Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Eierne av norske bedrifter forsyner seg stadig mer av overskuddet. Samtidig har vanlige ansatte fått en stadig mindre del av verdiene som skapes.

LO vil bruke årets lønnsoppgjør til å snu trenden:

– Vi skal ha vår del av kaka. Så enkelt er det, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fellesforbundets Jørn Eggum.

Han vil ikke komme med noe tallfestet krav nå, men er ikke fremmed for at fjorårsresultatet er et godt utgangspunkt for hvor man skal ende.

Fjorårets lønnstillegg ble det beste siden 2012.

Oversikt: Snart får du ny lønn. Disse datoene er viktige

– Det er uholdbart

Tirsdag samles LOs representantskap for å bli enige om årets lønnskrav.

Kravene følger noen prinsipper.

• Det er lønnsomheten i industrien som avgjør hvor mange kroner LO krever.

• LO har et mål om at eierne og de ansatte har en stabil fordeling av verdiene som skapes. LO ønsker at fordelinga er ganske lik fra år til år.

Bakteppet er en industri i Norge som LO hevder går så det griner.

– Lønnsomheten i industrien er fortsatt på rekordhøye nivåer, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

• Lønnsandelen i industrien var i fjor 72,2 prosent. Dette betyr at de ansatte får mindre av verdiene som skapes.

• Det historiske gjennomsnittet ligger langt høyere – på 81 prosent.

• Men fra 2019 har arbeidstakernes lønnsandel falt til litt over 70 prosent. Det betyr at eierne har forsynt seg av en større andel av verdiene som skapes i bedriften.

Peggy Hessen Følsvik er bekymret:

– Det er uholdbart i lengden og undergraver frontfagsmodellen. Arbeidstakerne skal ta del av overskuddene i næringslivet, mener LO-lederen.

Hun går så langt som å hevde at man bør kunne bli enige i årets lønnsoppgjør uten å måtte ha hjelp fra Riksmekleren.

– Når eierne de siste årene har stukket av med mer av verdiskapningen, blir det mindre igjen til de ansattes lønningsposer. Det blir det viktig å gjøre noe med i årets lønnsoppgjør, sier Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

Fjorårets oppgjør ga nærmest en lønnsfest, hvor lønningene steg 2,4 prosent mer enn prisene.

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

– Målet er det samme

Fredag besøkte LOs leder og Fellesforbundets leder, Jørn Eggum høyteknologi-bedriften Aanderaa. De ansatte her er medlemmer av nettopp Fellesforbundet.

75 prosent av omsetningen er eksport. Omsetningen i 2023 var drøye 143 millioner kroner, med et driftsresultat på 5,8 millioner kroner.

Nå har omsetningen økt til 180 millioner kroner.

Ara Noshirvani er klubbleder på Aanderaa, som produserer elektronisk utstyr. Han har også store forventninger til vårens lønnsoppgjør.

– Selvfølgelig har vi det. Får vi et godt oppgjør sentralt, blir det bedre for oss også i det lokale oppgjøret. Vi må i alle fall få like mye som i fjor, sier han til FriFagbevegelse.

– Kostnadene har jo økt mye. Alt er blitt så mye dyrere. Da er det fornuftig å få en god lønnsøkning, sier Ara Noshirvani.

Danmarks viktigste lønnsoppgjør: Besteforeldre kan ta fridager med barnebarna

Forventer rentenedgang

Anslaget på prisveksten i år er 2,5 prosent.

I fjor økte prisene med 3,1 prosent.

Ved starten av 2024 var anslaget for fjorårets prisvekst 4,1 prosent. Det betyr at prisene økte mindre enn man hadde forventet.

Prisveksten kom dermed mye raskere ned enn det TBU (Teknisk beregningsutvalg) trodde.

Det mener LO må følges opp i praksis. LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, har ved flere anledninger kritisert rentesettingen til Norges Bank. Allerede i 2021 manet han til forsiktighet med renteøkninger.

I januar var renten på 0 prosent. I januar 2025 var den oppe i 4,5 prosent. Alle forventer nå et rentekutt i mars.

– Det er på høy tid å redusere renta slik andre land for lengst har gjort. Norge har dobbelt så høy rente som i Sverige. Svensk krone har ikke svekket seg etter deres rentenedgang, sier Roger Bjørnstad.