Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Midt i en pandemi bruker Unio, en av de største arbeidstakerorganisasjonene, streikevåpenet ikke bare én, men tre ganger. Et viktig argument for streikene var at offentlig sektor var lønnstaperne, mens industrien i 2020 forsynte seg grådig. Eller var det faktisk omvendt?

Tradisjonelt har mellomoppgjørene vært tariffoppgjørenes buljongpar: Etter noen timer ved forhandlingsbordet blir partene gjerne enige. Riksmekleren har vært på sitt kontor i Grensen og forgjeves ventet på besøk. Bare unntaksvis har det blitt streik.

«Korona-oppgjørene»

Slik har det ikke vært denne gang. I år har det vært brudd og meklinger som har vart mange timer på overtid. Sykepleiere og lærere har i tusenvis dratt på seg streike-T-skjorta.

Usikkerheten preger Norge og verden. Lønnsoppgjørene i 2020 og 2021 kommer til å gå over i historien som koronaoppgjørene. Siste runde av lønnsoppgjøret for i fjor var knapt avsluttet før det var klart for en ny runde.

Årets oppgjør må ses på bakgrunn av hva som skjedde i 2020. Lønnsoppgjøret i fjor var preget av ekstrem usikkerhet. Oppstarten ble utsatt fra april til august. I mellomtiden hadde representantskapet i NHO vedtatt at det ikke skulle gis tillegg i det hele tatt. Resultatet av frontfagsoppgjøret som gikk til mekling, var at de ansatte i industrien fikk 50 øre timen. Den økonomiske rammen for oppgjøret ble beregnet til å være 1,7 prosent.

Innsikt: Hvordan kan 50 øre ekstra i timen bli til 1,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Lønnsglidningen

Det er NHO som har ansvaret for å regne ut rammen, og LO godkjenner beregningene før de offentliggjøres. I fjorårets regnestykke var det mange usikre faktorer. Ingen kunne vite hvordan koronapandemien kom til å utvikle seg. Utviklingen i internasjonal økonomi og det store antallet ledige gjorde at det var vanskelig å vite hva som kom til å skje. Det viktigste NHO-økonomene skal se på er lønnsglidningen, hvor store lokale tillegg bedriftene kom til å gi. Hvordan lønnsomheten i bedriftene kom til å bli var det ingen som kunne forutse. NHO-økonomene beregnet lønnsglidningen til rekordlave 0,2 prosent.

En skal heller ikke se bort fra at krisestemningen i NHO og hensynet til det klare 0-vedtaket fra NHOs representantskap, var med på å presse anslaget ned. Resultatet i oppgjøret var brudd på NHOs vedtak.

Teknisk beregningsutvalg

Dagen før LOs representantskap, 15. februar i år, la leder for Teknisk beregningsutvalg Geir Axelsen, fram beregningene for lønnsutviklingen i 2021. Lønnsveksten i industrien, frontfaget, ble anslått til 2,2 prosent. 0,5 prosentpoeng over anslaget på den økonomiske rammen. Lønnsutviklingen for offentlige ansatte lå i hovedsak rundt 1,8 prosent, altså omtrent som den økonomiske rammen for frontfaget og industrien.

Axelsen sa at situasjonen i arbeidsmarkedet og økonomien inneholdt mye drama, og at det var store forskjeller fra bransje til bransje.

Et ord som Axelsen ikke nevnte i sin presentasjon, var sammensetningseffekten. Men i pressemeldingen som ble sendt ut samme dag, lovte TBU å komme tilbake til dette spørsmålet: «Utvalget vil se nærmere på sammensetningseffekter i årslønnsveksten i den endelige rapporten i mars.» Spørsmålet var hvilken virkning hadde alle permitteringene hatt på lønnsutviklingen.

