Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil styrke arbeidsmiljøloven når det kommer til faste ansettelser, også i vikarbyrå. Mange i fagbevegelsen er kritiske til vikarbyråer og mener de spenner beina under faste, fulle stillinger. Hva mener dere om det?

– Vi ønsker ikke å forby bemanningsbransjen eller vikarbyråer, men vil redusere omfanget og unngå helt at det som er typisk hele, faste jobber løses ved bruk av vikarbyråer. Det er en veldig dyr løsning å basere seg på slike byråer, og hvis nivået blir for stort truer det attraktiviteten i helsetjenestene. I den grad man skal benytte seg av det, må det stilles tydelige krav, det må ikke bli en lettvint løsning.

Hvordan skal dere regulere at bruken av vikarbyråer ikke blir for omfattende?

– Det må være gjennom å slå fast at hele stillinger er hovedregelen. Det er mye ufrivillig deltid, det må vi få gjort noe med.

Dette handler også om bevilgninger til hele helsesektoren – problemet er at det kan være dyrt å være fattig. Man tvinges til kortsiktige løsninger når man hele tiden måles og veies. Vi ønsker generelt mindre av New Public Management-tankegangen i offentlig sektor.

Dere ønsker forsøk med sekstimersdagen. Hvorfor?

– Vi hører av og til høyresiden si at vi må jobbe mer for å opprettholde velferden i framtida, men det er når fagbevegelsen har fått gjennomslag for at arbeid er mer verdt at velferden er blitt bedret. Det er ingen grunn til at vi skal stoppe i 1986 da 37,5 timers arbeidsuke ble innført. Mange ønsker seg redusert arbeidstid. Arbeidslivet er tøft og verdien av mer fritid er høy.

I mange lavtlønte og tunge yrker er det mange som ikke klarer å jobbe så mye som de helst vil, eller stå så lenge i jobb som de vil. Sekstimersdag kan gjøre det lettere å stå lenger og ha full stilling.

Vi mener at det for lavtlønte er rimelig med full lønnskompensasjon ved innføring av sekstimersdag, men vi må se på hvordan dette kan løses for resten. For en del grupper vil mer tid til venner og familie kunne være vel så verdifullt som enda høyere kjøpekraft.

Hvordan vil offentlig sektor merke omstillingen til en grønnere hverdag hvis MDG får gjennomslag for sin politikk?

– Det viktigste er at det offentlige bruker innkjøpsmakten til å velge miljøvennlige løsninger. Man må også etterspørre gode arbeidsvilkår når man kjøper varer og tjenester.

For å få til den grønne omstillingen, er vi avhengige av trepartssamarbeidet og at fagbevegelsen er med, også innafor offentlig sektor.

Vi ønsker å fjerne New Public Management som styringsprinsipp og heller satse på tillit og god, faglig ledelse.

Har New Public Management noe med grønn omstilling å gjøre?

– Grønn omstilling er i stor grad en omstilling bort fra New Public Management, som er basert på grå ideologi om måltallstyring framfor tillit til fagfolk. Det kan ha store konsekvenser hvis man blir målt på feil ting. Miljø- og sosiale hensyn må også inkluderes i styringsmodellene.

NY STYRINGSMODELL: – Grønn omstilling er i stor grad en omstilling bort fra New Public Management, som er basert på grå ideologi om måltallstyring framfor tillit til fagfolk, sier Arild Hermstad. Her på tur gjennom Oslo.

Werner Juvik

Hvor høyt vil dere prioritere gratis tannhelsetjeneste?

– Vi ønsker å prioritere det høyt og så fort som mulig. Vi ønsker først og fremst å inkludere større og større grupper. Måten å gjøre det på er å inkludere flere sårbare grupper, for eksempel de som er unge og studenter.

Det er mulig å sette et makstak på hva man skal betale for tannhelsetjenester, men de som har best råd er også de som har råd til å velge dyre behandlinger. Det er ikke sikkert dette er den mest sosiale måten å gjøre det på, men heller at man starter med de svakeste og jobber seg opp til for eksempel å inkludere tannhelse i frikortordningen.

Hvordan vil dere finansiere gratis tannhelsetjeneste?

– Gjennom å øke skattetrykket noe og redusere kostnadene til byråkrati i helsevesenet. Men i den store sammenhengen er det ikke så dyrt. Ser man det i et helseperspektiv bør det ikke være sånn at man får dårlig helse fordi man ikke har tjukk nok lommebok til å takle den. Vi mener at tannhelse også prinsipielt er viktig å inkludere i det vanlige helsetilbudet.

Hvordan ser forholdet mellom offentlige, kommersielle og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren ut, hvis MDG får bestemme?

– Det ideelle er at det offentlige står for det meste, men vi ønsker et tilskudd av private og særlig ideelle aktører og mener de kan utfylle det offentlige tilbudet. Vi ønsker minst mulig av det private, men vi skal ikke utelukke det fullstendig fra miksen. Det kan komme innovasjon og nye måter å jobbe på som vi kan lære noe av fra det private.

Dere vil sette ned et avbyråkratiserings- og effektiviseringsutvalg for å minske byråkratiet. Er ikke det et paradoks?

– Det som er viktig for oss, er at vi parallelt med arbeidet til utvalget, gjør tiltak for å få ned rapporteringskravene. Det må ikke være for mange mål- og resultatkrav, vi må gi fagfolkene mer frihet. Jeg jobba selv i en bank for mange år siden. Der var det mye internfakturering. Det er et eksempel på bortkastet tid, hvis det drives i stort monn, slik det også er i sykehusene nå.

Men et slikt utvalg skal ikke bli en hvilepute. Jeg tror dessverre noen sånne utvalg brukes i politiske forhandlinger – at man lar det jobbe i årevis og så blir resultatet liggende i en skuff. Da er utvalget byråkratiserende i seg selv, det vil vi unngå. Jeg opplever en stor interesse fra venstresiden og fagforbundene for å få ned byråkratiet.

Fagforbundet er svært opptatt av hele stillinger og å bekjempe ufrivillig deltid, særlig i helsesektoren. Hva vil MDG gjøre for at flere i denne sektoren får en fulltidsjobb å leve av?

– Vi må pålegge arbeidsgiverne å lage hele stillinger, og hvis de ikke gjør det, må de dokumentere hvorfor det ikke er mulig. Samtidig skal vi ikke pålegge folk hele stillinger. Arbeidstakerne skal kunne velge deltid, men arbeidsgiverne skal ikke ha friheten til å fortsette å tilby små deltidsstillinger når det kan unngås.

Hvordan kan dere pålegge arbeidsgiverne å opprette flere heltidsstillinger?

– Det har vi egentlig ikke tatt stilling til, men sannsynligvis må vi styrke rettighetene til arbeidstakerne i arbeidsmiljøloven og legge tydelige begrensninger på hvor mange deltidsstillinger man kan operere med.

Desentralisert utdanning av helsepersonell er også viktig. Folk som studerer et sted har en tendens til å bli værende der etterpå. Det er vanskelig å rekruttere personell til distriktene hvis all utdanning ligger i Oslo.

Les hva de andre partiene sier: