HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Mandag 17. juni skal Stortinget behandle et representantforslag fra SV-representantene Mona Fagerås, Sheida Sangtarash, Freddy André Øvstegård og Kari Elisabeth Kaski om gratis skolemat til alle.

Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen skyter imidlertid ned SVs forslag. Høyre, Frp, Venstre og KrF vil ikke bruke penger på kosthold og ernæring i skolen.

Det kan de de også gjøre med sine egne partiprogram i bunnen. Selv om finansminister Siv Jensen for 14 år siden ivret for gratis skolemat og kjempet fram vedtak om dette på landsmøtet til Fremskrittspartiet.

– Mange barn sliter med ernæringsproblemer og overvekt. Dette må det offentlige ta ansvar. Dette dreier seg ikke om ideologi, sa hun.

Ap setter av 600 milloner til gratis skolemat og SFO ut året

Venstre var delt

I landsmøteåret 2019 var partiet Venstre av regjeringspartiene nærmest å gå inn for gratis skolemat. Delegatene på Venstre-landsmøtet var delt i synet på hvilken plikt kommunene bør ha til å servere et skolemåltid til alle elever i grunnskolen.

Et forslag om å lovfeste retten til et skolemåltid falt. Det samme gjorde et forslag om å forplikte kommunene til å tilby et skolemåltid. Under avstemningen stemte 109 delegater mot å forplikte kommunene eller lovfeste retten til skolemat, mens 88 delegater stemte for.

KrF stemte nei til skolemat på landsmøtet i 2017. Høyre sier nei, og Frp det samme.

Dermed står opposisjonen alene i Stortinget om å ville innføre gratis skolemat. SV og Arbeiderpartiet har foreslått at «Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2019 legge fram en plan med sikte på en gradvis innføring av et gratis skolemåltid i grunnskolen. Ordningen med skolemat skal finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett som en del av folkehelsearbeidet.»

Det blir altså ikke vedtatt.

Kosthold og glede

Komiteen er samstemt i at kosthold og måltidsglede er et viktig politisk område. Regjeringspartiene viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning for både trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon og energinivå.

De stiller imidlertid spørsmål ved hva samfunnets samlede nytte kan være av at ansvaret for barnas mat overtas av offentlig sektor, når det overveiende flertallet av Norges barn har en matpakke med hjemmefra.

– Et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til å følge opp og bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for barnas kosthold, samt på betydningen av at barna spiser sunt og riktig, mener regjeringspartiene.

De rødgrønne partiene i komiteen viser til at et skolemåltid først og fremst er et folkehelsetiltak, men vil påpeke at et skolemåltid også vil ha positiv læringseffekt.

– Skolemat gir økt konsentrasjon og yteevne blant elever. Ulike studier har vist at elever som spiser regelmessig og har et balansert kosthold som inneholder frukt og grønnsaker og passe mengder fett, gjør det bedre på skolen og fungerer bedre sosialt, mener Ap, SV og Senterpartiet.

De viser også til at skolemåltidet har en sosial dimensjon, fordi det legges til rette for samling rundt felles måltider, som videre gir grunnlag for felles opplevelser ved å knytte læringsarbeidet i skolen til maten som serveres. Skolemåltidet kan også være et element i arbeidet for å øke trivselen og forebygge mobbing.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt sitter ikke i utdanningskomiteen på Stortinget. MDG vedtok på sitt landsmøte å gå inn for gratis skolemat i grunnskolen.

Rødt sier også ja til gratisk skolemat.

Denne skolen har både skolemat og leksefri skole

Gratis skolefrukt

Den rødgrønne regjeringen innførte i 2005 gratis skolefrukt til alle ungdomsskoler i Norge. Evalueringen av dette prosjektet viste at gratis skolefrukt økte konsumet av frukt. Dette ble imidlertid reversert av regjeringen Solberg raskt etter tiltredelsen.

Representantene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er urovekkende at undersøkelser viser at hele 14 prosent av skoleelevene ikke har med matpakke på skolen, og mener det er på høy tid at alle elever i norsk skole skal få sunn skolemat hver dag. De vil innføre et sunt og gratis skolemåltid for alle elever i grunnskolen, og starte innføringen ved at kommunene som ønsker det, får tilskudd til dette. De viser i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det er satt av hele 716 millioner kroner til å starte innføringen allerede fra høsten 2019.

– Skolemat er et effektivt grep for både bedre folkehelse og bedre læring. Sunn skolemat gir bedre konsentrasjon, kan forbedre skoleresultatene og skaper fellesskap ved at alle elever samles rundt et felles måltid. Disse medlemmer mener at mat på skolen vil sørge for at alle barn får et ordentlig måltid om dagen, og at dette da vil utjevne sosiale helseforskjeller. Disse medlemmer presiserer at ordningen med skolemat ikke skal gå ut over lærernes tid til elevene, og at den enkelte kommune ellers skal ha frihet til å organisere tilbudet slik de selv ønsker.

Senterpartiet er i hovedsak enig, men vil åpne for at kommunene kan kreve en egenandel for skolemat.

Statsråden advarer

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) poengterer i et brev til komiteen at regjeringen støtter opp om at barnehagene, skolene og SFO-ene kan være en del av kommunens virkemiddelapparat for bedre folkehelse.

– I Handlingsplanen for et bedre kosthold sier vi at vi skal fremme gode måltider og matordninger i skole og skolefritidsordning. Vi skal også bidra til at helsemyndighetenes anbefaling om 20 minutters spisetid følges opp i skolen. Videre er et av tiltakene i Folkehelsemeldingen at vi vil samle og identifisere gode ideer og konkrete løsninger for frokostordninger i ungdomsskolen og spre disse på en egnet måte, mener Jan Tore Sanner.

– Det er ingen uenighet om at godt kosthold er viktig for god helse og gir gode forutsetninger for læring. Samtidig handler politikk om prioriteringer. Jeg vil at det skal være opp til lokalt nivå å prioritere hvilke tiltak som er best egnet for å bedre folkehelsen i den enkelte kommune.

– Det er foreldrene som har hovedansvaret for barn og unges kosthold, og er svært viktige for å etablere gode matvaner. Derfor er det viktig at det er et tett samarbeid med hjemmene også når det gjelder måltidene i barnehager, skoler og SFO-er, og at lokale skolematordninger er tilpasset både de barna og foreldrene som bor i kommunen. Jeg ønsker å prioritere læring i skolen fremfor statlige penger til skolemat. Vi har tidligere beregnet hva ulike skolematordninger vil koste dersom man skal innføre det nasjonalt, mener Jan Tore Sanner.

Store Ap-lag vil ha gratis skolemat

Prioriterer skattekutt

Torstein Tvedt Solberg (Ap) er saksordfører for saken i Stortinget. Han er enig med kunnskapsminister Sanner i at politikk er prioriteringer.

– Så når Høyre-regjeringen prioriterer milliarder i skattekutt til de rikeste framfor skolemat til alle norske barn viser de med sin politikk hva som er viktigst for dem, sier Torstein Tvedt Solberg til FriFagbevegelse.

– I dag går mellom 60.000 og 70.000 barn på skolen uten matpakke eller uten å spise frokost. Det betyr en skoledag med dårligere lærling og et dårligere sosialt fellesskap. For meg er det en selvfølge at vi som fellesskap skal sørge for at alle barn skal få et sunt, godt skolemåltid som både er godt for folkehelse og som gjør at de lærer mer på skolen, mener Tvedt Solberg.