Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I frontfagutvalgets utredning, som ble lagt fram fredag, understreker Unio og Akademikerne at de er uenige i hvordan frontfaget i dag praktiseres. De mener frontfagsmodellen fører til at deres medlemmer får for små lønnstillegg.

Flertallet i utvalget er skarpt uenige i dette synet. De mener at Unio og Akademikernes holdning vil føre til en «alles kamp mot alle». På sikt vil dette også føre til høyere ledighet og prisvekst, mener flertallet.

Virker bra

Hovedkonklusjonen i utredningen er at frontfagsmodellen virker godt og bør videreføres.

Frontfagsmodellen er det systemet vi har for lønnsdannelse i Norge, der lønnsforhandlingene i eksportindustrien kommer først.

Resultat i disse forhandlingene danner den økonomiske rammen for resten av lønnsoppgjørene.

Tanken bak frontfagsmodellen er at dersom andre bransjer øker sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Det kan gjøre at norske virksomheter taper i konkurransen utlandet.

Bakgrunn: Ekspertutvalg skal vurdere frontfagsmodellen på nytt: I desember kommer dommen fra Holden 4

Ekstramandat

Utvalget ble nedsatt for en snaut år siden. Da fikk det i oppdrag å utrede hvordan lønnsdannelsen og den økonomiske politikken virker sammen.

Professor Steinar Holden har ledet utvalget som går under navnet Frontfagsutvalget eller Holden IV.

Etter initiativ fra Unio, Akademikerne og YS fikk utvalget utvidet sitt mandat til også å se på hvordan frontfaget virker.

Det er dette ekstramandatet som kommer til syne i mindretallets merknad. Flertallet består av representanter for alle arbeidsgiverne, LO og YS og sju uavhengige eksperter.

Steinar Holden er en erfaren utvalgsleder. Det er fjerde gang han leder et slikt utvalg, men det er første gang han leverer en utredning der et mindretall ikke er enige med flertallet.

Løpende politisk diskusjon

Utvalget kommer ikke med noen konkrete forslag til endringer. Utredningen er først og fremst en gjennomgang av hele systemet for forholdet mellom lønnsdannelsen og økonomien.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa også ved overrekkelsen at utredningen først og fremst er en del av en løpende politisk diskusjon om økonomisk politikk. Den skal nå ut på høring før departementet skal bestemme seg for hva som skjer videre.

Forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby mener at slik frontfaget praktiseres er det med på å sementere de økonomiske forskjellene.

André Kjernsli

Mot makta

Forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby, er en av de to i mindretallet mot flertallet på 14.

– Det er oss mot makta 2023, sier Rønning-Aaby i en kjapp kommentar til styrkeforholdet.

Til FriFagbevegelse sier forhandlingssjef at systemet for lønnsdannelse ikke kan fortsette som nå.

De tre siste årene har anslagene for lønnsveksten i frontfaget vært for lave. Dette har ført til en svakere lønnsvekst i offentlig sektor.

Rønning-Aaby viser til at de offentlige arbeidsgiverne har brukt den økonomiske rammen for frontfaget som tak i lønnsforhandlingene. Spesielt har dette ført til at utdanningsgruppene i offentlig sektor har kommet dårlig ut.

– Det er et spørsmål om lønnsnivået for kvinnedominerte yrker. Slik frontfaget praktiseres, er det med på å sementere forskjellene, sier Rønning-Aaby.

Ri to hester samtidig

Unio og Akademikerne skriver i sin mindretallsmerknad at «i konkurransen om arbeidskraft, er det viktig at lønn benyttes i større grad som virkemiddel» for å kunne rekruttere arbeidskraft.

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, er også med i utvalget.

– Mindretallet vil ha både i pose og sekk, sier han.

Sjeføkonom Regor Bjørnstad mener at LO har fått bekreftet sitt syn på hvilke krefter som virker i samspillet mellom lønnsdannelse og den økonomiske politikken.

André Kjernsli

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO bruker et annet uttrykk.

– Jeg mener Unio og Akademikerne rir to hester samtidig.

Flertallet mener at «frontfagsmodellen vil undergraves hvis noen grupper i det organiserte arbeidslivet kan frikoble seg fra frontfagsrammen, eller hvis praktiseringen innebærer at noen store forhandlingsområder over tid får en vesentlig høyere lønnsvekst enn andre.

Fått i klartekst

Roger Bjørnstad mener at det er uheldig at en får en uenighet om praktiseringen av frontfaget, men at dette også er klargjørende. Han har opplevd at Akademikerne og Unio har sagt at de støtter modellen, men også at de ikke støtter praktiseringen av frontfagsmodellen.

– Nå har vi fått flertallet med på i klartekst å si at denne praktiseringen ikke er mulig innenfor modellen. Det vil ødelegge modellen.

– Vil dette utvalgsarbeidet føre til en hardere debatt mellom organisasjonene?

– Det får vi se. Det kan være at vi kan være enige om å være uenig.

– Det var LO som tok initiativet til dette utvalget, er dere fornøyd med resultatet?

– Ja vi er veldig fornøyde med resultatet, sier Bjørnstad til FriFagbevegelse.

Han mener utvalget har bekreftet LOs syn på økonomiens virkemidler og hvordan lønnsdannelsen virker.

Lønn er en del av løsningen

Akademikerne var også en del av mindretallet. De går lenger enn Unio i kritikken av utvalgets konklusjoner.

I en pressemelding sier organisasjonens leder, Lise Lyngsnes Randeberg, at lønn er en del av løsningen på dagens og morgendagens bemanningsutfordringer.

– Frontfagsanslaget er verken en fasit eller et diktat, sier hun.

YS fornøyd

YS tok sammenn med Unio og Akademikerne initiativ til å utvide mandatet, men YS er ikke med på Unio og Akademikernes konklusjon. Tvert i mot de er en del av flertallet og er enige med LO.

I en pressemelding sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud at de er fornøyde med at utvalget slutter seg til frontfagsmodellen.

– De viser til at det inntektspolitiske samarbeidet og samspillet har vært viktig for en positiv og balansert vekst i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse bidrar til å dempe ulikhet og økende forskjeller i større grad enn andre modeller, skriver han.

Saken ble oppdatert 15.12.2023 kl.16.00 med YS' kommentar.

En setning om at utvalget bekrefter at LOs kritikk av Norges Banks rentepolitikk, ble fjernet 16.12.2023 kl. 12.00