JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Det er ikke noe galt i å tjene penger hvis du driver en kiosk, men litt mer underlig om det er barnevernsbarn som er bedriften din»

Forfatter Linn Stalsberg mener deler av samfunnet bør unntas profittenkning og synes fagbevegelsen bør være mer kritisk til retningen samfunnet tar.
Linn Stalsberg har nylig skrevet bok om nyliberalismen og om hvordan den ødelegger mennesker og natur.

Linn Stalsberg har nylig skrevet bok om nyliberalismen og om hvordan den ødelegger mennesker og natur.

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Hva tenker du når du hører ordet nyliberalisme? Usikker? Det er kanskje ikke så rart, ifølge forfatter Linn Stalsberg, som nettopp har gitt ut boka «Det er nok nå. Hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur».

Noen tenker på nyliberalisme som en økonomisk politikk der stater legger til rette for markedstenkning på de fleste av livets områder, blant annet innenfor velferdstjenester som barnehage, sykehjem og barnevern. Andre tenker på forbruk, reklame, og på hvordan noen tjener på usikkerhetene våre. For folk i fagbevegelsen handler nyliberalisme om et system som ødelegger arbeidslivet og åpner for at noen bransjer har dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

Med boka ønsker Stalsberg først og fremst å nå ut til fagbevegelsen. Hun synes fagbevegelsen må bli mer kritiske til den retningen samfunnet vårt har tatt og sikter til nyliberalismens inntog i den norske stat.

– Det offentlige lente seg fra 1980-tallet mot logikken i næringslivet fordi det offentlige byråkratiet ble kritisert fra flere hold for å være for tungt og tregt mens næringslivet ble ansett å være spennende, nytenkende og kjapt. Men så skulle det offentlige stadig oftere bli som næringslivet. Målet ble å tjene penger på til og med velferdstjenester og grunnleggende infrastruktur, sier Stalsberg.

Anmeldelse: Vår tids kapitalisme

Skeptisk til private aktører

I boka skriver hun: «I dag har vi blitt vant til privatisering av alt fra sykehjem til barnevernstjenester og anbudsrunder på alt fra asylmottak til planting av blomster i byparkene. Målet med privatisering er at staten skal spare penger, mens private aktører samtidig kan tjene penger på å tilby tjenestene. I dag vet vi at denne modellen slett ikke er en sparebøsse for staten, men rett som det er det stikk motsatte».

Stalsberg legger ikke skjul på at privatisering kan være billigere for staten på kort sikt fordi man kan spare penger der og da, gjennom blant annet lavere lønninger eller tynnere bemanning. Samtidig er ikke slitsomme og lavt betalte jobber det som skaper sunne arbeidere, gode arbeidsplasser eller god folkehelse, skriver hun.

– Er det grunn til å være så skeptisk til private aktører?

– Ja, det synes jeg. Jeg mener deler av samfunnet bør unntas profittenkning. Bekjente av meg startet i sin tid ulike tilbud for barnevernsbarn. Det kan godt hende tilbudene var gode, men jeg vet at målet deres var å tjene penger. Jeg synes det er forstyrrende at folk går inn i sårbare menneskers liv uten nødvendig faglig kompetanse. Det finnes naturligvis flinke kommersielle aktører som det offentlige kan lære av. Men som kommersiell aktør blir man en del av en struktur hvor målet er å tjene penger. Det er ikke noe galt i det hvis du driver en kiosk, men litt mer underlig om det er barnevernsbarn som er bedriften din.

– I bok er du tydelig på at samfunnet tar en negativ retning. Kan du bli for bombastisk?

– Jeg er oppriktig opprørt over at jeg må tråkke over folk som tigger på gata og at klærne vi har på oss sannsynligvis er laget av små barn som jobber seg i hjel. Vi er vant til at kapitalismen er glanset og lekker og noe vi kan drømme om. Men den utslitte eller døde tekstilarbeideren er også kapitalismens kropper, og ingen tilfeldig feil. Jeg er også opprørt over klimaendringene og økologiske ødeleggelser. Likevel mener jeg denne boka er laidback i formen selv om deler av samfunnsutviklingen går i en retning som bør gjøre oss urolige og opprørte.

