JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Tri Nguyen Dinh

Kommentar

«Hva er en rettferdig sykepleierlønn?»

Det ble ikke storstreik, men uroen rundt årets lønnsoppgjør er langt fra over.
21.04.2021
12:21
23.04.2021 10:48
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Den første, og derfor ofte den vanskeligste delen av lønnsoppgjøret er over. Den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv er blitt enige om en lønnsøkning på 2,7 prosent.

Dette utgjør i første omgang 2,25 kroner ekstra i timen, for dem som dekkes av Industrioverenskomsten mellom LO og NHO. Men det skal også være lokale forhandlinger mange steder, som kan gi mer enn 2,7 prosent til slutt. De som ikke får mer i fremforhandlede tillegg eller i lokale forhandlinger, vil se kjøpekraften sin redusert. I gjennomsnitt vil likevel rammen blir fulgt.

Ikke alle er fornøyde med det. Blant andre krever lederne i Unio, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet, reallønnsøkning for sine medlemmer, og vil ikke begrenses av lønnsrammen satt av industrien.

Det er veldig forståelig at disse gruppene ønsker seg mer enn klapping fra balkongene. Både for den innsatsen de har gjort, spesielt det siste året, men også fordi lærere og sykepleiere ikke nødvendigvis verken har ideelle lønns- eller arbeidsvilkår. Et annet argument for høyere lønn for disse gruppene, er at lønn kan være én av flere faktorer for bedre rekruttering. Vi vet at vi vil trenge flere ansatte i helsevesen og skole fremover.

Innsikt: Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Gull i frontfagsmodellen

Hvorfor kan de ikke bare kreve høyere lønn?

Fordi Norge har et samordnet og koordinert lønnsdannelsessystem, som bygger på den såkalte frontfagsmodellen. Og frontfagsmodellen er en av de store og viktige institusjonene i den norske modellen. De som konkurrerer på et internasjonalt marked, må vurdere hvor mye lønnsvekst de tåler for å ikke bli utkonkurrert. Derfor forhandler de først. At industrien er konkurransedyktig, har mye å si for lønnsomheten deres. Og en lønnsom industri, som selger varer og tjenester til utlandet, er viktig for norsk økonomi.

Frontfagsmodellen sikrer dessuten en relativt jevn og sammenpresset lønnsstruktur i resten av økonomien, fordi deres lønnsutvikling er normgivende for resten av arbeidstakerne. Frontfagets verdi for den norske økonomien blir derfor, ikke overraskende, gang på gang slått fast i offentlige utredninger og av partene selv.

Likevel er det til stadighet strid om modellen.

Forklart: Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Kunstige utslag av korona-oppgjøret

«Stopp det innsnevra frontfaget», skriver Ragnhild Lied i Unio. Hun, med flere, mener at deres medlemmer blir tvunget til å holde seg på eller under frontfagsrammen, mens deler av privat sektor får mer. De opplever å bli hengende etter, og ikke få det lønnsløftet de mener de trenger og fortjener.

Et viktig spørsmål er om rammen i frontfaget fungere som et lønnsgulv eller et lønnstak. Både Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet peker på at fjoråret viser hvordan frontfaget blir et tak for dem i offentlig sektor. De får ikke mer enn de prosentene som er forhandlet fram av industrien. Mens lokale forhandlinger i industrien, gjør at de en del år ender opp med høyere lønn enn det som var rammen.

Ser man på tallene fra fjorårets faktiske lønnsvekst, ser vi at lønnsveksten var høyere enn rammen (i fjor var den på 1,7 prosent) i deler av privat sektor, som i varehandelen og deler av industrien. Mens den i helse- og omsorg endte litt under det frontfaget hadde forhandlet fram.

Utfordringen med det bildet, er at mye av denne forskjellen skyldes såkalte sammensetningseffekter. I 2020 er gjennomsnittslønnen i varehandelen kunstig høy – rett og slett for de mange av de med lavest lønn har blitt permitterte eller mistet jobben, og dermed ikke synes i statistikken. Innenfor helse- og omsorg og utdanning har det motsatte skjedd. Stort behov for arbeidskraft har ført til at mange ufaglærte med lav lønn har blitt hentet inn, og dermed har gjennomsnittslønnen falt. Det betyr ikke at en vanlig sykepleier har fått mindre lønnsvekst enn en som jobber i en butikk. Statistikken viser nå en gang bare gjennomsnittet.

