Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Blir karensåret, et år uten inntekt, gjeninnført hvis de borgerlige får flertall?

«Maria» er en av dem som frykter det. Hun mener Solberg-regjeringens politikk nesten tok livet av henne.

«Maria» måtte klare seg et helt år uten arbeidsavklaringspenger. Pengene ble stanset uten varsel, selv om hun ikke var avklart i Nav og helsevesenet. Hun var fortsatt var syk.

Hun fikk inkassokrav, måtte tømme tenåringssønnens sparekonto og endte på psykiatrisk.

Først da karensåret var over, kunne hun søke om de samme pengene på nytt.

– Jeg har stått mellom liv og død, og jeg er ikke i tvil om at det er karensåret som kastet meg ut i det, sier «Maria».

Hele historien til Maria: Nav stoppet pengene til «Maria» uten varsel. Så ble hun innlagt på psykiatrisk

Flere har latt seg ryste av medfarten «Maria» fikk da arbeidsavklaringspengene ble stanset uten forvarsel.

Paul S. Amundsen

Dette mener partiene

Representanter fra en rekke partier har overfor FriFagbevegelse reagert kraftig på «Marias» skjebne.

Medfarten hun har fått er uakseptabel, mener de.

Vi har gått gjennom hva samtlige partier på Stortinget mener om karensåret.

På borgerlig side har Frp tilsynelatende snudd. Det kan derfor se ut til at flertallet for å gjeninnføre venteperioden hvis stortingsflertallet flytter seg over midtstreken, er forduftet.

Høyre

Reglene Høyre fikk innført sist de var i regjering, sa at folk kunne få arbeidsavklaringspenger i maksimalt tre år.

Etter det var Nav pålagt å stanse inntekten deres i ett helt år, før de kunne søke igjen. Det var selv om de verken var friske eller Nav ferdig med arbeidsavklaringen deres.

Høyre sier ja til å gjeninnføre karensåret. Målet med karensperioden er å få raskere avklaring og økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet.

Partiet støtter seg til «forskning og erfaring» som viser at jo lengre en arbeidstaker bli stående utenfor arbeidslivet, jo mer øker sannsynligheten for å falle helt ut.

AAP-aksjonen: Karensåret førte til flere selvmord, mener AAP-aksjonen

Venstre

Venstre stemte for innføringen av karensåret i 2018 og synes fortsatt det er logisk med en karensperiode i AAP-ordningen. Det er hensiktsmessig med en tidsperiode for hvor lenge en person skal være uavklart, mener partiet.

Antallet som har fått AAP i mer enn seks år doblet seg i årene etter at karensåret ble skrotet.

Endringene har blitt en sovepute for Nav for å gjøre nødvendige avklaringer, mener Venstre.

– AAP er ikke, og har aldri vært ment som en varig stønadsordning for personer med sykdom eller helseplager, men en ordning der personer med nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent, skal få sin situasjon avklart i løpet av en bestemt periode, skriver pressesjef Thomas Lien i en e-post til FriFagbevegelse.

Venstre sikret flertall for å innføre karensåret i 2018. Blir det borgerlig etter valget, vil partiet og leder Guri Melby stille seg bak en gjeninnføring.

Leif Martin Kirknes

Fremskrittspartiet

Men Frp satt i regjeringen som fikk vedtatt innføringen av karensåret i 2018. Tre år senere avviste daværende arbeids- og sosialpolitisk talsperson Erlend Wiborg at det var aktuelt å avvikle karensperioden.

Nå er arbeidspolitisk talsperson Dagfinn Olsen tydelig på at Frp ikke har noen planer om å gjeninnføre karensåret «da vi så det var slagsider ved dette». Partiet vil se på andre løsninger på det økende utenforskapet.

– I dag står rundt 20 prosent av den yrkesaktive befolkningen utenfor arbeid eller utdanning. Det betyr at vi har et system som ikke fungerer godt nok, sier han til FriFagbevegelse. 

Kristelig Folkeparti

Selv om KrF var en del av det borgerlige flertallet bak Solberg-regjeringen da karensåret ble innført i 2018, nektet partiet å støtte forslaget. Det ble likevel vedtatt med Venstres støtte.

