Lærlinger, lønn og jobbmuligheter:
Disse yrkene har flest lærlingeplasser - og disse har færrest
I fjor var nær 39.000 lærlinger utplassert på norske arbeidsplasser - aller flest som elektrikere, helsefagarbeidere og tømrere.
BEHOV: Det er mange elektrikerlærlinger i Norge, og de aller fleste lærlingene går ut i jobb i bransjen innen et år, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
Colourbox.com
ida.bing@lomedia.no
Elektrikere er yrkesgruppen med desidert flest lærlinger per september i fjor.
Over 5.000 lærlinger var utplassert som elektrikere, etterfulgt av 3.674 helsefagarbeidere og 3.407 tømrere og snekkere.
Tilsammen er dette de tre yrkene med flest lærlinger.
p
Yrkene energikontrolloperatører, kuldemontøer, sprengningsarbeidere, operatører innen treforedling, samt konditorer og bakere hadde færrest lærlinger i arbeidsforhold, ifølge statistikk fra Statistisk Sentralbyrå.
Lastebil- og trailersjåfører topper imidlertid lønnsstatistikken for lærlinger, men er helt nede på en 40. plass av totalt 45 yrkeskategorier når det kommer til antall utplasserte lærlinger.
Antall lærlinger i ulike yrker (registrerte arbeidsforhold):
1. Elektrikere 5.013
2. Helsefagarbeidere 3.674
3. Tømrere og snekkere 3.407
4. Øvrige yrker 2.862
5. Barnehage- og skolefritidsassistenter mv. 2.346
6. Bilmekanikere 1.780
7. Rørleggere og VVS-montører 1.674
8. Anleggsmaskin- og industrimekanikere 1.374
9. Frisører 1.158
10. Hjelpearbeidere i anlegg 1.097
11. Butikkmedarbeidere 1.070
12. Kokker 1.052
13. Tele- og IKT-innstallører 947
14. Energimontører 873
15. Kontormedarbeidere 868
16. Dekks- og maskinmannskap (skip) 675
17. Automatikere 658
18. Operatører innen kjemisk industri 627
19. Betongarbeidere 565
20. Anleggsmaskinførere 541
21. Operatører innen boring mv. 512
22. Driftsteknikere, IKT 504
23. Transportfunksjonærer 440
24. Metalldreiere 436
25. Kopper- og blikkenslager 411
26. Havbruksarbeidere 409
27. Ambulansepersonell 377
28. Hjelpearbeidere i bygg 345
29. Operatører innen metallurgiske prosessfag 280
30. Operatører innen næringsmiddelproduksjon 255
31. Malere og byggtapetserere 241
32. Sveisere 236
33. Servitører 221
34. Platearbeidere 219
35. Murere 215
36. Andre hjelpearbeidere i industri 212
37. Gartnere 203
38. Andre pleiemedarbeidere 201
39. Hotellresepsjonister 186
40. Lastebil- og trailersjåfører 153
41. Bakere, konditorer mv. 152
42. Operatører innen treforedling 130
43. Skytebaser og sprengningsarbeidere 125
44. Kuldemontører mv. 109
45. Energikontrolloperatører 105
Kan jobbe flere steder
SSB har ført statistikk over antall arbeidsforhold i de ulike yrkene, og bruker denne begrepsformen i sine beregninger. For arbeidsforhold er ikke nødvendigvis det samme som antall personer.
p
Det forklares med at én person kan jobbe som lærling to ulike steder innen samme periode. De aller fleste har derimot ett arbeidsforhold i lærlingperioden.
Det er kun arbeidsforhold der personen er registrert som lærling, som er tatt med i oversikten. Yrkeskategorien «øvrige yrker», som fremkommer hos SSB sin statistikk, hadde tilsammen 2.862 arbeidsforhold.
Dette er yrker hvor få eller ingen av lønnstakere er lærlinger, og blir derfor samlet i en felles kategori.
Fra tidligere publiserte SSB tall over lærlinger basert på statistikk om videregående opplæring og annen videregående utdanning. Men nå er alle lærlinger i et arbeidsforhold, der hun eller han har mottatt lønn i september, med i lønnsstatistikken. Det er her antall arbeidsforhold i de ulike yrkene er hentet ut.
Store lønnsvariasjoner
Det er imidlertid store lønnsvariasjoner mellom yrkesgruppene. Til tross for flest elektrikere blant lærlingene, kommer de midt ut på lønnsstatistikken.
Elektrikerne tjener i snitt 19.280 i måneden, og havner på en 22. plass av i alt 45 yrkeskategorier.
Katrine (27) er en av Norges dårligst betalte lærlinger
Tett etterfulgt kommer snekkerne og tømrerne, med i snitt 18.770 kroner i måneden. Helsefagarbeiderne, yrket som har tredje høyeste andel lærlinger, ligger langt ned på lønnsstatistikken, med i snitt 16.780 kroner måneden. Det tilsvarer en 32. plass.
De fleste går ut i jobb
Ifølge Utdanningsdirektoratet var 74 prosent av lærlingene som mottok fag- eller svennebrev i 2017-2018 i arbeid i løpet av høsten 2018. 81 prosent av alle som bestod fagprøven i perioden, var i arbeid i løpet av et år.
Og det var lærlingene innen bygg- og anleggsteknikk som i størst grad kunne gå rett i jobb etter utdanningen var fullført. Tallene fra Udir viser at 85 prosent av lærlingene var i jobb året etter.
For elektrofagene var det kun 5 prosent som ikke var i arbeid eller utdanning første året etter at de tok fagprøven.
Medier og kommunikasjon, samt service og samferdsel, hadde lavest andel i arbeid året etter oppnåd fag- eller svennebrev, med henholdsvis 51 og 61 prosent.