Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det er mye usikkerhet nå. Vi føler på en skuffelse og er mest bekymret for at lønn og pensjon vil bli dårligere i det private, sier Emir Avdic, helsefagarbeider og plasstillitsvalgt ved Uranienborghjemmet i Oslo, til FriFagbevegelse.

Det er ikke mange dagene siden det nye Høyre-byrådet i Oslo bestemte seg for å legge fire sykehjem ut på anbud. Uranienborghjemmet, der Emir har jobbet siden 2017, er ett av dem.

Helsefagarbeider vet hvordan forholdene var da sykehjemmet ble drevet av et kommersielt selskap. Lønna til Emir og de ansatte ble hengende etter kollegene som hadde kommunen som arbeidsgiver.

Over 200.000 mer i lønn

Da Oslo kommune overtok driften av Uranienborghjemmet i 2019, fikk både helsefagarbeidere og sykepleiere et realt lønnshopp og en bedre pensjonsavtale. Emir Avdic var en av dem.

For helsefagarbeideren var lønnshoppet på hele 221.000 kroner – fra 423.000 kroner i lønn da den kommersielle virksomheten Aleris Omsorg og senere Stendi drev hjemmet til 635.000 kroner i 2020 i kommunal regi.

– Lønna økte nesten 50 prosent, fastslår Emir etter å ha sjekket skatteoppgjøret for 2018 og 2020.

Ansienniteten er mye av årsaken til at Emir fikk betydelig mer i lønn av Oslo kommune enn av Stendi.

Mens kommunen godtok ti års ansiennitet fra tiden i Bosnia-Hercegovina, ble han kun tilgodesett med to år av den kommersielle aktøren Stendi. Natt- og kveldstillegget er også mye bedre i kommunen, påpeker Avdic.

90 prosent av arbeidstiden til Emir foregår om kvelden og natten. Dette tillegget fra Oslo kommune utgjør 11.000 kroner i måneden før skatt og er en stor prosentandel av lønna.

– Hvis et slikt tillegg blir halvert, vil det være veldig negativt. Det er mange som har det vanskelig nå med høye priser og renter, sier Emir.

Studier viser også at lønna er mye dårligere ved både ideelle og kommersielle sykehjem enn ved de kommunale sykehjemmene i hovedstaden.

Rettigheter i to år

Reglene for virksomhetsoverdragelse – i dette tilfellet fra Oslo kommune til en kommersiell eller ideell aktør – skal ikke skje på bekostning av de ansattes lønn- og arbeidsvilkår. Det betyr at Emir og de ansatte ved Uranienborghjemmet ikke vil gå ned i lønn i tida med den nye tariffperioden fram til 2026.

Det bekrefter også ansvarlig helsebyråd Saliba Andreas Korkunc fra Høyre.

– De ansatte ved Uranienborghjemmet vil uansett beholde rettighetene som følger av kommunens tariffavtale ut april 2026, selv om den nye arbeidsgiveren ikke ønsker å bli bundet av denne, skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.

– I tillegg har byrådsavdelingen min laget et forslag til kontraktsvilkår som skal sørge for at ingen ansatte som omfattes av virksomhetsoverdragelse i forbindelse med konkurranseutsetting, går ned i lønn. Det skal gjelde i hele kontraktsperioden og er nybrottsarbeid, skriver han.

Aktuelt: Ansatte på sykehjem i Oslo frykter privatisering: – Ikke tull med lønna vår

Byrådet stiller krav

Etter det tidspunktet, derimot, melder usikkerheten seg. Ifølge Avdic skyldes det at de ansatte ikke vil få like mye i forhandlinger med de kommersielle og ideelle som i Oslo kommune.

Ifølge Korkunc vil byrådet også etter utløpet av ny tariffperiode stille krav om at ingen ansatte går ned i lønn etter overføring fra kommunen til annen arbeidsgiver.

– Private aktører må, i den situasjonen Oslo kommune står i, med mangel på helsepersonell, gjøre seg selv attraktive for å rekruttere og beholde ansatte, skriver han.

– Da må de tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Hva lønnsutviklingen blir i fremtiden, er opp til partene i arbeidslivet, og ikke noe jeg som byråd ønsker eller kan overstyre, skriver helsebyråd Saliba Andreas Korkunc i e-posten.

Leder Mette Nord i Fagforbundet (t.v.) og SV-leder Kirsti Bergstø er kritiske til at Høyre-byrådet i Oslo legger fire sykehjem ut på anbud.

