Tori Aarseth

tori@lomedia.no

I høst ble det kjent at 24 tidligere og nåværende konsulenter i Aleris Ungplan & BOI saksøker selskapet med krav om fast ansettelse og etterbetaling for overtidstillegg, feriepenger og pensjon på til sammen 33 millioner kroner. Saken startet i Oslo tingrett 14. januar, og vil gå fram til 12. april.

Mandag starter forklaringene fra konsulentene og bolederne i de enkelte boligene der de har jobbet. Fram til nå har begge parter lagt fram sine påstander og argumentert for dem.

• Aleris Omsorg skifter navn

Den mest sentrale uenigheten er hvorvidt konsulentene er å anse som arbeidstakere eller ikke. Dersom tingretten kommer fram til at de er det, kommer spørsmålet om etterbetaling opp. Også her er det en rekke spørsmål retten må ta stilling til for å bestemme hvordan etterbetalingen skal beregnes.

De prinsipielle spørsmålene i denne saken anses som svært viktige for fagbevegelsen. Enkelte har kalt det fagbevegelsens Alta-sak.

Dette er de uenige om:

Ansatt eller oppdragstaker?

Dette mener saksøkerne og Fagforbundet:

Konsulentene har formelt vært selvstendig næringsdrivende oppdragstakere, men mener at de reelt sett har vært ansatte etter arbeidsmiljølovens definisjon. De peker på en rekke momenter som skal underbygge dette, og som konsulentene vil forklare seg om i retten:

• Saksøkerne mener å reelt sett ha vært underordnet Aleris’ styringsrett, som en arbeidstaker er overfor arbeidsgiver, i stedet for å stå fritt til å bestemme hvordan de skulle løse oppdraget, som en oppdragstaker.

• De mener at de ikke har hatt anledning til å sette inn vikar uten godkjenning fra Aleris.

• Konsulentene har utført arbeidet i Aleris’ boliger, og hovedsakelig med Aleris’ innsatsmidler.

• Aleris har hatt risiko for resultatet av arbeidet.

• Saksøkerne mener å ha hatt hovedsakelig én oppdragsgiver, nemlig Aleris.

I tillegg har saksøkernes advokat trukket inn et forlik Aleris inngikk med Skatt Øst i 2017. Forliket kom etter at Skatteetaten hadde brukt flere år på å gjennomgå konsulentbruken, og kom til at minst halvparten av konsulentene var å anse som ansatte i en skattemessig forstand. Aleris betalte 17 millioner i arbeidsgiveravgift for disse som en del av forliket. I tillegg ga Skatteetaten nye retningslinjer for konsulentbruk som Aleris skulle rette seg etter. FriFagbevegelse har publisert retningslinjene, som saksøkernes advokat mener viser at Skatteetaten regner saksøkerne som ansatte.

Saksøkerne mener også at det at de har stått som konsulenter har gjort at de har manglet det vernet arbeidsmiljøloven skal gi arbeidstakere med tanke på helse, miljø og sikkerhet, og at det har hindret dem i å varsle om kritikkverdige forhold fordi de ikke har hatt vern mot gjengjeldelse.

• FriFagbevegelse avslører: Her er retningslinjene for konsulentbruk som Aleris har holdt hemmelig

Dette mener Aleris Ungplan & BOI:

Aleris på sin side mener at konsulentene har vært reelle selvstendig næringsdrivende, og at oppdragsavtalene dermed er lovlige og ikke kan settes til side. Dette er noen av argumentene de fører:

• Konsulentene har frivillig inngått oppdragsavtaler som selvstendig næringsdrivende, og har hatt fordeler av dette.

• Bruk av konsulenter har vært vanlig i bransjen og akseptert av offentlige oppdragsgivere.

• Konsulentene har hatt frihet og fleksibilitet, og har ikke hatt plikt til å levere tjenester.

• Konsulentene har hatt mulighet til å sette inn forhåndsgodkjente vikarer.

• Flere av konsulentene har hatt flere oppdragsgivere.

• Instrukser til konsulentene er i stor grad krav som er stilt i kontraktene med det offentlige.

I tillegg anfører Aleris’ advokater at dersom saksøkerne blir klassifisert som arbeidstakere, vil arbeidstakerbegrepet i norsk rett bli tolket så vidt at det kommer i strid med tjenestefriheten i EØS-retten. Aleris ønsket i utgangspunktet å få Efta-domstolens vurdering av saken før den kom opp i det norske rettssystemet, men dette ble avvist av tingretten.