420.000 ledige

Ved utgangen av april i 2020 var det registrert over 420.000 ledige. Mange av disse var permittert. Ved permitteringer er det de yngste, de med kortest ansiennitet og lavest lønn som blir permittert først. Da vil gjennomsnittslønna for dem som er i arbeid, øke, selv om de som er i jobb beholder sin vanlige lønn.

Se også: NOU 2021: 5 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2021

25. mars leverte TBU sin endelige rapport. Da skrev utvalget:

«Det var betydelige endringer i sammensetningen av de ansatte innen flere næringer i fjor. Det ble registrert en stor økning i gjennomsnittslønnen i overnatting og servering, som i all hovedsak ikke skyldtes at ansatte gjennomgående hadde fått økt lønn, men at det hadde blitt færre ansatte med lav lønn.»

Sammensetningseffekten

Dette er dette som kalles sammensetningseffekten.

TBU beskrev «Effektene av pandemien på sammensetningseffekter i lønn avtok etter mai, i takt med at ledige og permitterte kom tilbake i arbeid. Fra november 2019 til november 2020 (…) økte gjennomsnittlig månedslønn i alt med 2,2 prosent, hvorav 0,4 prosentenheter skyldtes endringer i sysselsetting mellom næringsgrupper og 1,8 prosentenheter var bidraget fra økt lønn.»

For offentlig administrasjon, finans og helsetjenester er sammensetningseffekten nær 0 prosent. Deres lønnsnivå er ikke påvirket av permitteringene.

Protest fra Unio

Bare minutter etter at den første TBU-rapporten var klar, hadde hovedorganisasjonen Unio slått fast at offentlig sektor var lønnstaperne som hadde holdt seg til frontfagsrammen, mens industrien hadde bevilget seg store tillegg.

Men hvis en regner med sammensettingseffekten, er lønnsutviklingen for industrien og offentlig sektor i 2020 ganske lik, 1,8 prosent.

En problemstilling som har vært lite framme i debatten, er inntektstapet til de som er permittert. TBU-rapporten viser lønna til de som er i arbeid. Rapportene viser ikke at de som blir permittert taper inntekt.

Vanligvis er dagpenger 62,4 prosent av vanlig lønn. Under koronaen ble den hevet til 80 prosent, men de permitterte tapte like fullt 20 prosent lavere inntekt enn hva de hadde hatt om de hadde stått i jobb.

VIDEO: Samordningseffekten forklart (Lyd anbefalt)

Permitteringen varierte stort mellom bransjer. Nesten alle permitteringene skjedde i privat sektor, nesten ingen i offentlig sektor. Hvis en regner med de permittertes inntektstap, er konklusjonen:

Ansatte i privat sektor hadde samlet en svakere inntektsutvikling i 2020 enn offentlig ansatte.

Usikre analyser

Koronapandemien har satt det tradisjonelle analyseapparatet på en stor test, og spesielt hvordan en forholder seg til de permitterte.

Det er to ulike miljøer som publiserer tall for lønnsveksten i Norge. Det ene er TBU. Det andre er de som utarbeider Nasjonalregnskapet for regjeringa. Disse tallene er aldri helt identiske, men tallene for 2020 spriker usedvanlig mye.

TBU mente at årslønnsveksten var 2,2 prosent. I nasjonalregnskapet er årslønnsveksten oppgitt til 3,1 prosent. Forskjellen illustrerer usikkerheten bak 2020-tallene.

Lav lærerlønn

Men noen grupper skiller seg ut. Undervisningspersonalet hadde en lønnsutvikling på 1,2 prosent. I en fotnote påpeker TBU at økningen i antall lærere uten godkjent utdanning trakk lønnsutviklingen ned med 0,3 poeng. På grunn av koronaen og krav til inndeling i kohorter, måtte flere skoler ansette lærere uten utdanning for å løse smittevernet.

To andre grupper skilte seg også ut. Det var ansatte i varehandelen. Deler av varehandelen har hatt gylne tider, og noen kjeder har utbetalt bonus til sine ansatte. TBU anslår at disse bonusene trakk lønna oppover med 0,9 poeng. I tillegg har også varehandelen vært utsatt for permitteringer og dermed sammensetningseffekten.

