Tiril R. Halvorsen

Den første, og derfor ofte den vanskeligste delen av lønnsoppgjøret er over. Den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv er blitt enige om en lønnsøkning på 2,7 prosent.

Dette utgjør i første omgang 2,25 kroner ekstra i timen, for dem som dekkes av Industrioverenskomsten mellom LO og NHO. Men det skal også være lokale forhandlinger mange steder, som kan gi mer enn 2,7 prosent til slutt. De som ikke får mer i fremforhandlede tillegg eller i lokale forhandlinger, vil se kjøpekraften sin redusert. I gjennomsnitt vil likevel rammen blir fulgt.

Ikke alle er fornøyde med det. Blant andre krever lederne i Unio, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet, reallønnsøkning for sine medlemmer, og vil ikke begrenses av lønnsrammen satt av industrien.

Det er veldig forståelig at disse gruppene ønsker seg mer enn klapping fra balkongene. Både for den innsatsen de har gjort, spesielt det siste året, men også fordi lærere og sykepleiere ikke nødvendigvis verken har ideelle lønns- eller arbeidsvilkår. Et annet argument for høyere lønn for disse gruppene, er at lønn kan være én av flere faktorer for bedre rekruttering. Vi vet at vi vil trenge flere ansatte i helsevesen og skole fremover.

Innsikt: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Gull i frontfagsmodellen

Hvorfor kan de ikke bare kreve høyere lønn?

Fordi Norge har et samordnet og koordinert lønnsdannelsessystem, som bygger på den såkalte frontfagsmodellen. Og frontfagsmodellen er en av de store og viktige institusjonene i den norske modellen. De som konkurrerer på et internasjonalt marked, må vurdere hvor mye lønnsvekst de tåler for å ikke bli utkonkurrert. Derfor forhandler de først. At industrien er konkurransedyktig, har mye å si for lønnsomheten deres. Og en lønnsom industri, som selger varer og tjenester til utlandet, er viktig for norsk økonomi.

Frontfagsmodellen sikrer dessuten en relativt jevn og sammenpresset lønnsstruktur i resten av økonomien, fordi deres lønnsutvikling er normgivende for resten av arbeidstakerne. Frontfagets verdi for den norske økonomien blir derfor, ikke overraskende, gang på gang slått fast i offentlige utredninger og av partene selv.

Likevel er det til stadighet strid om modellen.

Forklart: Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Kunstige utslag av korona-oppgjøret

«Stopp det innsnevra frontfaget», skriver Ragnhild Lied i Unio. Hun, med flere, mener at deres medlemmer blir tvunget til å holde seg på eller under frontfagsrammen, mens deler av privat sektor får mer. De opplever å bli hengende etter, og ikke få det lønnsløftet de mener de trenger og fortjener.

Et viktig spørsmål er om rammen i frontfaget fungere som et lønnsgulv eller et lønnstak. Både Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet peker på at fjoråret viser hvordan frontfaget blir et tak for dem i offentlig sektor. De får ikke mer enn de prosentene som er forhandlet fram av industrien. Mens lokale forhandlinger i industrien, gjør at de en del år ender opp med høyere lønn enn det som var rammen.

Ser man på tallene fra fjorårets faktiske lønnsvekst, ser vi at lønnsveksten var høyere enn rammen (i fjor var den på 1,7 prosent) i deler av privat sektor, som i varehandelen og deler av industrien. Mens den i helse- og omsorg endte litt under det frontfaget hadde forhandlet fram.

Utfordringen med det bildet, er at mye av denne forskjellen skyldes såkalte sammensetningseffekter. I 2020 er gjennomsnittslønnen i varehandelen kunstig høy – rett og slett for de mange av de med lavest lønn har blitt permitterte eller mistet jobben, og dermed ikke synes i statistikken. Innenfor helse- og omsorg og utdanning har det motsatte skjedd. Stort behov for arbeidskraft har ført til at mange ufaglærte med lav lønn har blitt hentet inn, og dermed har gjennomsnittslønnen falt. Det betyr ikke at en vanlig sykepleier har fått mindre lønnsvekst enn en som jobber i en butikk. Statistikken viser nå en gang bare gjennomsnittet.

En annen faktor som påvirker bildet er at det i deler av varehandel, som hos NorgesGruppen, har blitt utbetalt bonuser til de ansatte. Disse utgjorde et prosentpoeng av lønnsveksten i fjor, men er ikke varig lønnsvekst. Det er penger de fikk i fjor, som de ikke nødvendigvis får i år.

Dessuten, ser vi på lønnsutviklingen over tid, følger de fleste bransjene frontfaget tett. Det betyr at modellen fungerer etter sin hensikt.

Debatt: «Ingen misforståelse om sykepleierlønna»

Bør ønske legitim debatt velkommen

Likevel. Frontfaget består stort sett av menn i industrien, en bransje en stadig mindre en del av oss jobber i. At alle andre yrkesgrupper alltid må følge rammen disse setter, kan bidra til å sementere gamle strukturer. Hvorfor tjener sykepleiere med en treårig utdanning mindre enn en ingeniør med like lang utdanning? Det er et legitimt spørsmål som godt kan diskuteres.

Det er fleksibilitet i modellen, og lokale forhandlinger gjør det mulig å tilpasse lønnsveksten til gode og dårlige tider. I det offentlige blir likevel fleksibiliteten noe mindre, fordi de ikke har over- og underskudd å forholde seg til på samme måte som private bedrifter. Kan industrien tillate seg å gå over rammen i gode år, bør det også være mulig for offentlig sektor å kunne gå noe over enkelte år. Skal urettferdige lønnsforskjeller utjevnes, kan det måtte være nødvendig.

Forhåpentligvis klarer vi å løse slike utfordringer, uten å skrote en lønnsmodell som har tjent oss godt i mange år. Som redaktør i FriFagbevegelse, Frode Rønning, sier i podkasten Noen har snakket sammen: LO og Unio burde sette seg ned og sammen ha en dialog om hvorvidt modellen er riktig skrudd sammen, og slik unngå årlige skyttergravskriger.

Les også: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper

Da kan man se på om sykepleierlønnen er fornuftig, og sammen legge en strategi for å «modernisere» lønnsstrukturene, og bygge legitimitet for frontfagsmodellen for fremtiden. Tidlig på 2000-tallet ble det gjennomført et lærerløft, det er ikke utenkelig at det kan være nødvendig med slike løft også i framtida. Sykepleierforbundet har også lansert et eget sykepleierløft.

Det trenger ikke være sånn at vi må vi velge mellom høyere lønn til viktige yrkesgrupper eller å bevare frontfagsmodellen som er bærebjelken i den norske lønnsdannelsen. Lønnsutjevning er ikke gjort med et pennestrøk og kan være både praktisk og strategisk vanskelig. Men hvis lønnskampen skal foregå mellom ulike grupper av lønnsmottakere, er det bare arbeidsgiverne som vinner på det.

Kommentaren ble først publisert av Agenda Magasin.

Fått med deg denne? 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor