Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Norges rikeste håver inn milliarder på fiskeeksport. I første halvår i år var inntektene fra eksport av fisk på 70 milliarder kroner. En ny rapport viser at det er store muligheter for å slippe unna myndighetenes kontroll, at kriminelle har nesten fritt spillerom.

Rapporten er utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) på oppdrag av sjefene i Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet, Politidirektoratet og Økokrim.

Utsatt offentliggjøring

Opprinnelig publiseringsdato var 27. april i fjor. Men Nærings- og fiskeridepartementet hadde store innsigelser. Etter en dragkamp mellom NTAES og departementet, ble hele rapporten først offentlig i det Norge går inn i feriemodus.

Rapporten ble ferdig for oppdragsgiverne i januar. I mars ble rapporten offentlig med unntak av kapitelene som omfatter mulighetsrommet for kriminalitet. Hele rapporten ble offentliggjort 30. juni.

I arbeidet med fiskefusk-rapporten har det også kommet fram kritikk av Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med kriminalitet i innen fiskeri- og havbruk. Under arbeidet med rapporten som heter: «Havbruk og fiskeri – verdikjeder, ansvar, lovbrudd», har kritikken blitt moderert.

Trafikklyssystemet

Et av de store stridsspørsmålene mellom NTAES og Fiskeridepartementet gjelder det såkalte trafikklyssystemet. Lakselus er en stor trussel mot villaksstammen. Stortinget vedtok i 2015 et system der de med lav andel av lakselus kunne øke produksjonen, mens de med mye fisk infisert med lakselus måtte redusere omfanget. Dette kalles trafikklyssystemet.

Under arbeidet med rapporten sendte Fiskeridepartementet et ni sider langt brev til NTAES hvor det kommer fram at departementet var svært misfornøyd med måten NTAES tolket trafikklyssystemet.

Havbruk og fiskeri

Rapporten peker på en lang rekke forhold innen fiskeri og havbruksnæringen som gjør det mulig at kriminalitet kan skje uten at den blir avslørt. Rapporten heter: «Havbruk og fiskeri – verdikjeder, ansvar, lovbrudd».

– Formålet med rapporten er å gi et bilde av hele verdikjeden i de to næringene. Kontrolletatene skal da enkelt se hvilken rolle de kan spille og på hvilke områder de kan samarbeide. Da kan innsatsen rettes best mulig for å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, skriver Leder for NTAES, Ellen Kittelsbye i en epost til FriFagbevegelse.

Kriminaliteten innen havbruk er knyttet fiskedødelighet, overproduksjon som skaper store miljøbelastning, lakselus som smitter til villfisk, rømming av oppdrettsfisk og utslipp fra oppdrettsanleggene.

Lange avstander

Innen tradisjonelt fiske gjelder det først og fremst overfiske, at fiskebåtene fanger mer fisk enn kvotene de har fått tildelt. I begge næringer foregår det ulike former for arbeidslivskriminalitet.

Kontrollarbeidet i næringene er vanskelig. Det er som regel stor avstand fra politiet og kontrolletatene til oppdrettsanlegg og bedriftene som foredler fisken. Lange avstander og komplisert transport gjør det vanskelig å komme på uvarsla kontroller.

NTAES peker også på at lokalsamfunn og bedriftene er avhengige av hverandre. Det er bedriftene som skaffer jobber til lokalsamfunnet. Dette «kan påvirke tilbøyelighet for å melde fra ved mistanke om kriminalitet», heter det i rapporten.

Arbeidslivskriminalitet

Gjennom mange oppslag i medier har det vært avdekket arbeidslivskriminalitet i fiskeindustrien. FriFagbevegelse har skrevet om grov underbetaling ved Andenes fiskemottak på Andøya i Vesterålen. Vi har også nøye fulgt konfliktene rundt Sekkingstad på Sotra der bedriften har drevet aktiv fagforeningsknusing.

NTAES peker på en rekke risikofaktorer for at det foregår arbeidslivskriminalitet innen disse næringene. De skriver at «arbeidslivskriminalitet er krevende å avdekke for politiet og kontrolletatene, særlig når arbeidsgiver står for innsendelse av dokumentasjon. Enda vanskeligere blir det når arbeidstakerne er utenlandske.»