Mye lest: Butikkansatte jubler for 10.000 kroner i koronabonus: – Helt fantastisk, sier tillitsvalgt Camilla

Det var LO-leder Hans-Christian Gabrielsen som innledet på LOs representantskap 16. februar. Det ufattelige skjedde: Tre uker seinere var han død.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Roger Heimli i diskusjon under LOs digitale representantskapsmøte 16. februar. Dette var det siste representantskapsmøte Gabrielsen ledet. Tre uker etter døde han. LO måtte endre mange planer som følge av det.

Jan-Erik Østlie

I vedtaket fra LO heter det: «Med bakgrunn i den endrede situasjonen ved årets mellomoppgjør som følge av pandemien, vil LO sikre medlemmenes kjøpekraft og gjennom sine krav prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn.»

Medlemmenes kjøpekraft

Når LO skriver «sikre medlemmenes kjøpekraft», betyr det at LOs medlemmer ikke skal ha lavere lønnsvekst enn prisstigningen.

I februar anslo Teknisk Beregningsutvalg at prisveksten i 2021 vil bli 2,6 prosent. Rett før oppgjøret startet, økte utvalget prisanslaget til 2,8 prosent. LOs forhandlere måtte derfor ha 2,8 prosent i lønnstillegg for å kunne oppfylle vedtaket fra representantskapet.

Først ut var privat sektor, LO og NHO, og dermed frontfaget. 24. mars startet de forhandlingene. Frontfaget består av konkurranseutsatt industri. Forhandlingssystemet i Norge er bygd opp rundt at konkurranseutsatt industri skal sette de økonomiske rammene for lønnsoppgjørene.

Det er konkurranseutsatt industri som kjenner på den internasjonale konkurransen. Når denne industrien får sette de økonomiske rammene for hele lønnsoppgjøret, blir ikke industrien utkonkurrert.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og administrerende direktør i NHO, Ole Eril Almlid kan 15 timer på overtid legge fram et resultat imellom oppgjøret for offentlig sektor.

Håvard Sæbø

Manglet 30 øre 15 timer på overtid

LO og NHO ble ikke enige i forhandlingene, og 9. april møttes de til mekling. Først ut på ettermiddagen 11. april, 15 timer på overtid, ble partene enige. Den økonomiske rammen ble anslått til 2,7 prosent. Alle får 2,25 kroner mer per time. Dette utgjør 4.387 kroner mer i året. Lavtlønte får en lønnsøkning på 3,25 kroner per time. De lavtlønte får totalt 6.337 kroner mer i året.

LOs forhandlere nådde ikke helt i mål.

– Selv om vi manglet 30 øre på å opprettholde kjøpekraften, er vi godt fornøyde med resultatet. Vi har fått på plass et generelt tillegg og et lavlønnstillegg. Det har vært krevende forhandlinger. Avstanden var i utgangspunktet veldig stor mellom vårt krav og NHOs tilbud, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Den økonomiske rammen er på 2,7 prosent. 1,0 prosent er overheng, tillegg som allerede er gitt. 0,7 prosent er tarifftillegget, tillegget som det ble forhandlet om. I tillegg til dette kommer lønnsglidning beregnet til 1,0 prosent. Lønnsglidning er det tillegget som kommer utenom forhandlingene. Det kan være ansiennitetstillegg, eller tillegg gitt ved lokale forhandlinger.

Innsikt: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Når frontfaget er ferdig, kommer varehandelen. Partene er LO og arbeidsgiverorganisasjonen Virke. En uke etter at frontfaget gjorde også LO og Virke seg ferdig, uten mekling. Rammen ble som frontfaget, 2,7 prosent.

Håvard Sæbø

Offentlig sektor

Så var det klart for offentlig sektor.

