Stortinget
Arbeidsavklaringspenger:
Er KrF for eller mot regjeringens AAP-kutt? Nå må partiet ta stilling
SV legger fram forslag som tvinger KrF til å stemme ja eller nei til å reversere endringene i ordningen for arbeidsavklaringspenger.
helge@lomedia.no
Endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger har vært en het potet det siste året. Innstrammingen har gitt store store reaksjoner, protester, demonstrasjoner og konsekvenser.
Under torsdagens trontaledebatt leverer SV-leder Audun Lysbakken et forslag hvor det heter at «Stortinget ber regjeringen straks legge frem forslagene som er nødvendige for å reversere kutt og forverringer i arbeidsavklaringspengene». Forslaget skal stemmes over etter debatten fredag.
– De ansatte i Nav protesterer, venstresiden protesterer og de som er ofre for regjeringens kutt protesterer, poengterer Solfrid Lerbrekk.
Et tjuetalls personer som er rammet av regjeringens innstramminger i arbeidsavklaringspenger (AAP), møtte opp i Stortinget for å følge med på debatten i kjølvannet av SV og Aps forslag om å reversere endringene i mai. Flere tusen har meldt seg inn i en Facebook-gruppe for aksjonen. Senest i mai var det en stor demonstrasjon utenfor Stortinget om denne saken.
p
Uten sikkerhet
Lerbrekk er arbeids- og sosialpolitisk talsperson for SV i Stortinget. Hun hevder at regjeringen har kastet tusenvis av personer ut i fattigdom når de har strammet inn ordningen med arbeidsavklaringspenger.
– Mange syke mennesker har mistet sin inntekt uten å ha blitt avklart for uførhet eller arbeid. Man blir stående uten sikkerhet. Vi kommer ikke til å gi oss i denne saken, sier Solfrid Lerbrekk til FriFagbevegelse.
Hun mener KrF velsigner regjeringens kuttpolitikk og at partiet nå må ta ansvar.
For ett år siden stemte KrF mot AAP-innstrammingene som daværende regjering innførte. Sist saken var oppe i Stortinget hadde imidlertid KrF blitt regjeringsparti, og måtte føye seg stille og rolig til regjeringens syn.
– Regjeringspartiet stemmer ikke etter eget forgodtbefinnende, men styrer etter en felles plattform i dialog med sine regjeringspartnere, var responsen til Geir Toskedal, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Saken fortsetter under bildet.
KrF-politiker Geir Toskedal.
Jan-Erik Østlie
Han poengterte samtidig at partiets primærstandpunkt ikke er endret i denne saken.
– AAP er en midlertidig ytelse som ikke skal fungere lenger enn til du blir avklart. Vi var ikke en del av flertallet for to år siden. Vårt forslag fikk ikke flertall. Nå ser vi at oppfølgingen av den enkelte ikke har vært god nok. Det ønsker KrF sterkt å bidra til at den blir, sa Toskedal i Stortinget i mai.
Fra fire til tre
De nye reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) har vært gjeldende fra 1. januar 2018. Maksimal stønadsperiode er endret fra fire til tre år. Mulighet for unntak fra maksimal stønadsperiode er endret til to år. For å få AAP stilles strengere krav til at man har nedsatt arbeidsevnen som skyldes sykdom eller skade.
Full ytelse av AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget det siste året før mottaker ble syk. Det er et maksbeløp for hva du kan få, som tilsvarer seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har hele tiden forsvart endringene som regjeringen gjorde i fjor.
– Da ordningen ble innført i 2010, var målet å få en bedre oppfølging og få flere tilbake i jobb. Det skjedde ikke. Mange gikk for lenge. Varigheten på fire år ble ofte brukt i en altfor stor grad. 19 prosent var på ordningen i mer enn fire år, sa Høyre-statsråden i Stortinget under behandlingen i mai.
p
– Det var en for liberal praksis. Det var verken bra for den enkelte eller samfunnet. Sannsynligheten for å komme i arbeid reduseres jo lenger man er i ordningen. Derfor var det behov for en innstramning. Det er en grense for hvor lenge man kan være med på en midlertidig ordning, sa arbeidsministeren.
Gjennom fjoråret ble det klart at antallet personer som går på AAP ble redusert med nesten 17.000 personer i 2018. Ifølge Nav gikk 3.100 flere i fjor fra AAP til sosialhjelp sammenlignet med året før. I tillegg kommer alle dem som ikke har krav på sosialhjelp og som må forsørges av andre.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Sissel M. Rasmussen