JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Holden 4-utvalget

Ekspertutvalg skal vurdere frontfagsmodellen på nytt: I desember kommer dommen fra Holden 4

LO og NHO ønsket seg før jul et offentlig utvalg for å vurdere hvordan den økonomiske politikken fungerer sammen med lønnsoppgjøret. Nå har partene fått ønsket oppfylt.
Professor Steinar Holden leder utvalget som skal vurdere lønnsdannelsen i Norge for fjerde gang. I forrige runde var det Anniken Hauglie (i bakgrunnen) som var arbeidsminister.

Professor Steinar Holden leder utvalget som skal vurdere lønnsdannelsen i Norge for fjerde gang. I forrige runde var det Anniken Hauglie (i bakgrunnen) som var arbeidsminister.

Jan Richard Kjelstrup / ASD

torgny@lomedia.no

Professor Steinar Holden skal for fjerde gang lede et utvalg som skal vurdere hvordan lønnsdannelsen i Norge skjer.

LO og NHO ba i desember om at regjeringen opprettet et utvalg som skal vurdere om den økonomiske politikken, som føres av regjeringen og Norges Bank, er med på å styrke eller svekke frontfagsmodellen.

Fungerer frontfaget?

Etter LO og NHOs henvendelse hadde regjeringen en egen runde med innspill.

I den runden spilte Unio, YS og Akademikerne sammen inn at utvalget også må se på hvordan frontfaget fungerer.

Dette har regjeringen tatt hensyn til. I mandatet for utvalget er det lagt opp til en bred drøfting av hele frontfagsmodellen.

Aktuelt: Kan Norge hindre at renter, priser og lønninger øker kraftig?

Modellen skal videreføres

Frontfagsmodellen er hvordan lønningene i Norge blir fastsatt.

Det er konkurranseutsatt industri som forhandler lønn først. Resultatet setter normen for hvor store lønnstillegg som kan gis i de bransjene som ikke er utsatt for internasjonal konkurranse.

I mandatet er det presisert at utgangspunktet for utvalgets arbeid er at frontfagsmodellen skal videreføres.

I mandatet heter det også at utvalget «skal se på hvordan lønnsdannelsen, i samspill med den økonomiske politikken, kan bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi, med høy sysselsetting og god konkurranseevne.»

Samspillet

LO, og spesielt sjeføkonom Roger Bjørnstad, har vært tydelig i sin kritikk av Norges Bank, og at Norges Bank ensidig har vært opptatt av inflasjonen når de skal fastsette renta.

Høy inflasjon, høy rente og et stramt statsbudsjett betyr at folk fles får dårligere råd.

– Vi har vært opptatt av å vurdere hvordan pengepolitikken, finanspolitikken og lønnsdannelsen samspiller. Det er dette som er prekært, sier Roger Bjørnstad.

Han er godt fornøyd med utvalgets mandat og sammensetning.

Holden 3 og Holden 4

Dette blir fjerde gang Holden skal lede et utvalg som skal vurdere lønnsoppgjørene.

Første gang var i 2000. Det siste, som gjerne blir omtalt som Holden 3, ble levert for ti år siden i 2013.

I tillegg har han ledet fem andre utvalg med ulike temaer.

Sist ledet han et utvalg som vurderte de samfunnsøkonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene under koronapandemien.

– Dette blir et spennende og krevende oppdrag, som jeg ser fram til å jobbe med, sier Steinar Holden til FriFagbevegelse.

Han vil ikke nå kommentere eller utdype mandatet noe nærmere.

Det resultatet som står seg best etter Holden 3-utvalget, er at det utarbeides et sikrere anslag over lønnsglidningen når forhandlingene i frontfaget er sluttført.

Ved flere anledninger har lønnsveksten i privat sektor blitt høyere enn det som ble anslått da forhandlingene ble avsluttet. Det har gjort at offentlig sektor har blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Lønnsglidningen

Erfaringene med hvordan dette glidningsanslaget blir fastsatt, blir et tema i utvalget.

Et av utvalgets medlemmer, Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, er ansvarlig for å anslå lønnsglidningen, og bør kunne bidra til diskusjonen om dette temaet.

Utvalget som nå er nedsatt, er bredt sammensatt med 16 medlemmer. Partene er representert ved sine sjeføkonomer eller forhandlingssjefer.

I tillegg er sjeføkonom i DNB, Kjersti Hagland, Fafo-forsker Kristine Nergård, professorene Ragner Nymoen og Hildegunn Stokke med i utvalget.

Utvalget har fått et snaut år på seg for å levere utredningen. Fristen er satt til 15. desember i år.

Her er mandatet:

Holden 4-utvalget skal drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:

• høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt.

• lavere vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten til fastlandsøkonomien.

• høyere importpriser og økte kostnader som følge av deglobalisering og større oppmerksomhet om beredskap og sikkerhet.

• klimarelaterte omstillinger og konsekvenser for lønnsdannelsen og stabiliseringspolitikken.

• svak produktivitetsvekst.

• endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, blant annet som følge av en aldrende befolkning og teknologiutvikling.

Utvalget skal i tillegg gjennomgå forskning og erfaringer med praktiseringen av frontfagsmodellen, herunder:

• se på praktiseringen og erfaringene med lønnsoppgjørene etter Holden III-utvalget og Cappelen-utvalget blant annet i lys av at glidningsanslag i frontfaget er usikre og kan svinge med konjunkturene.

Det skal også drøfte erfaringene med gjennomføringen av lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen i situasjoner med høy aktivitet i økonomien, herunder:

• vurdere modellens evne til å understøtte stabiliseringspolitikken.

Warning
Annonse
Annonse

Her er mandatet:

Holden 4-utvalget skal drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:

• høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt.

• lavere vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten til fastlandsøkonomien.

• høyere importpriser og økte kostnader som følge av deglobalisering og større oppmerksomhet om beredskap og sikkerhet.

• klimarelaterte omstillinger og konsekvenser for lønnsdannelsen og stabiliseringspolitikken.

• svak produktivitetsvekst.

• endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, blant annet som følge av en aldrende befolkning og teknologiutvikling.

Utvalget skal i tillegg gjennomgå forskning og erfaringer med praktiseringen av frontfagsmodellen, herunder:

• se på praktiseringen og erfaringene med lønnsoppgjørene etter Holden III-utvalget og Cappelen-utvalget blant annet i lys av at glidningsanslag i frontfaget er usikre og kan svinge med konjunkturene.

Det skal også drøfte erfaringene med gjennomføringen av lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen i situasjoner med høy aktivitet i økonomien, herunder:

• vurdere modellens evne til å understøtte stabiliseringspolitikken.