Offentlig sektor består av fire ulike arbeidsgivere: staten, KS, Oslo kommune og Spekter.

KS representerer alle landets kommuner unntatt Oslo. Oslo kommune har sitt eget avtaleområde. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter representerer private og offentlige eide virksomheter som Posten Norge, NRK, Vy og helseforetakene. Det største området er helsesektoren, hvor alle ansatte i sykehusene er organisert.

Av tradisjonelle og praktiske grunner forhandler kommunene og staten samtidig. Tradisjonelt har staten vært offentlig sektors frontfag. I KS og Oslo kommune er det en felles tariffavtale. Men i staten har Akademikerne en egen avtale.

Akademikerne vil at alle midlene skal fordeles ved lokale forhandlinger på den enkelte virksomhet.

Akademikerne kjører et eget løp

Den felles avtalen i staten gjør at de tre andre arbeidstakerorganisasjonene, YS, Unio og LO har vært ganske enige, mens Akademikerne har kjørt sitt eget løp.

Men det har vært en viktig forskjell: YS og LO har ganske like medlemsgrupper, mange lavtlønte. Unio som har lærere og sykepleiere sammen ligger over lønnsmessig. Det har gitt seg en forskjell i hvordan kravet blir utformet. YS og LO vil kronetillegg, mens Unio vil ha prosenttillegg.

Hvis en renholder med en lønn på 350.000 kroner, får et lønnstillegg på 1 prosent, blir det 3500 kroner i tillegg i året. Hvis en sykepleier med årslønn på 550.000 kroner, får 1 prosent blir tillegget på 5500 kroner, 2000 kroner mer enn renholderen.

Uenighet om beregning av lærerlønna

I mellomoppgjøret i 2019 fikk Utdanningsforbundet som er det største lærerforbundet og medlem av Unio med i protokollen at det skulle settes ned et partssammensatt utvalg som skulle se på lærernes lønnsutvikling. Dette utvalget la fram sin utredning i juni i fjor.

Men partene var ikke enige. Utdanningsforbundet mente at en burde se på utviklingen fra 2004 og fram til 2019, 15 år. KS og LO-forbundet Skolenes landsforbund var ikke enige i dette. De mente at fem år var nok.

Utredning: Slik er lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området

Grunnen til at Unio ville se på hele 15 år, var at i 2004 overtok KS forhandlingsansvaret fra Staten. Før 2004 var det Staten som forhandlet lønn, mens kommunene betalte lærerne. Dette gjorde at lærerlønningene lå høyt over andre ansatte i kommunen da de ble flyttet fra KS til Staten.

Som utgangspunkt for årets lønnsoppgjør, viste KS til at lærerne fortsatt var høytlønte i forhold til kommunen. Det viste seg at dette var god grobunn for konflikt.

Sykepleierløftet

Et annet Unio-forbund, Norsk Sykepleierforbund, har kanskje vært de mest stridskjære i hele oppgjøret. De har lansert en kampanje de kaller Sykepleierløftet. Her krever de at en spesialsykepleier med ti års ansiennitet skal øke lønna si fra 550.000 kroner i året til 650.000 kroner i året i 2025. Dette er en lønnsvekst på over 3,4 prosent hvert år. Det er svært høyt sammenlignet med rammen for frontfaget i fjor på 1,7 prosent og 2,7 prosent i år.

Se også: Sykepleierforbundets sider om sykepleierløftet

De har fått stor politisk støtte, og støtte i offentligheten. For eksempel vedtok Fremskrittspartiets landsmøte en egen resolusjon med støtte til Sykepleierløftet.

Et annet eksempel er sykepleierindeksen, som er en indeks for å illustrere hvor høye priser det er i boligmarkedet, hvor vanskelig det er for en sykepleier å skaffe seg bolig. Men det er enda vanskeligere for barne- og ungdomsarbeider med lavere lønn å skaffe seg bolig.

