Endring i straffeloven gjør at kriminelle i arbeidslivet går fri. «En glipp» mener høyesterettsdommer
En liten endring av straffeloven i 2015 fører til at kriminelle går fri, mener politiadvokat. Endringen må bero på en ren glipp, sier høyesterettsdommer.
Illustrasjonsfoto.
Sissel M. Rasmussen
Etter at ordet «betydelig» fant veien inn i bokføringsloven i 2015 holder det ikke at politiet kun påviser et brudd på loven. De må også bevise at overtredelsene er betydelige, skriver Dagens Næringsliv.
– Et betydelighetskrav medfører at useriøse aktører i arbeidslivet som burde vært straffeforfulgt, ikke blir det, sier politiadvokat Ole Rasmus Knudsen. Han tror kravet ble stående ved en feil.
• Kripos advarer om «enormt omfang» av arbeidslivskriminalitet
– En kan ikke forstå dette på annet vis enn at noen glemte å viske ut betydelighetsvilkåret ved lovens overrekkelse til Stortinget, sier han, og får støtte fra høyesterettsdommer Magnus Matningsdal.
– Denne frontkollisjonen mellom paragraf 392 (i straffeloven journ.anm.) og bestemmelsene i regnskaps- og bokføringsloven må bero på en ren glipp.
Høyesterettsdommeren viser til dokumenter fra Justisdepartementet før endringen av bokføringsloven der departementet argumenterer for å ikke innføre et betydelighetsvilkår.
Til DN sier departementet at de skal se nærmere på saken og «vurdere om det er behov for å foreta endringer i de nevnte lovene».
• Kriminalitet i arbeidslivet koster samfunnet 28 milliarder kroner i året