forrige mellomoppgjør fikk for eksempel alle 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.
Lavtlønte fikk 1 krone per time. Det ga 1.950 kroner ekstra på årsbasis. Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time.
Det betyr at lavtlønte totalt fikk 6.337 kroner mer i året.
– Vi hadde ønsket oss et høyere lavlønnstillegg. Samtidig var NHO veldig tydelige på at de ikke ville ha dette tillegget i år. Da lavlønnstillegget utgjorde 1 krone i skissen som riksmekleren la fram, var det derfor så mye vi klarte å få til i år, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik etter at partene var enige.
LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for et ekstra tillegg til de lavest lønte.
Mye lest: Alle pensjonister får etterbetalt flere tusen kroner av staten
Forhandlinger i dyrtid
I 2022 steg prisene med 1,9 prosent mer enn lønningene. Konsekvensen var en nedgang i reallønna for norske arbeidstakere.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslo nylig at prisene vil øke med 4,8 prosent i 2023. Alt stiger i pris når strøm og drivstoff er så dyrt som nå.
Det betyr at årets oppgjør må gi over 4,8 prosent i lønnsøkning for å unngå at reallønna går ned.
– Det er ingen tvil om at de med lavest lønn også merker prisstigningen mest. Det bør prege resultatet – når vi kommer dit, sier forbundssekretær Knut Øygard.
Mest lest
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier. 22 års erfaring som barnepleier teller ikke
Berit Roald / NTB