Anne Hagen-Nielsen

anne.hagen-nielsen@ntb.no

En ny rapport om integrering fra Institutt for samfunnsforskning viser at innvandrere i Norge føler på diskriminering i arbeidslivet, men også at de ikke er passive i diskrimineringen. Det vil si at minoriteter i arbeidslivet gjør noe selv for å unngå diskriminering.

Ofte er det mer aktive og synlige responser på diskriminering som får mest oppmerksomhet, som å anmelde en arbeidsgiver for diskriminering.

– Men minoriteters håndtering av diskriminering kan også ta mindre synlige og tydelige former. Disse responsene er skjulte i den forstand at den som diskriminerer ikke blir konfrontert direkte, står det i rapporten.

NAVIGATE-prosjektet, som er grunnlaget til rapporten, har vært mest opptatt av hvordan minoriteter toner ned etnisk og religiøs bakgrunn for å unngå diskriminering. Å endre navn er et eksempel på et slikt tiltak.

Lønner seg å bytte navn

Kun 0,4 prosent av innvandrere og deres etterkommere sier at de har byttet til et mer norskklingende navn. Andelen var høyest blant etterkommere med foreldre fra Midtøsten, Nord-Afrika, Asia og Sør-Amerika, med 0,5 prosent.

Rapporten viser en tydelig lønnsvekst på mellom 30 og 40 prosent, og en økning på 7 prosent i sannsynligheten for å være i jobb. Effekten er særlig tydelig blant innvandrere og deres etterkommere fra land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika.

Lønnsøkningen kommer mest av at personene går over fra lavtlønnede yrker og uformelle jobber, til mer stabile og bedre betalte stillinger. Det er ikke betydelige lønnsøkninger om man fortsetter i samme bedrift.

– Dette tyder på at navneendringen primært påvirker mulighetene til å bli ansatt i nye stillinger, snarere enn å forbedre lønnsnivå i eksisterende jobber, står det.

Signaliserer norskhet til arbeidsgivere

Personer med innvandrerbakgrunn gjør selv tiltak for å unngå diskriminering i jobbsøknader, blant annet for å unngå at arbeidsgivere skal tro at de ikke har gode norskkunnskaper, påpekes det.

Det gjør de ved å for eksempel bytte til et mer norsklignende navn, men også ved å sikre å sende søknader på plettfritt norsk og ringe arbeidsgiver.

Noen utelater fra søknaden at de er aktive i katolske eller muslimske organisasjoner, eller har jobbet med antirasistisk arbeid.

Enkelte viser også at de er kulturelt integrert ved å fremheve det de anser som typisk norsk livsstil og hobbyer.

Portrettbilder mot negative stereotypier

– Overraskende mange av informantene forteller at de legger ved et portrettbilde av seg selv i jobbsøknaden, står det i rapporten.

Mange oppgir at de gjør det for å håndtere negative stereotypier.

Menn legger som oftest til bilder som skal unngå å vekke assosiasjoner til truende maskulinitet. Eksempler er å ikke gå i hettegenser på bildet, men bruke briller og kle seg profesjonelt.

– For kvinner handler det dels om hår. Noen sletter eller skjuler krøllene for å ikke se for afrikanske ut, og dels om religiøse plagg. Noen skjuler hijaben med en caps eller «kompenserer» for hijaben ved ellers å bruke «vestlige» klær, står det i rapporten.

RETTELSE: Avsender av publikasjonen er Institutt for samfunnsforskning, ikke UNHCR. Saken ble oppdatert torsdag 5. november klokken: 15.15.