En annen faktor som påvirker bildet er at det i deler av varehandel, som hos NorgesGruppen, har blitt utbetalt bonuser til de ansatte. Disse utgjorde et prosentpoeng av lønnsveksten i fjor, men er ikke varig lønnsvekst. Det er penger de fikk i fjor, som de ikke nødvendigvis får i år.

Dessuten, ser vi på lønnsutviklingen over tid, følger de fleste bransjene frontfaget tett. Det betyr at modellen fungerer etter sin hensikt.

Debatt: «Ingen misforståelse om sykepleierlønna»

Bør ønske legitim debatt velkommen

Likevel. Frontfaget består stort sett av menn i industrien, en bransje en stadig mindre en del av oss jobber i. At alle andre yrkesgrupper alltid må følge rammen disse setter, kan bidra til å sementere gamle strukturer. Hvorfor tjener sykepleiere med en treårig utdanning mindre enn en ingeniør med like lang utdanning? Det er et legitimt spørsmål som godt kan diskuteres.

Det er fleksibilitet i modellen, og lokale forhandlinger gjør det mulig å tilpasse lønnsveksten til gode og dårlige tider. I det offentlige blir likevel fleksibiliteten noe mindre, fordi de ikke har over- og underskudd å forholde seg til på samme måte som private bedrifter. Kan industrien tillate seg å gå over rammen i gode år, bør det også være mulig for offentlig sektor å kunne gå noe over enkelte år. Skal urettferdige lønnsforskjeller utjevnes, kan det måtte være nødvendig.

Forhåpentligvis klarer vi å løse slike utfordringer, uten å skrote en lønnsmodell som har tjent oss godt i mange år. Som redaktør i FriFagbevegelse, Frode Rønning, sier i podkasten Noen har snakket sammen: LO og Unio burde sette seg ned og sammen ha en dialog om hvorvidt modellen er riktig skrudd sammen, og slik unngå årlige skyttergravskriger.

Les også: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper

Da kan man se på om sykepleierlønnen er fornuftig, og sammen legge en strategi for å «modernisere» lønnsstrukturene, og bygge legitimitet for frontfagsmodellen for fremtiden. Tidlig på 2000-tallet ble det gjennomført et lærerløft, det er ikke utenkelig at det kan være nødvendig med slike løft også i framtida. Sykepleierforbundet har også lansert et eget sykepleierløft.

Det trenger ikke være sånn at vi må vi velge mellom høyere lønn til viktige yrkesgrupper eller å bevare frontfagsmodellen som er bærebjelken i den norske lønnsdannelsen. Lønnsutjevning er ikke gjort med et pennestrøk og kan være både praktisk og strategisk vanskelig. Men hvis lønnskampen skal foregå mellom ulike grupper av lønnsmottakere, er det bare arbeidsgiverne som vinner på det.

Kommentaren ble først publisert av Agenda Magasin.

Fått med deg denne? 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
21.04.2021
12:21
23.04.2021 10:48



Mest lest

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Jan-Erik Østlie

Halvert elavgift i januar, februar og mars, opplyser Vedum

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

Privat

Alle i Norge får disse godene, unntatt en gruppe: – Vi ble statsløse, fortviler Helga

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Leif Arne Holme

Yrkesfaglærer Geir Christian: – Har aldri tjent så dårlig som etter at jeg begynte i skolen

Debatt

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Erlend Angelo

«LO-lederen bør holde seg for god til å kritisere de som deltok på strømdemonstrasjonen»

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Lene Svenning

Strid om søndagsåpen butikk: – Nå må de skjerpe seg og stenge

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Hanna Skotheim

Så mye sparer staten på at rekordmange er i jobb

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Helge Skodvin

Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fafo-forsker: – Tvungen lønnsnemnd sparte lærerne for 100 millioner

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

privat

Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?

Emmie Olivia Kristiansen

Ny lov om lønnstyveri utfordrer politiet, mener advokat

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

Sissel M. Rasmussen

Her er LO-lederens fire krav til statsbudsjettet

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Kommentar

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Javad Parsa / NTB

«Masud Gharahkhani har formidlet et budskap som hele Norge står bak»

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Ole Martin Wold

– Jeg tenkte «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri»

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Sidsel Valum

Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet

Leif Martin Kirknes

Lærerstreiken fortsetter etter hastemøte hos Brenna

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Brian Cliff Olguin

Štai koks dažniausias mėnesinis atlyginimas Norvegijoje

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

Erlend Tro Klette

Budbilsjåførene tar ikke sjansen på å stå alene lenger

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Torgny Hasås

EF-striden i 1972: – Familier og venner ble splittet