Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Lavlønnstillegg er et konkret bevis på at LO prioriterer de medlemsgruppene som har lavest inntekt, sier Knut Øygard, forbundssekretær i Fellesforbundet, til FriFagbevegelse.

Lønnsforhandlingene i årets oppgjør er snart i gang. De starter rett etter at LO og NHO har foretatt den tradisjonsrike kravoverrekkelsen mandag 27. mars.

I år er det mellomoppgjør. Da skal det forhandles kun om lønn. Det betyr følgende:

Det er kun lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg.

Så mye har de fått

I og med at vårens oppgjør er et mellomoppgjør, har vi skuet bakover i tid og sett på hvordan lavlønnstilleggene har fordelt seg på de seks siste oppgjørene.

Mellomoppgjør gjennomføres vanligvis i oddetallsårene.

Så mye har lavlønnstilleggene vært i de ulike mellomoppgjørene i perioden 2011-2021:

2011: 1 krone, 2013: 1,40 kroner, 2015: 1,75 kroner, 2017: 1,50 kroner, 2019: 2 kroner, 2021: 1 krone

Mer konkret blir det hvis vi tar for oss hvor mye disse tilleggene utgjør totalt på de seks siste mellomoppgjørene.

Et vanlig årsverk regnes som 1950 timer med et utgangspunkt på 37,5 timer per uke.

Summerer vi lavlønnstilleggene fra 2011 til og med 2021, utgjør de til sammen 8,65 kroner.

Hvis vi tar dette beløpet og ganger det med 1950 arbeidstimer i året, har lavtlønte fått et tillegg på 16.867 kroner i mellomoppgjørene siden 2011.

– Lavlønnstilleggene har bidratt til at lønnsforskjellene ikke har blitt større. De treffer jo brede grupper. Mye av diskusjonen i LO har dreid seg om de kan gjøres mer treffsikre, forklarer Øygard.

Disse yrkene har fått mer

Ifølge LO er det 10 overenskomster som har fått et lavlønnstillegg i alle mellomoppgjørene som de har statistikk på siden 2011.

Slike oppgjør gjennomføres vanligvis i oddetallsårene.

Følgende overenskomster fikk et lavlønnstillegg både i 2011, 2013, 2015, 2017, 2019 og 2021 (LO-forbund i parentes):

· Arbeidsmarkedsbedrift-overenskomsten AMB (Fellesforbundet)

· Bensinstasjonsoverenskomsten (Handel og Kontor) *

· Bokbinderoverenskomsten (Fellesforbundet)

· Butikkoverenskomsten (Handel og Kontor)

· Glass og keramisk industri (Industri Energi)

· Landforpleiningsavtalen er de som jobber med forpleining for oljearbeidere (Fellesforbundet)

· Parkeringsselskaper (Norsk Arbeidsmandsforbund)

· Renholdsbedrifter (Norsk Arbeidsmandsforbund)

· Riksavtalen – hotell og restaurant (Fellesforbundet)

· Industrioverenskomsten LO-TEKO (Fellesforbundet)

* Bensinstasjonsoverenskomsten er blitt erstattet med Energistasjonsoverkomsten i Virke-området.

– Mange jobber i områder med mangelfulle lokale forhandlinger. Der blir tilleggene viktige for å sikre at de får en lønnsutvikling på linje med andre, sier Knut Øygard i Fellesforbundet.

Det er tre overenskomster som fikk lavlønnstillegg i alle disse oppgjørene bortsett fra i 2021. Disse mistet tillegget forrige gang:

• Egg- og fjærfekjøttindustrien (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund)

• Fritids- og aktivitetsavtalen (Norsk Arbeidsmandsforbund)

• Renhold på land i egen regi (Norsk Arbeidsmandsforbund)

Hva tjener ansatte i ditt yrke? Dette er lønna i over 350 yrker

Eget tillegg til lavtlønte

Et ufravikelig krav fra LO er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

Årets oppgjør er intet unntak. Mandatet fra hele LO er tydelig: De største tilleggene skal gis til de som har lavest lønn.

LO har brukt samme lavlønnsmodell i alle de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.

Noe av årsaken er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste 10–15 årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2022 var 542.800 kroner. 90 prosent er 488.520 kroner. Det betyr følgende:

Ansatte som altså er omfattet av overenskomster med en gjennomsnittslønn under 488.520 kroner, skal også få et lavlønnstillegg etter LOs modell.

Aktuelt: Her er LOs krav i årets lønnsoppgjør

Lavlønnstilleggene har bidratt til at lønnsforskjellene ikke har blitt større, ifølge Knut Øygard i Fellesforbundet.

Leif Martin Kirknes

Slik gikk det for to år siden

I forrige mellomoppgjør fikk for eksempel alle 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.

Lavtlønte fikk 1 krone per time. Det ga 1.950 kroner ekstra på årsbasis. Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time.

Det betyr at lavtlønte totalt fikk 6.337 kroner mer i året.

– Vi hadde ønsket oss et høyere lavlønnstillegg. Samtidig var NHO veldig tydelige på at de ikke ville ha dette tillegget i år. Da lavlønnstillegget utgjorde 1 krone i skissen som riksmekleren la fram, var det derfor så mye vi klarte å få til i år, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik etter at partene var enige.

LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for et ekstra tillegg til de lavest lønte.

Mye lest: Alle pensjonister får etterbetalt flere tusen kroner av staten

Forhandlinger i dyrtid

I 2022 steg prisene med 1,9 prosent mer enn lønningene. Konsekvensen var en nedgang i reallønna for norske arbeidstakere.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslo nylig at prisene vil øke med 4,8 prosent i 2023. Alt stiger i pris når strøm og drivstoff er så dyrt som nå.

Det betyr at årets oppgjør må gi over 4,8 prosent i lønnsøkning for å unngå at reallønna går ned.

– Det er ingen tvil om at de med lavest lønn også merker prisstigningen mest. Det bør prege resultatet – når vi kommer dit, sier forbundssekretær Knut Øygard.