Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det viser en undersøkelse som Sentio har utført for Fagforbundet.

Av de som tjener mer enn 1,5 millioner kroner i året, mener bare 58 prosent at man bør få full lønn under sykdom.

Blant de som tjener mellom 400.000 og 600.000 kroner mener 72 prosent man bør få full lønn under sykdom.

– Jo høyere lønn folk har, jo flere svarer at de har mulighet for at de kan ha hjemmekontor om de er småsyke. De som har høy lønn og kan jobbe fra hjemmekontor er ikke like opptatt av å beholde dagens sykelønnsordning, sier Mette Nord.

Undersøkelsen er gjennomført blant et utvalg på 1000 personer over 18 år.

Tap på tusenvis av kroner hver måned

På bakgrunn av undersøkelsen er Fagforbundet særlig bekymret for at kutt i sykelønnsordninga skal ramme de med dårlig økonomi.

Undersøkelsen forteller at nesten halvparten av de spurte vil få problemer med sin økonomi dersom sykelønna kuttes.

For Fagforbundets medlemmer vil for eksempel et kutt i sykelønnsordningen på 20 prosent etter seks måneder, som Venstre foreslår, få dramatiske følger:

En helsefagarbeider tjener i snitt 535 000 kroner i året. 80 prosent lønn tilsvarer 429 000 kroner.

Det vil gi et tap på 8833 kroner i måneden før skatt hvis sykelønnen kuttes tilsvarende 20 prosent ved fravær etter seks måneder.

Undersøkelsen viser også at holdningen til sykelønn har sammenheng med mulighetene for å kunne ha hjemmekontor.

– Skaper klasseskille

At de som har muligheten til å ha hjemmekontor er mer positive til kutt i sykelønn, enn de som ikke har det, gjør at hun frykter at kutt i sykelønnen kan skape et klasseskille i arbeidslivet.

Et klart flertall av de spurte (58 prosent) oppgir at de har en jobb som gjør at de ikke kan ha hjemmekontor dersom de er småsyke.

– Det er fint at folk kan være fleksible. Men det ville vært fint om de som har mulighet for hjemmekontor også hadde forståelse for de som ikke har den muligheten. De som ikke kan jobbe hjemmefra ville ved kutt i sykelønna måtte møte på jobb selv om de er litt småpjuske i stedet for å holde seg hjemme og få trekk i lønna, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

Fagforbundets leder mener resultatet fra undersøkelsen om folks oppfatning av sykelønn er en massiv støtte til ikke å kutte i sykelønna.

Mette Nord mener kutt i sykelønn vil skape et klasseskille i arbeidslivet, mellom de som har mulighet for hjemmekontor og ikke har mulighet for det. 

Jo Straube

Skapt en myte

Samtidig mener Nord at det er skapt en myte i befolkningen om at sykefraværet er spesielt høyt i dag.

Hele 88 prosent av de spurte tror at sykefraværet har økt litt eller mye de siste 20 årene.

– Dette er en fortelling som NHO og høyresiden har skapt, hevder hun.

– Fakta er at sykefraværet har gått noe opp og ned de siste 20 årene. Nå ligger det på omtrent samme nivå som for 20 år siden. I begynnelsen av 2004 var fraværet 8,0 prosent, mens det i begynnelsen av 2024 var 7,4 prosent, hevder Mette Nord.

– Høyresiden kan godt ha egne argumenter i sykelønnsdebatten. Men de kan ikke ha egne fakta, poengterer hun.

Riktignok har sykefraværet økt de seneste årene, men det henger blant annet sammen med koronaen, langtidseffekter av koronaen og at mange får beskjed om å ikke gå småsyk på jobb for å hindre smitte av andre, framholder Fagforbundet-lederen.

– Dette gjelder jo særlig våre medlemmer som jobber tett på pasienter og brukere, sier Mette Nord.

Venstre vil kutte

På rødgrønn side slår alle partiene ring rundt dagens ordning med full lønn under sykdom i et helt år. Blant de borgerlige partiene er det kommet ulike forslag til kutt og endringer:

Frp vil at man skal «ansvarliggjøre den enkelte arbeidstaker ved korttidsfravær», som kan tolkes som karensdag slik at man trekkes i lønn første dag man er syk.

Venstre har blant annet foreslått at langtidssykmeldte skal få 80 prosent lønn under sykdom, etter at det har gått seks måneder.

Høyre-leder Erna Solberg har uttalt at partiet ikke har noen intensjon om å kutte i sykelønnen, men endre kostnadsfordelingen mellom arbeidsgiver og staten.

Frp: – Underlig påstand

Nestleder i Frp, Hans Andreas Limi, er ikke overrasket over at folk flest vil beholde dagens sykelønnsordning.

– Det er forståelig. Sykelønnsordningen er en viktig del av arbeidslivspolitikken. Frp er opptatt av at vi skal få sykefraværet ned, at de som kan gå på jobb går på jobb og at de som er syke sikres en trygg og god inntekt.

Limi understreker at Frp ikke har sagt at de vil kutte i sykelønnsordningen.

– Men vi vil kartlegge de viktigste årsakene til høyt sykefravær og hva som bør gjøres for å få ned sykefraværet. Noen ting vet vi allerede nå at er viktig, det er for eksempel å få ned helsekøene som har økt kraftig under denne regjeringen, slik at de som er syke raskt får behandling og kommer tilbake i arbeid, sier han.

At høyresiden har skapt en myte om at sykefraværet er spesielt høyt nå, kaller han en underlig påstand.

– Sykefraværet er som det er, uavhengig av hva høyresiden sier. Det ligger på et høyt nivå og har steget mye i det siste. Sykefraværet i Norge er høyere enn de fleste sammenlignbare land og det er viktig for alle parter at vi jobber for å få dette ned i stedet for å diskutere om det er høyt eller ikke, sier Hans Andreas Limi til FriFagbevegelse.

Hans Andreas Limi er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.

Jan-Erik Østlie

Noen tariffavtaler sikrer full lønn

Slik situasjonen er per i dag, er det flere fagorganiserte på arbeidsplasser med tariffavtaler som vil være skjermet for svekkelser i sykelønnsordningen.

Samtidig har NHO og flere borgerlige politikere foreslått at en svekket sykelønnsordning skal veie tyngre enn tariffavtaler.

NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid, har blant annet uttalt at det «er mange måter å gjøre det på, som egenandel, karensdag eller kutt i ytelser».

I Sverige, får syke arbeidstakere reduserte ytelser fra staten også hvis tariffavtalene sikrer full lønn under sykdom fra arbeidsgiver.