Når pasienter blir brukere

Stalsberg er utdannet sosiolog og vant til å se hvordan ulike deler i samfunnet danner et større bilde. I boka tar hun utgangspunkt i nyliberalismen: vår tids kapitalisme.

Stalsberg trekker blant annet fram helsevesenet når hun snakker om nyliberalismen og skriver: «Når pasienter blir brukere, er dette nyliberalismens bedriftstankegang sitt inntog i velferdstjenestene».

– Det er utviklet et helt nytt nyliberalt univers av ord og uttrykk som vi har vent oss til. Vi er for eksempel ikke lenger pasient, men bruker. Og vi aksepterer stressmestringskurs når det vi egentlig trenger er å jobbe kortere arbeidsdag. Vi skal også være omstillingsdyktige, og vi skal «lene oss fram» i stedet for å tenke at vi heller kan lene oss tilbake og slippe andre til. Vi skal hele tiden selge oss selv, og det mener jeg er en direkte konsekvens av politikken som føres og at vi tilpasser oss den.

Ingen felles forståelse

Dette er ikke første gangen det individualistiske samfunnet skildres og at det markedsorienterte samfunnet kritiseres. Likevel mener Stalsberg at boka hennes tilfører debatten noe nytt.

– Boka problematiserer det at vi i dag ikke har en felles forståelse av hva nyliberalisme er. Den plasserer også nyliberalismen i en norsk kontekst, sier hun.

Stalsberg mener en av Arbeiderpartiets utfordringer er å erkjenne at de har vært med på å skape et markedsoriert samfunn. Hun mener også fagbevegelsen bedre må forstå at det er tette bånd mellom det forbundene opplever som privatisering og det andre opplever når de snakker om omorganisering på jobben.

Byrådet i Oslo kvitter seg med kommersielt barnevern i juni 2021

– Må vi være så effektive?

Konkurranse og effektivitet er to ord som går gjennom når vi snakker om kapitalisme. Stalsberg er svært skeptisk til begge begrepene i boka, men hun understreker at det kommer an på i hvilken setting det prates om.

– Konkurranse er veldig gøy på fotballbanen, men det er ikke så gøy når lokalskolene i Oslo konkurrerer mot hverandre. Mange vil tenke at konkurranse er bra fordi det vil gjøre at folk skjerper seg, men jeg mener det er gått over styr. I dag handler konkurranse i størst grad om å få arbeiderne til å være mer effektive og jobbe mer slik at profitten øker.

– Er det ikke positivt å være effektiv?

– Det er fint å være effektiv hvis jeg for eksempel må rekke et tog, men vi kan ikke akseptere at vi hele tiden skal jobbe fortere samtidig som vi skal bruke fritiden vår mer effektivt. Jeg er blant dem som er positiv til sekstimersdag. Som ansatte trenger du ikke stressmestringskurs, du trenger sekstimersdag.

– Må du ikke være ekstra effektiv hvis du bare skal jobbe sekstimersdager?

– Hvorfor det? Fordi bedriften skal ta ut mer utbytte i andre enden? Det stemmer at vi må være mer effektive hvis eieren av en bedrift skal ta ut like mye utbytte og produsere for eksempel like mange stoler eller leker. Men skal vi være så effektive? Ja, det er kanskje sant ut ifra et kapitalistisk perspektiv, men det er også en sant at vi ikke kan produsere like mye lenger. Den energien og det søppelet vi produserer, ødelegger jordkloden vår. Så hva er mest sant i dag?

– Hva mener du er alternativet til det samfunnet vi lever i i dag?

Det er en samtale jeg opplever at flere har begynt å ta, og det tror jeg er fordi det har gått opp for flere at vi står overfor en alvorlig situasjon på grunn av klimaendringene. Folk må ha jobb og inntekt, og den kampen må kjempes parallelt med kampen for miljøet. Det er nemlig de samme kreftene som gjør at du mister jobben, som gjør at velferden forringes og som også ødelegger økologien rundt oss. Fagbevegelsen må skoleres i at alt dette er en og samme kamp mot den samme pengesterke motkraften.

Warning
Annonse
Annonse