Ny skolepolitikk:
Elevleder om Støres tillitsløfte til skolen: – Kan ende med et realt mageplask
Aps kommende statsminister Jonas Gahr Støre har gitt Skole-Norge et løfte: En tillitsreform som fjerner unødvendig rapportering og detaljstyring og gir læreren mer tid til å være lærer.
Edvard Botterli Udnæs fra Elevorganisasjonen har klare krav til en ny regjering.
Reporter Anygraaf
– Hvis ikke også elevene får mer makt over egen skolehverdag kan dette ende i et realt mageplask.
Det sier Edvard Botterli Udnæs, leder i Elevorganisasjonen (EO), som har 180.000 medlemmer og kjemper for at elever og lærlinger skal få mer makt og innflytelse over sin egen skolehverdag.
Dagsavisen skrev for en måned siden om hvordan stadig flere elever i den norske skolen har negative skoleerfaringer med mindre trivsel, mer kjedsomhet, økende stress og en opplevelse av at læreren ikke bryr seg om dem.
Funnene baserer seg på svar fra 140.000 ungdommer i Ungdata-undersøkelsen, samt HEVAS-undersøkelsen ved Universitetet i Bergen.
Botterli Udnæs mener forskernes funn nok en gang dokumenterer at det ikke bare er lærerne som har for lite makt i dagens skole:
– Dessverre er dette en erkjennelse jeg savner fra Arbeiderpartiets side. Partiet har klart å identifisere at lærerne ikke har nok tillit, men har oversett at også elevene trenger økt tillit for å få til en bedre skole med mer trivsel og læring, sier Botterli Udnæs til Dagsavisen.
Aktuelt: Skolenes landsforbund fornøyd med at Ap og Sp vil fjerne avskilting og firerkravet
– Gammeldags elevsyn
Han viser videre til at Ap vil beholde fraværsgrensa i videregående skole samtidig som partiet har varslet en tillitsreform i skolen uten aktivt å inkludere elevene.
– Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn at partiet har et litt gammeldags syn på elever og skoleutvikling, mener Edvard Botterli Udnæs.
Elevlederen hevder videre at Aps ønske om å endre dagens mobbebestemmelse i Opplæringsloven (§9a-5) – som pålegger skolen en skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om at en lærer har krenket en elev, er et eksempel på hvordan partiet er villig til å ta makt og rettssikkerhet fra elevene og gi til lærerne:
– I dag har skolen plikt til å starte undersøkelser straks den får kjennskap til at en elev opplever seg mobbet eller krenket av en lærer.
– Endringen Ap vil gjøre når de kommer i regjering vil gi læreren økt tilsvarsrett før skolen starter egne undersøkelser. Dette er maktforskyvning på elevenes bekostning. Ap vil gi lærerne mer makt men bryr seg mindre om hvem det går på bekostning av, sier Botterli Udnæs.
Han frykter at dette er en arbeidsmodell Ap også vil følge når den varslede tillitsreformen i skolen skal fylles med innhold.
Aktuelt: Ap og Sp enige om å droppe firerkravet i matte i lærerutdanningen
– Henta fra løse lufta
– Hvis Arbeiderpartiet kun har som mål å gi lærerne mer makt, er det naturlig å hente makt der det er enklest.
– Min store frykt er at den nye regjeringen vil hente makt fra elevene og ofre vår skrinne makt på tillitsreformens alter, sier EO-lederen.
Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson på Stortinget, Torstein Tvedt Solberg, mener Elevorganisasjonen er på ville veier.
– Jeg kan forsikre om at bekymringene er helt ubegrunna. Alle disse påstandene er henta fra løse lufta, og som Udnæs selv sier, det er ingen motsetning mellom å gi lærerne mer tillit og elevene mer makt. Arbeiderpartiet sier ja takk begge deler, forsikrer Tvedt Solberg.
Han understreker at Aps viktigste krav for en ny skolepolitikk er å løse lærermangelen, få mer praktisk læring og innføre en tillitsreform.
– Elever jeg snakker med støtter dette, og jeg oppfatter at det er etterlengta med en kursendring bort fra den stillesittende og gammeldagse Høyreskolen i hele Skole-Norge, sier Aps fremste skolepolitiker.
Mye lest: Miljøterapeut Målfrid vant mot kommunen – får erstatning og skal tilbake i full stilling
– Overser forskning
Da den regjeringsoppnevnte ekspertgruppa, som skulle kartlegge hvor mye skolene bidrar til elevenes læring, leverte sin sluttrapport «En skole for vår tid» tidligere i år, viste den:
Skoler med høyt skolebidrag hadde også utstrakt elevmedvirkning. De la stor vekt på det sosiale læringsmiljøet og hadde lærere som jevnlig justerte og tilpasset undervisningen etter elevenes tilbakemeldinger.