Aftenposten viste i en artikkel 4. juni at sykepleierne ikke har hatt så dårlig lønnsutvikling. «Fra 2015 til 2020 hadde sykepleierne en lønnsvekst på drøyt 15 prosent. Det er over gjennomsnittet for dem som inngår i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk.»

Både Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet har framstilt deres kamp for høyere lønn som en måte å løse mangelen på sykepleiere og lærere.

Kommentar: «Hva er en rettferdig sykepleierlønn?»

Streik i KS-området

Det ble da også streik. Først ute var Unio i KS-området fra 27. mai. I hovedsak var dette Utdanningsforbundets medlemmer, men også medlemmer fra andre Unio-forbund.

Ett av disse forbundene var Norsk Maskinistforbund som organiserte ansatte ved søppelforbrenningsanlegget til Frevar i Fredrikstad. Etter å ha tatt ut 20 000 medlemmer i streik, ble partene fredag 2. juni innkalt til arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han ville foreslå tvungen lønnsnemnd på grunn av brannfare ved Frevars anlegg.

Se også: Pressemeldingen fra Arbeids- og sosialdepartementet om tvungen lønnsnemnd i KS-streiken

Det er tre fagorganisasjoner for lærere. Utdanningsforbundet i Unio er størst. LO-forbundet Skolenes landsforbund (SL) kom i en skikkelig skvis.

KS tilbød arbeidstakerne 2,83 prosent som økonomisk ramme, mer enn frontfaget. Dette godtok LO Kommune, YS Kommune og største delen av Akademikerne.

SL konkurrerer mot Utdanningsforbundet fikk etter hvert skarpe reaksjoner på at de ikke var med på streiken. De hadde en splittet delegasjon som skulle avgjøre, men falt til slutt ned på å godta resultatet.

Det tredje forbundet i Utdanningssektoren var Norsk Lektorlag. Det var det eneste forbundet innen Akademikerne som ikke godtok tilbudet. Spillereglene for tariffoppgjør er slik at et forbund ikke trenger å følge hovedorganisasjonen, men da må de vente 14 dager før de kan starte streiken. Så da alle de andre lærerorganisasjonene hadde avsluttet streiken, tok Lektorlagets 44 medlemmer ut i streiken. Den ble da også avsluttet etter tre dager.

Streik i Oslo kommune

Meklingen i Oslo kommune strakte seg utover dagen og det ble ikke noe resultat før 27. mai kvart over to på ettermiddagen. Da gikk Unio til streik, mens de tre andre arbeidstakerorganisasjonene godtok resultatet. Denne streiken fikk vare til 7. juni. Da besluttet regjeringen igjen å avslutte en streik med tvungen lønnsnemnd. Bydel Nordre Aker meldte mandag at 14 av 30 sykepleiere som skulle på vakt i hjemmetjenesten, var tatt ut i streik. Da sa Helsetilsynet at det var fare for liv og helse, og regjeringen stoppet streiken. Norsk Sykepleierforbund mener at dette ikke er uforsvarlig bemanning, at dette er standard helge- og feriebemanning.

Se også: Pressemeldingen fra Arbeids- og sosialdepartementet om tvungen lønnsnemnd i streiken i Oslo kommune.

Unio ga et tvilende ja i staten

I staten ble det også mekling langt på overtid. Det var først og fremst Forskerforbundet i Unio som ikke ville godta det alle andre ville godta, frontfagsramma på 2,7 prosent. De gikk til slutt med på resultatet.

Dagen etter sa leder i Unio Stat og Forskerforbundet, Guro Lind, at Unio vurderte å bryte samarbeidet med YS og LO i staten.

Leder i Unio Stat, Guro Lind, forklarer at hun svært motvillig godtok oppgjøret for de statsansatte.

Ole Palmstrøm

Brudd på sekundet midnatt

Torsdag 3, juni var det innspurt i meklingen mellom Unio og Spekter i område 10 og 13. Det vil si helseforetakene.