Håvard Sæbø

Kritikk fra fagbevegelsen

Fagforbundet har mange medlemmer på de berørte sykehjemmene i Oslo. Foruten Uranienborghjemmet, der forbundet har 86 medlemmer, skal også Abildsøhjemmet, Bjølsenhjemmet og Kantarellenhjemmet ut på anbud. 

Fagforbundet Oslo sier at det nye byrådets konkurranseutsetting av sykehjemmene er det samme som å ta fra de ansatte og gi til investorer. Forbundsleder Mette Nord er også kritisk.

– Vi vet av erfaring at de ansatte vil få en mindre lønnsutvikling for hvert år enn normen for øvrig. Vi vet også at dersom de private skal tjene penger, går de på akkord med både kompetanse og antall ansatte. Det er helt uakseptabelt, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.   

Hun er skuffet over at byrådet ikke har tillit til at kommunen ikke kan drive de fire konkurranseutsatte sykehjemmene med god kvalitet i egen regi.

– Det mest alvorlige er at dette vil gå utover de ansattes lønn og pensjon, sier hun.

– Da dette sykehjemmet ble rekommunalisert i 2019, gikk kompetansen opp. De ansatte fikk bedre lønn og kom tilbake på offentlige pensjonsordninger, påpeker Nord.

Beskyldes for løgn

Ifølge SV-leder Kirsti Bergstø er konkurranseutsettingen av sykehjemmene det samme som å ta tryggheten bort fra de ansatte og gjøre driften mindre forutsigbar.

Hun bruker tidligere erfaringer om rekommunalisering på hvorfor det offentlige er best skikket til å drive sykehjemmene. Stikkordene er bedre lønn og utdanningstilbud, kompetanseheving og større dekningsgrad av fagarbeidere og sykepleiere.

– Den usikkerheten vi ser blant de ansatte nå, viser at garantiene fra Høyre om at de ansatte skal beholde lønn og pensjonsavtaler, var ren løgn. Dette er en lek med ord som får dype konsekvenser for tryggheten til folk og driften av helt grunnleggende velferdstjenester, mener Kirsti Bergstø.

Helsebyråden har lite til overs for at Bergstø beskylder Høyre for å lyve.

– Jeg er helt uenig i uttalelsen, og jeg mener en leder av et politisk parti på Stortinget bør holde seg for god til å kalle andre for løgnere, sier Korkunc.

Politisk styring

Kirsti Bergstø betegner konkurranseutsetting som renspikka ideologi.

– Når offentlig ansatte og kommunen selv gjør en jobb, blir det omtalt som en utgiftspost. Men når private aktører gjør den samme jobben, ofte med press på lønn, pensjon og ansatte, er det plutselig innovasjon, verdiskapning og kvalitet. Det finnes det imidlertid ingen belegg for å påstå, sier hun.

Kirsti Bergstø sier at fordelene med kommunal drift er at den kan styres politisk – både når det gjelder heltid, kompetanse, det å ha nok ansatte og at pengene blir brukt på velferdstjenester og ikke profitt.

– De ansatte er nøkkelen hvis vi skal satse på kvalitet og gode tjenester. Vi må investere i de folkene som gjør jobben hver dag og ikke utsette de for eksperimenter som går på bekostning av lønn og pensjon, mener Bergstø.

SV-leder Kirsti Bergstø sier at det er politiske fordeler å ha sykehjem i kommunal regi.

Håvard Sæbø

Savn av trygghet

Emir Avdic sier at de ansatte føler seg sviktet av Oslo kommune etter at det nye byrådet annonserte at fire sykehjem i hovedstaden skal ut på anbud.

– Tryggheten med å ha en kommune i ryggen, forsvinner nå. Det er noe med å ha et så stort system bak deg, mener han.   

Dessuten er virksomhetsoverdragelser som dette forbundet med tidkrevende prosesser. I 2019, da kommunen overtok driften, tok det ifølge Avdic to år før alt var på plass.

Det dreier seg om alt fra vaktmestertjenester og ordninger for turnus til nye datasystemer, renhold og leveranse av mat til beboerne.

– Vi har vært igjennom dette før og vet at det kan bli mye å lære seg ved siden av jobben. Sist det skjedde, var det mange som ble veldig slitne, sier han.

Slik svarer helsebyråd Saliba Andreas Korkunc på sviket som Emir og de ansatte føler på:

– Vi har vært tydelige på at vi konkurranseutsetter for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet, ikke for å spare penger på ansattes lønn og pensjon. Det står vi fast ved, skriver han.