– Dette synes å være forskning Ap har oversett i sin skolepolitikk for fremtiden, mener Botterli Udnæs og legger til:
– Jeg prøver ikke å spille ned behovet for økt tillit til lærerne og en avbyråkratisering i skolen. Men det må skje på riktige premisser og med en riktig maktanalyse av skolen, understreker EO-lederen.
Spørsmål og svar: Bekymret klassetrinnsteam mener barnevernet må kobles inn, men rektor nekter
– Må få reell medvirkning
Han mener Arbeiderpartiet må innse at lærerne har mye mer makt enn elevene, og forstå hvilke endringer som er nødvendig for å lykkes med partiets skoleambisjoner:
– Det er forskjell på å styre og lede. Læreren skal være leder i klasserommet og ikke sjef. Det er der jeg tror Ap bommer. Forstår de ikke dette, vil de tryne på målstreken, sier Botterli Udnæs.
Han tror ikke en tillitsreform vil føre til økt gjennomføring, bedre trivsel og mindre stress i skolen om ikke Ap gir elevene reell medvirkning og tillit i klasserommet.
– Partiets skolepolitikk er på mange måter et godt eksempel på hvordan man ofte snakker om barn og unge og ikke med dem, mener elevlederen, som deretter slår fast:
– I verste fall blir tillitsreformen en reform som pleaser lærerne og kaster elevene under bussen, mens lite endres i skolen. Hvis ikke også elevene får mer makt over egen skolehverdag kan dette ende i et realt mageplask, sier EO-leder Edvard Botterli Udnæs.
Dette reagerer Torstein Tvedt Solberg kraftig på.
Ap med løfte til elevene
– Jeg vil advare EO mot å lage en kunstig konflikt mellom lærere og elever. Her er det ingen motsetninger. Da må vi heller ikke konstruere nye, sier Ap-politikeren, som forsikrer at også elevene skal lyttes til:
– Elevene må involveres i arbeidet med tillitsreformen, samtidig som lærerne må høres når elevene skal få mer å si, fastslår Tvedt Solberg.
Han vil heller ikke være med på at endringer i mobbebestemmelsen i Opplæringslovens § 9A-5 vil true elevenes rettssikkerhet:
– Vårt poeng er å fikse det som ikke fungerer og som i dag gjør at lærere forlater yrket. Men det skal ikke gå på bekostning av elevene. Det er vi tydelige på, forsikrer Aps Torstein Tvedt Solberg, som deretter kommer med et løfte til elevene:
– Jeg kan forstå redselen når en i åtte år med høyrestyre er blitt vant til mistillit og at en ikke er blitt hørt. Nå blir det nye tider, også for elevene. Det lover jeg, sier han.
Også Elevorganisasjonens leder mener det er mulig å gi elevene mer makt uten at dette går på bekostning av lærerne.
– Absolutt. Jeg er sterkt overbevist om at de fleste lærere ønsker elevene sine alt godt og mener de skal få større innflytelse over egen skolehverdag og dermed lære mer, sier Edvard Botterli Udnæs, som får støtte fra forskerhold.
Ap med klar advarsel
– Det trenger ikke være et motsetningsforhold her, men skolelederne må vite hvordan de skal organisere skolen for læring. Samtidig må nivået over skolen; altså kommune og fylkeskommune, ha den nødvendige skolefaglig kompetansen. Det er viktig å se elevene som ressurser og eksperter på egen læring, ikke som passive «mottakere» av lærestoff, sier professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Sølvi Lillejord.
Det er hun som siden november 2019 har ledet ekspertgruppa som i mai i år ga regjeringen sine anbefalinger om hvordan skoler og skoleeiere kan bidra mer til elevenes læring. Lillejord er ikke i tvil om at tiden er inne for å gi elevene mer makt over egen skolehverdag:
– I mange av de reformene som har vært i norsk skole de siste tiårene har det vært et uttrykt ønske om økt elevmedvirkning og mer elevaktive arbeidsmåter. Skolene har i ulik grad innarbeidet dette, kanskje fordi de samtidig har blitt forventet å øke elevenes målbare læringsutbytte, sier Sølvi Lillejord, og fortsetter:
– Det er mulig at det da har blitt opplevd som trygt å holde seg til tradisjonell undervisning og testing av elevenes kunnskaper. Ekspertgruppen for skolebidrag fant imidlertid at skoler med høyt skolebidrag hadde utstrakt elevmedvirkning, la stor vekt på det sosiale læringsmiljøet og hadde lærere som jevnlig justerte og tilpasset undervisningen etter elevenes tilbakemeldinger.