– Vi mener at en karensperiode på 52 uker vil kunne avskjære folk som har et reelt behov for arbeidsavklaringspenger, fordi de står utenfor arbeid med bakgrunn i et betydelig helseproblem, sa daværende nestleder Kjell Ingolf Ropstad da saken ble behandlet i Stortinget forsommeren 2017.

– Vi har den samme holdningen nå, og vi er imot å gjøre innføre karensår eller å gjøre andre endringer i AAP-ordningen, får FriFagbevegelse opplyst nå.

Arbeiderpartiet

Jonas Gahr Støres regjering fjernet loven om «karensperioden» i 2022. 

En gjeninnføring av karensåret vil være «uverdig og stygt», er det siden blitt uttalt fra den kanten.

Det vil bety at folk igjen skal bli kastet ut i fattigdom, selv om de ikke er ferdig avklart til arbeid eller uføretrygd, mener partiet.

Ap har fjernet karensåret i sitt nye partiprogram og ønsker ikke at syke skal stå uten inntekt mens de venter på avklaring i Nav og helsevesen.

Ifølge partiprogrammet for neste stortingsperiode får ikke trusselen om karensår folk fortere i jobb, men skaper heller større usikkerhet og risiko for fattigdom.

Arbeiderpartiet har fjernet karensåret i sitt nye partiprogram og ønsker ikke at syke skal stå uten inntekt mens de venter på avklaring i Nav og helsevesen.

Erlend Angelo

Senterpartiet

Sp er imot karensår, men sterkt tilhenger av at AAP skal være en midlertidig ytelse, ifølge nestleder Kjersti Toppe.

Formålet er inntektssikring, avklare arbeidsevne og arbeidstrening for dem som ikke får uføretrygd.

– Sp mener sterkt at det offentlige skal ansvaret for framdriften. Det er altfor mange eksempler på at folk går mange år på AAP. Her er det ingen reell forskjell på om Arbeids- og inkluderingsdepartementet ledes av Arbeiderpartiet eller Høyre, skriver hun.

SV

Etter at den borgerlige regjeringen endret AAP-reglene i 2018, fremmet SV gjentatte ganger forslag om å fjerne karensåret uten å få flertall for det. Til slutt ble det en endring med ny regjering.

SV jobbet lenge med å fjerne karensåret for å hindre at syke folk blir kastet ut i fattigdom.

Ifølge leder Kirsti Bergstø er det «en ren og skjær lidelse å stå uten penger». Det er hovedårsaken til at SV pressa regjeringa til å avskaffe karensåret.

Rødt

Rødt og Mímir Kristjánsson ropte «hurra» for seieren etter «en langvarig kamp der særlig Elisabeth Thoresen og AAP-aksjonen skal ha æren» da karensåret ble avskaffet i 2022.

«Det er ikke ofte trygda mennesker har fått politisk gjennomslag i Norge de siste årene», skrev han på sin Facebook-side for tre år siden.

Også nå går Rødt til valg på ikke å ha et karensår for AAP-mottakere. 

Partiet tar til orde for en mer human ordning for personer i den laveste gruppen i hele Nav-systemet.

Rødt vil gjøre noe med størrelsen på ytelsene, fjerne stønadsperioden og sørge for at folk får AAP til de er ferdig avklart i Nav og av helsevesen – uavhengig hvor lang tid det tar. 

Mímir Kristjánsson: – Mislykka og jævlig for de det gjaldt

Rødts Mímir Kristjánsson er en av de tydeligste kritikerne av det såkalte karensåret i AAP-ordningen.

Jan-Erik Østlie

Miljøpartiet De Grønne

MDG har vært kritiske til karensåret i AAP-ordningen og støttet avviklingen av denne ordningen i 2022.

Partiet mener at velferdsstaten skal «møte folk med tillit og støtte – ikke med mistro og straff».

I en e-post til FriFagbevegelse heter det at «MDG lover at fagbevegelsens syn på AAP-ordningen vil være retningsgivende for vår politikk». 

– MDG vil styrke AAP-ordningen som en avbruddsfri inntektssikring uten karenstid eller lang ventetid, skriver partileder Arild Hermstad.

MDG vil forlenge maksgrensen for mottak av AAP til fire år, og sørge for at mottakere ikke mister tid på AAP mens de venter på behandling.