Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Statsoppgjøret er nå til mekling hos Riksmekleren. Mer presist vil det være å si at det er LO Stat og staten som mekler.

De tre andre arbeidstakerorganisasjonene har godtatt statens tilbud.

Selv om dette er et mellomoppgjør og det bare gjelder penger, ligger det viktige prinsipper i potten for LO Stat.

Turbulent år

De som husker et helt år tilbake, vil huske at fjorårets oppgjør i staten var et spesielt turbulent år.

I 2016 fikk Akademikerne en egen tariffavtale i Staten. I 2022 valgte Unio å gå over på den avtalen. LO Stat og YS valgte å bli igjen på den gamle avtalen.

Den viktigste forskjellen mellom de to avtalene, er hvor stor del av lønnstillegget som skal avtales sentralt, og hvor mye som skal avtales på den enkelte virksomhet.

To avtaler

Det var Høyre som åpnet for at det skulle være to ulike avtaler.

LO og YS har ment at det burde være én avtale.

Arbeiderpartiet lytter til LO, og ved oppgjøret i fjor var Statens krav at det skulle være en felles tariffavtale for alle ansatte i staten.

Stridsspørsmålet var fortsatt fordelingen lokalt/sentralt.

Staten strakte seg langt for å etterkomme Unio og Akademikerne. Statens tilbud var at 75 prosent av potten skulle overlates til de lokale forhandlingene. YS og LO Stats forhandlere gikk motvillig med på dette kravet.

Men det gjorde ikke Unio og Akademikerne. De gikk til streik.

Stemte ned forslaget

Heller ikke LO Stats medlemmer var fornøyde. De stemte ned forhandlingsresultatet i en uravstemning. De var klare til streik.

I begynnelsen av juni bestemte regjeringen at først Akademiker-streiken, så Unio-streiken, måtte avgjøres med tvungen lønnsnemnd.

Samtidig som disse streikene ble avsluttet, forberedte LO Stat seg på streik, men med et helt motsatt streikegrunnlag.

Unio og Akademikerne streiket for at alle lønnstillegg skulle fordeles lokalt. LO Stats medlemmer ønsket minst mulig skulle fordeles lokalt.

Ledelsen i LO Stat så for seg at dette ville bli en håpløs streik. De vedtok derfor at oppgjøret skulle sendes til frivillig lønnsnemnd.

Det samme som i fjor

I november falt kjennelsene i Rikslønnsnemnda.

Da årets oppgjør begynte, var partene spente på hvordan fjorårets tøffe konflikter ville spille inn.

Statens tilbud var etter det FriFagbevegelse erfarer, de samme lønnstilleggene som frontfaget.

Det vil si en økonomisk ramme på 4,4 prosent.

Staten tilbød også at fordelingen skulle være 25 prosent sentralt og 75 prosent lokalt.

Etter forhandlinger ble Staten enig med Unio og Akademikerne om at alt skulle fordeles lokalt.

YS på sin side godtok at 25 prosent skulle fordeles sentralt, og 75 prosent lokalt.

Det gjorde ikke LO Stat.

Dette tilbudet var nøyaktig slik LO Stats medlemmer hadde stemt nei til, med en overveldende majoritet.

I 2024 stemte 76 prosent nei. Valgdeltakelsen var på 68 prosent. Det betyr at flertallet av alle medlemmer i LO Stat aktivt forkastet resultat.

LO Stats forhandlingsdelegasjon kan da komme tilbake med det samme som i fjor.

Avtale med den minste organisasjonen

I år er det mellomoppgjør. Dette oppgjøret skal ikke ut på uravstemning. Derfor kommer de ikke til å bli nedstemt.

Men Staten har allerede forpliktet seg. De har skrevet under på en avtale med YS. YS er den minste organisasjonen.

I alle tariffoppgjør med flere parallelle avtaler, er det vanlig at det er den største parten hos arbeidstakerne som avgjør.

For eksempel vil det være utenkelig at Norsk Industri i frontfaget ville inngå en avtale med Parat før de var blitt enige med Fellesforbundet.

Men i Staten har arbeidsgiveren gjort nettopp det. Staten har allerede inngått en avtale med YS. LO Stat har 43 500 medlemmer i staten. YS har 25.000.

Oppgjør på kammerset

På toppen av det hele, endte fjorårets oppgjør med at det var YS’ avtale som ble lagt til grunn da rikslønnsnemnda avgjorde lønnsoppgjøret i 2024.

For LO vil det være uakseptabelt at en Arbeiderparti-regjering svekker LOs posisjon i tariffoppgjøret på denne måten. Her lukter det oppgjør på kammerset.

Samtidig har ledelsen i LO Stat noen vanskelige valg.

Tilbudet de har fått, ble stemt ned med dundrende flertall i fjor. Men hva vil de oppnå med en streik?

Streiker i offentlig sektor har lett for å havne i tvungen lønnsnemnd. Det er mer enn usannsynlig at rikslønnsnemnda vil falle ned på et annet resultat enn den avtalen som allerede er inngått, altså YS’ avtale.

Meklingsfristen er midnatt tirsdag. Onsdag vet vi om det blir en ny streik blant statsansatte eller om de ble enige.

Lønnsoppgjøret 2025: Helt riktig å bryte med staten, mener NTL-tillitsvalgte