Lene Svenning (tekst)

lene.svenning@lomedia

Helge Skodvin (foto)

mail@helgeskodvin.no

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen Berntsen skjønte at det smarteste var å si nei. Han ble fagorganisert etter å ha mista den forrige jobben, som bartender på en restaurant i Bergen. Etter en helg i Oslo var flyet forsinket, og Berntsen kom tre timer for seint på jobb. Han fikk beskjed om å gå hjem. Her hadde han ikke jobb mer. Han meldte seg inn i fagforeninga, og fikk hjelp. Men å fortsette på nattklubben var ikke aktuelt. Han fikk tilbud om ny jobb, på en annen restaurant, men bestemte seg for å juge om LO-medlemskapet.

– Jeg var hemmelig medlem, sier Berntsen.

Han forsøkte å få med seg kollegene inn i fagforeninga, men de ble ikke mange nok til å stable en klubb på beina.

Kunnskap om arbeidslivet: Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Nyvalgt regionleder

Vi sitter på Bryggen i Bergen i strålende solskinn og venter på hurtigbåten som skal ta oss over til Askøy. Espen Berntsen bor fortsatt på øya hvor han vokste opp, men jobber i byen, som han også anser som sin. De siste årene har han jobbet i AOF, Arbeidernes Opplysningsforbund, som kompetanserådgiver. Snart skal han ta permisjon fra jobben for å utføre vervet som leder i HK region Vest, etter at han nylig ble valgt til regionens øverste tillitsvalgte på et ekstraordinært årsmøte.

– Det er old school i fagbevegelsen, det. Hvis noen spør deg om du kan ta på deg et verv, sier du ja til det.

Heier på underdogs

Slik endte han også opp i styret i organisasjonen for skeives rettigheter, Fri Vestland, og i Regnbuedagene.

– Jeg er svak for minoriteter, jeg heier på underdogs. Folk som møter fordommer og hindre i sitt liv har min støtte. Rike, hvite menn som pusher 50 klarer seg selv. De trenger ikke mitt engasjement.

– Hvordan startet dette engasjementet?

– Jeg vet ikke hvorfor – jeg liker jo ikke Grand Prix, engang.

Han ler.

– Jeg meldte meg inn i Fri. De kan få kontingenten min, tenkte jeg. Og så fikk jeg og alle andre medlemmer en epost med spørsmål om å sitte i styret. Skal jeg si at jeg er hetero, tenkte jeg. Nei, drit i det. Jeg svarte at jeg kunne stille meg til disposisjon, jeg har jo en del erfaring fra organisasjonslivet.

Berntsen ble valgt inn i styret, han. Har han sagt at han er hetero?

– Nei, det der har de kontroll på.

Han flirer. Og forteller at han ikke alltid har veldig gode forklaringer på det han gjør.

– Men det provoserer meg så inn i granskauen at noen skal møte problemer og bli diskriminert – den eneste «feilen» de gjør er å elske noen. Så hvis jeg kan bidra med organisasjonskunnskap, så gjerne det.

Vi reiser oss fra benken og går om bord på Askøy-båten. Turen tar et kvarter.

Etter en helg i Oslo var flyet til Bergen forsinket, og Espen Berntsen kom tre timer for seint på jobb. Han fikk beskjed om å gå hjem. Her hadde han ikke jobb mer. Etter det meldte den nye HK region vest lederen seg inn i fagforeninga.

Helge Skodvin

Rastløs ungdom

Berntsen har med seg engasjementet hjemmefra. Faren er HK-medlem og var tillitsvalgt i alle år. Men fram til at han fikk sparken på restauranten, var fagbevegelse og politikk fjernt for sønnen.

– Jeg var en rastløs ungdom.

Espen Berntsen valgte Handel og Kontor-linja på videregående. Han var ingen håndverkertype, men passe praktisk anlagt, så det måtte bli bra, tenkte han.

– Jeg er ikke laget for å gå på skole. Til det er jeg for rastløs. Å sette seg ned og studere?

Han rister på hodet.

– På kontoret velger jeg alltid den printeren som ligger lengst unna, sånn at jeg kan gå litt, og kanskje få en prat med noen på veien.

Han hilser og smiler til kjentfolk på kaia på Askøy. Men hvor er bilen? Vanligvis kjører han Vespa til båten. Vi finner den grå Volvoen.

Psykisk helse: Først da Bjørn Steinar fikk et angstanfall på jobb, skjønte kollegene at han trengte hjelp

Gønner på med fakta

Akkurat nå går Berntsen faktisk på skole, han tar kontor, salg og serviceledelse på fagskolenivå, på deltid. Og til høsten starter han opp med kurset IKT for lærere, også det ved siden av jobben. Å ta utdanning er lettere nå enn før, påstår han, nå kan han se for seg hvor det skal ende. Det gjør det lettere å gjennomføre. Om han klarer å konsentrere seg om lesinga nå?

Han flirer.

– Det tar kort tid før jeg tenker at jeg får lyst på kaffe eller at jeg fikler med telefonen og tenker: Er det noen jeg kan krangle med på Facebook?

– Du er en sånn en?

– Ja, ja. Jeg er ikke ufin, jeg prøver å holde det på et saklig nivå. Jeg gønner på med fakta. Forskjellen mellom de to sidene i politikken er stor nok om en ikke skal begynne med løgn og tull.

Berntsen bruker mye tid på debatter på Facebook, forteller han, så mye at han av og til synes det er slitsomt. Men viktig. Ingen slipper unna med påstander uten rot i virkeligheten på hans vakt. Titt og ofte havner han i debatter på kommentarfeltet til den kristne dagsavisen Vårt Land. Det synes han selv er litt snodig, men artikler derfra dukker nå stadig opp i feeden hans.

