Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger har vært en het potet det siste året. Innstrammingen har gitt store store reaksjoner, protester, demonstrasjoner og konsekvenser.

Under torsdagens trontaledebatt leverer SV-leder Audun Lysbakken et forslag hvor det heter at «Stortinget ber regjeringen straks legge frem forslagene som er nødvendige for å reversere kutt og forverringer i arbeidsavklaringspengene». Forslaget skal stemmes over etter debatten fredag.

– De ansatte i Nav protesterer, venstresiden protesterer og de som er ofre for regjeringens kutt protesterer, poengterer Solfrid Lerbrekk.

Et tjuetalls personer som er rammet av regjeringens innstramminger i arbeidsavklaringspenger (AAP), møtte opp i Stortinget for å følge med på debatten i kjølvannet av SV og Aps forslag om å reversere endringene i mai. Flere tusen har meldt seg inn i en Facebook-gruppe for aksjonen. Senest i mai var det en stor demonstrasjon utenfor Stortinget om denne saken.

p

Uten sikkerhet

Lerbrekk er arbeids- og sosialpolitisk talsperson for SV i Stortinget. Hun hevder at regjeringen har kastet tusenvis av personer ut i fattigdom når de har strammet inn ordningen med arbeidsavklaringspenger.

– Mange syke mennesker har mistet sin inntekt uten å ha blitt avklart for uførhet eller arbeid. Man blir stående uten sikkerhet. Vi kommer ikke til å gi oss i denne saken, sier Solfrid Lerbrekk til FriFagbevegelse.

Hun mener KrF velsigner regjeringens kuttpolitikk og at partiet nå må ta ansvar.

For ett år siden stemte KrF mot AAP-innstrammingene som daværende regjering innførte. Sist saken var oppe i Stortinget hadde imidlertid KrF blitt regjeringsparti, og måtte føye seg stille og rolig til regjeringens syn.

– Regjeringspartiet stemmer ikke etter eget forgodtbefinnende, men styrer etter en felles plattform i dialog med sine regjeringspartnere, var responsen til Geir Toskedal, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Saken fortsetter under bildet.

KrF-politiker Geir Toskedal.

Jan-Erik Østlie

Han poengterte samtidig at partiets primærstandpunkt ikke er endret i denne saken.

– AAP er en midlertidig ytelse som ikke skal fungere lenger enn til du blir avklart. Vi var ikke en del av flertallet for to år siden. Vårt forslag fikk ikke flertall. Nå ser vi at oppfølgingen av den enkelte ikke har vært god nok. Det ønsker KrF sterkt å bidra til at den blir, sa Toskedal i Stortinget i mai.

Fra fire til tre

De nye reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) har vært gjeldende fra 1. januar 2018. Maksimal stønadsperiode er endret fra fire til tre år. Mulighet for unntak fra maksimal stønadsperiode er endret til to år. For å få AAP stilles strengere krav til at man har nedsatt arbeidsevnen som skyldes sykdom eller skade.

Full ytelse av AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget det siste året før mottaker ble syk. Det er et maksbeløp for hva du kan få, som tilsvarer seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har hele tiden forsvart endringene som regjeringen gjorde i fjor.

– Da ordningen ble innført i 2010, var målet å få en bedre oppfølging og få flere tilbake i jobb. Det skjedde ikke. Mange gikk for lenge. Varigheten på fire år ble ofte brukt i en altfor stor grad. 19 prosent var på ordningen i mer enn fire år, sa Høyre-statsråden i Stortinget under behandlingen i mai.

p

– Det var en for liberal praksis. Det var verken bra for den enkelte eller samfunnet. Sannsynligheten for å komme i arbeid reduseres jo lenger man er i ordningen. Derfor var det behov for en innstramning. Det er en grense for hvor lenge man kan være med på en midlertidig ordning, sa arbeidsministeren.

Gjennom fjoråret ble det klart at antallet personer som går på AAP ble redusert med nesten 17.000 personer i 2018. Ifølge Nav gikk 3.100 flere i fjor fra AAP til sosialhjelp sammenlignet med året før. I tillegg kommer alle dem som ikke har krav på sosialhjelp og som må forsørges av andre.