De viser også til at Arbeidstilsynet har store problemer med å avdekke brudd på arbeidstidsbestemmelser og om utenlandske arbeidstakere får allmenngjort lønn. Dette gjelder spesielt der arbeidsgiver ikke er samarbeidsvillige, og arbeidstaker ikke vil uttale seg i frykt for å miste jobben.

Utenlandske arbeidstakere

I rapporten viser de til en omfattende kontroll som ble gjennomført av a-krimsenteret i Nordland i 2019. Kontrollen avdekket svart arbeid, ulovlig innkvartering, underbetaling, trygdebedrageri, trusler fra arbeidsgiver, payback og brudd på arbeidstidsbestemmelser. Det var etter disse kontrollene at underbetalingen på Andenes ble avdekket. Kontroller i 2021 viste at det var blitt bedre.

Forskningsinstituttet Nofima har tidligere rapportert at det er flertall utenlandske arbeidstakere i norsk fiskeindustri. Ofte er de, som ved Sekkingstad, rekruttert via et utenlandsk bemanningsforetak. NTAES peker på at dette gir økt fare for at arbeidstakerne blir utsatt for arbeidslivskriminalitet.  

«Bruk av utenlandske bemanningsforetak innebærer økt avstand mellom virksomheten og arbeidstakerne. Risikoen for lønnstyveri øker, da det er mer krevende å kontrollere at påseplikten og internkontrollsystemer blir fulgt», skriver NTAES. De peker også på at det er vanskelig å få oversikt fordi det ikke finnes noen registre over hvor arbeidstakere i bemanningsforetak er leid ut eller hvilket arbeid som utføres.

Uten strekkode

Analyse- og etterretningssenteret peker på at begge næringene er sårbare for kriminalitet, og underrapportering av fangst og produksjon av oppdrettsfisk er et problem. Som kjent, kommer ikke fisken opp verken fra merdene eller fra havet, med strekkode.

Registreringen av fangst og uttak utføres i stor grad manuelt. Det åpner for bevisst juks eller feilrapportering. Det er vanskelig å etterprøve hvor mye fisk som er fanget. Mangelfulle eller utilgjengelige data kan gjøre det vanskelig å ha kontroll på råvareuttaket. Fangst og slakting som ikke er registrert blir solgt videre, gjerne svart.

Dessuten fører slik uttak at det blir vanskeligere å forvalte både fiskestammene i havet og vite hvor mye oppdrettsfisk som faktisk er i merdene.

Fiskeridirektoratet har oppdaget tilfeller av for mye fisk i merdene, eller overskridelse av maksimalt tillatt biomasse som er faguttrykket. Dette kan føre til feil- eller underrapportering til fiskerimyndighetene.

Det er også avdekket tilfeller hvor det ifølge slakterapporten er slaktet flere fisk enn det antallet som i utgangspunktet var satt ut i merdene. Ulovlig omsetning eller ulovlig eksport av overprodusert fisk fører til at noen lurer seg unna skatt, avgifter og toll.

Transportkriminalitet

I oppdraget til NTAES ble det beskrevet at en skulle se på kriminalitet i hele verdikjeden. Det siste leddet i verdikjeden er transporten ut av landet. FriFagbevegelse har tidligere påvist hvordan Norges største firma innen havbruk SalMar bevisst har underbetalt sjåførene sine.

Men transportkriminalitet knyttet til laksetransport er ikke med i rapporten.

NTAES-sjefen skriver til FriFagbevegelse at for å gjøre oppdraget håndterbart, var det nødvendig å avgrense det.

– I forståelse med styringsgruppen ble oppdraget avgrenset til produksjon av laksefisk i havbruksnæringen og til villfisk fangstet eller landet i Norge i fiskerinæringen. Skalldyr er ikke inkludert. Grensekryssende fiskerikriminalitet er også utenfor avgrensningene i rapporten.

Hun skriver videre at NTAES heller ikke har noen konkrete planer om å undersøke dette feltet. Det er opp til styringsgruppa å komme med et slikt oppdrag til NTAES.

Tverretatlig rapport

Hun peker på at fiskeri og havbruk er to komplekse næringer med store verdier, ulik begrepsbruk og fragmentert ansvarsforhold. Rapporten skal brukes i tverretatlig samarbeid for å forebygge og bekjempe kriminalitet.

– Det er blitt en veldig god rapport, som jeg vil anbefale alle som har et forvaltningsansvar eller interesse for næringene å lese, avslutter hun.