– Jeg er jo hedning på min hals. Men det er en litt annen stemning hos Vårt Land enn hos de ytterliggående kristne. Ekkokamrene er jo farlige, men blir jo ikke utfordret. Å være med i diskusjoner andre steder gir deg et annet perspektiv.

Han tar en slurk kaffe av Star Wars-koppen sin. Vi har satt oss ned i stua hjemme i det hvite rekkehuset i Florvåg. Han peker ut et Star Wars-sjakkbrett og en brødrister fra det samme filmuniverset. Og spør, trolig på grunn av en heller lunken respons:

– Har du ikke sett Star Wars-filmene?

Blikket avslører først vantro, så oppgitthet.

Fem på gata

I flere år jobbet Berntsen i utelivet i Bergen. På bar, nattklubb og restaurant.

– Det var mye folk, action, det var knallgøy.

Siden jobbet han på et hotell i noen år, før han ble daglig leder i nok en bar. På dette tidspunktet hadde han blitt far til tre, og kjente at det passet med en dagjobb. Så da han fikk muligheten til å prøve seg i et vikariat i AOF, hoppet han på. Og siden har han altså blitt i jobben.

Å øke folks kompetanse. Det er det som er jobben hans i AOF, å selge, tilrettelegge og administrere ulike utdanninger. Kompetanseheving er også det han brenner for som HK-tillitsvalgt.

– Jeg ser hvordan det bygger folk, å få fagbrev. Og ikke minst at de går opp i lønn når de har tatt det.

At tillitsvalgte øker kompetansen sin er også viktig, mener han.

– Da kan de sitte i møter med ledelsen uten å bli overkjørt. Vi må skolere de tillitsvalgte i tariffavtalene våre.

Hele slekta i Ap

Ungene hans har nå blitt 17, 14 og ni år. 14-åringen bor nå hjemme hos Berntsen og samboeren Kristina, mens de to andre bor hos mødrene sine. Den yngste, Ingrid, har flyttet til Oslo.

– Hun skarrer fortsatt på r’en.

Faren smiler stolt.

Ganske kjapt etter at Berntsen begynte i AOF, ble han tillitsvalgt på arbeidsplassen. Siden har det bare ballet på seg. Han har ikke bare tatt på seg verv i HK, men også i Arbeiderpartiet, som vara i kommunestyret på Askøy, og tidligere i fylkestinget.

– Hele slekten er i Arbeiderpartiet, bortsett fra en gæren tante som gikk over til FrP på 80-tallet. Ikke skriv det! Jo, forresten, gjør det, det synes hun er gøy.

Bussjåfører: Frykter for egen sikkerhet: – Vi sitter i et blikkskur

Møte med Gerhardsen

10. september 1983. Espen Berntsen er åtte år gammel og står med en blomsterbukett i hånda. Den skal han gi til en gammel, krokete mann. Einar Gerhardens heter han, og er forhenværende statsminister i Norge. Han og Espen og en god gjeng andre befinner seg på tomta til det som skal bli Folkets Hus på Askøy. Landsfaderen, som har blitt 86 år og trenger litt støtte når han går, skal legge ned grunnsteinen, og åtteåringen, sønn av lederen i byggekomiteen, skal takke ham for det.

– Det var en litt rar stemning blant de voksne, litt ærefrykt, kanskje. Jeg husker ikke at jeg ga ham blomstene, men jeg husker en gammel mann med en solid neve. Etterpå har jeg skjønt hvem han var. Det er jo knallkult å ha møtt ham, sier Espen Berntsen 38 år senere.

ESPEN OG GERHARDSEN: Tidligere statsminister Einar Gerhardsen la ned grunnsteinen til Folkets Hus på Askøy. Espen Berntsen (8) overrakte ham blomster. Fra venstre: Espen Berntsen, Arnfinn Romarheim, Leif Krokaas, Knut Berntsen, Einar Gerhardsen, Martin Tveit, Gunnlaug Olsen, Aase Håpoldøy, Øystein Holmelid og Kristoffer Ravnøy.

privat

Men det var ikke møtet med Gerhardsen som fikk ham til å melde seg inn i partiet. Nei da, Berntsen leste en fem-på-gata-sak i Bergensavisen. Spørsmålet var enkelt: «Hvilken organisasjon er du medlem i?»

– Jeg tenkte på hva jeg ville ha svart hvis jeg ble spurt. Det var Ap. Jeg hadde lyst til å si til verden at jeg har gjort meg opp en mening, å si noe om hvem jeg er. Og så bare gjorde jeg det.

45-åringen er imidlertid ferdig med å være veldig aktiv i partipolitikken, han føler seg mer hjemme i fagbevegelsen.

Crossfit-frelst

Espen Berntsen er en veltrent mann, det synes gjennom den blå skjorta. Han driver med crossfit. Denne treningsformen handler om å skyve, dra og løfte på tunge ting, for eksempel traktordekk, og har blitt populær de siste årene. Akkurat det fikk Berntsen til å rynke på nesen til å begynne med.

– Alle som drev med det, snakket om det hele tiden, de er jo helt frelst. Men det er den beste treningsformen som finnes.

– Har du blitt frelst selv?

– Ja. Etter hver trening ligger du på bakken og tror du skal dø.

– Er det en god ting?

Han ser spørrende ut.

– Ja, ja! Det er jo det som gir resultater.

CROSSFIT: Espen Berntsen har funnet sin treningsform.

Helge Skodvin