Aleris mener også at Fagforbundet i forbindelse med saken har drevet en kampanje mot selskapet i media, og at denne har svekket selskapets omdømme.

• Aleris-direktør Erik Sandøy: – Vi våknet opp til påstander vi ikke kunne forestilt oss i egen fantasi

Har saksøkerne krav på etterbetaling, og hvor mye?

Dette mener saksøkerne og Fagforbundet:

Dersom tingretten kommer til at konsulentene er ansatte, så vil neste skritt være å vurdere kravet om etterbetaling for overtid, feriepenger og pensjon.

Saksøkerne mener at det kun er de delene av oppdragsavtalene som de mener er i strid med lovverket som skal settes til side. Derfor anfører de at honoraret per time som er spesifisert i oppdragsavtalene, i stedet skal anses som avtalt lønnsnivå. Honorarsatsen er dermed utgangspunktet for beregningene av kravet om etterbetaling for overtidstillegg, feriepenger og pensjon. For utregningene baserer de seg på arbeidsmiljøloven, ferieloven og tariff- og særavtalene som gjelder for Aleris.

Arbeidstidsordning vil også være et sentralt spørsmål som vil påvirke størrelsen på en eventuell etterbetaling. Ettersom konsulentene ikke har vært omfattet av arbeidstidsavtaler som gir større fleksibilitet, slik mange andre ansatte har vært, mener saksøkerne at man må falle tilbake på de grunnleggende reglene i arbeidsmiljøloven. Det vil si at all arbeidstid over ni timer per dag regnes som overtid. Konsulentene har ofte stått hele døgn på jobb, og dermed blir overtidstilleggene en betydelig del av kravet.

Saksøkerne og Fagforbundet mener også at Aleris har spart penger på å bruke konsulenter i stedet for ansatte, og at kravet dermed er rimelig.

• Nå starter rettssaken mot Aleris: – Vi er rettsløse som oppdragstakere

Dette mener Aleris Ungplan & BOI:

Dersom tingretten klassifiserer konsulentene som arbeidstakere, mener Aleris likevel at de ikke har krav bakover i tid, og at eventuelle krav de kan ha hatt må ha falt bort som følge av at de har innrettet seg etter oppdragsavtalen.

Dersom tingretten likevel kommer til at konsulentene har et krav, mener Aleris at man ikke kan gå ut fra honorarsatsen i oppdragsavtalene, fordi denne er satt høyere nettopp for å dekke de utgiftene konsulentene krever etterbetaling for. I stedet mener Aleris at man da må gå ut fra den lønna konsulentene ville hatt ifølge tariffavtalen, dersom de var ansatte.

I tillegg mener Aleris at konsulentene ville hatt en avtale om en annen arbeidstidsordning dersom de var ansatte. Derfor mener de at overtid må regnes ut fra en medleverturnus, eventuelt i kombinasjon med andre turnusordninger der konsulentene har jobbet annerledes enn en medleverturnus tilsier.

Medleverturnus er en spesialordning som gir vidtrekkende unntak fra hovedreglene for arbeidstid, hvor man kan stå flere døgn i strekk på jobb. Ordningen brukes på arbeidsplasser der man bor og lever sammen med brukere, som hos Aleris. Etter denne ordningen skal man ikke jobbe mer enn 48 timer per uke, eller 60 timer hvis arbeidstaker samtykker. Dette kan gjennomsnittsberegnes over seks uker. I tillegg skal man ha minimum ti timer hvile på eget hvilerom i løpet av et døgn på jobb. En vanlig medleverturnus er at den ansatte er tre dager på jobb, sju dager av, så fire dager på jobb og sju dager av.

Dersom medleverturnus brukes som beregningsgrunnlag for overtidskravet, blir summen betydelig lavere enn med saksøkernes modell.

Aleris mener også at de ikke har spart penger på konsulentbruken, og at kravet fra saksøkerne er urimelig høyt. For å underbygge dette, har Aleris satt opp regnestykker som de mener viser at 23 av de 24 konsulentene har hatt mer i honorar enn de ville ha hatt som ansatte i medleverturnus, inkludert overtid, feriepenger og pensjon.

• Aleris-advokat: – Konsulentene har ansett det som en fordel å være oppdragstakere