Fristen var midnatt, og vanligvis drøyer partene til ut i de små timer for å finne en løsning. Men presis klokka 24.00 var det brudd. Partene hadde meklet i den tida loven pålegger partene å mekle før en streik, men ikke et sekund på overtid.

Til tross for at han slapp en våkenatt, var ikke riksmekler Mats Ruland fornøyd: «For en riksmekler er det en mager trøst. Jeg hadde vært villig til å være våken skrekkelig lenge om det var det som skulle til for en enighet», skrev han i en sms til FriFagbevegelse da streiken var et faktum.

I hovedsak var det sykepleiere som ble tatt ut, og streiken ble trappet opp slik at 600 Unio-medlemmer ansatt på sykehusene kom ut i streik.

Når et tariffoppgjør går til tvungen lønnsnemnd, er det rikslønnsnemnda som avgjør resultatet. I prinsippet står nemnda fritt til å bestemme resultatet. Men det skjer aldri at de gjør noe annet enn å fastsette det som er de generelle rammene for frontfaget.

Unio angriper frontfaget

Unios offensive lønnspolitikk er et angrep på frontfaget, og de legger ikke skjul på det. I et innlegg på Unios nettsider skriver Unio-leder, Ragnhild Lied, dette om frontfaget: «Frontfagsmodellen blei etablert under helt andre vilkår enn i dag. Då utgjorde industrien ein langt større del av dei sysselsette. Knapt 10 prosent av arbeidsstyrken arbeider i den konkurranseutsette industrien. Fremdeles er industrien svært viktig for norsk økonomi og samfunnsliv. Men det er likevel grenser for kor sterkt og kor lenge ein så liten del av arbeidsstyrken kan bestemme over lønna for alle andre. At NHO og LO vernar om dette systemet er til å forstå. For begge er dagens modell ein maktbase.»

LOs vedtak er å sikre kjøpekraften. Organisasjonen har tatt utgangspunkt i en prisvekst på 2,8 prosent. I privat sektor fikk de bare 2,7 prosent. SSBs siste prognoser over konjunkturtendensene viser at prisveksten i år blir på 3,1 prosent.

– Vi har vist sinnet og frustrasjonen hos medlemmene våre og har streiket alene. Nå samler vi kreftene til hovedoppgjøret 2022. Dette er en våpenhvile, sa fungerende leder Helle Christin Nyhuus i Lektorlaget til forbundets nettsider da de avsluttet streiken.

Neste år

Flere har påpekt at mellomoppgjøret i 2021 bare er opptakten til hovedoppgjøret i 2022. SSBs lønnsstatistikk skiller seg fra de tallene TBU kommer med. Aftenposten påpekte i en sak 11. juni at SSBs lønnsstatistikk viste store forskjeller på lønnsutviklingen mellom bransjene fra 1. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021. Det er de offentlig ansatte som er taperne.

SSBs tall og TBU-tallene er ikke helt sammenlignbare, men hvis denne tendensen fortsetter ut året, er det utelukket at arbeidstakerne i offentlig sektor vil nøye seg med frontfagsramma.

Trenden er at prisstigningen øker. NHO spår i sin konjunkturrapport at vi kan legge pandemien bak oss. Oppdemmet etterspørsel vil løfte aktiviteten i næringslivet.

Spørsmålet for lønnsutviklingen framover, er hvordan dette kommer til å gi seg utslag i lønnsvekst i det private næringsliv. For offentlig sektor vil ikke få regulert lønningene etter etterspørselen.

Hva som skjer neste år er vanskelig å si noe om. Men noe vet vi. Det blir et hovedoppgjør. Unio vil fortsette sitt stormløp mot frontfaget. LO skal på en eller annen måte håndtere AFP-spørsmålet, og det skal skje samtidig som de skal gjennomføre LO-kongressen som ble utsatt fra i år.

Men som den danske forfatteren Storm P har uttrykt det: «Det er vanskelig å spå – især om fremtiden.»