Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Høyre har nesten hver tredje stemme på målingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse, Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) og Dagsavisen i oktober.

Oppslutningen er på 30,2 prosent – en framgang på 1,2 prosent fra september.

Det er drøyt ni år siden partiet ble målt høyere enn nå.

– Velgerne er verken fornøyd med status quo eller regjeringens håndtering av de ulike krisene. Dermed peker de på Høyre som det foretrukne styringspartiet, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

Ingen budsjetteffekt

De fire borgerlige partiene har gjenerobret flertallet på Stortinget – til tross for at både KrF og Venstre er under sperregrensa.

– Dette er en god måling for Høyre og Frp spesielt, og den borgerlige sida generelt. I og med at målinga er gjort før og etter at regjeringens budsjettforslag ble lagt fram, kunne man ha forventet seg en reaksjon. Det er imidlertid ingen tegn til det her, understreker valgforskeren.

Høyre, Frp, Venstre og KrF får til sammen 88 mandater. Høyre og Frp er to mandater unna et rent flertall.

Det kreves 85 mandater for å få flertall på Stortinget.

Dermed er rollebyttet fra september et faktum. Da klarte den rødgrønne blokka å tilrive seg et flertall for første gang siden april. Stillingen var 86–83 i de rødgrønnes favør.

Frps framgang er på 2,6 prosentpoeng – fra 11 prosent i september til 13,6 prosent nå. Det er 2 prosentpoeng høyere enn valgresultatet i fjor.

Statsbudsjettet 2023: Høytlønte må betale 95.000 kroner mer i skatt. Slik påvirker endringene deg

Jubel i partiledelsen

Ikke bare er Høyre det soleklart største partiet. De har også den høyeste velgerlojaliteten (89 prosent), i tillegg til å kapre velgere fra både KrF, Senterpartiet, Ap, Frp, Venstre og MDG.

Det er bare Rødt, som går tilbake hele 3,2 prosentpoeng på denne målinga, som kan måle seg med like få usikre velgere som Høyre.

– Dette er gode tall for oss bare få dager etter at regjeringen la fram et statsbudsjett som ikke svarer på de store utfordringene, sier Henrik Asheim, nestleder i Høyre, til FriFagbevegelse.

 – Høyre mobiliserer voldsomt, og dynamikken er den samme nå som vi har sett tidligere. Høyre vinner på å være et styringsparti, mener Johannes Bergh.

Asheim beskylder regjeringen for å ha lagt fram et jobbfiendtlig budsjett. 

– Regjeringen sier de må øke skattene for å unngå kutt i velferden, men samtidig har de funnet penger til å opprette nye fylker og lensmannskontorer. Det bærer preg av at regjeringen prioriterer reverseringer innenfor det offentlige og sender regningen for det til privat sektor, hevder Asheim.   

Høyre tar til orde for å begrense statens pengebruk og få flere i jobb.

– Regjeringen gjør ingen av delene, mener han. 

Kommentar: «Vedum gir opp fastpris på strøm. Det er et stort nederlag»

Symbolsk framgang

Oppslutningen til Ap på 22,6 prosent er en liten framgang fra sist, men 3,7 prosentpoeng lavere enn valgresultatet fra september i fjor.

Ap så 19-tallet på to av de tre siste målingene.

– Det er mer symbolikk i at partiet ligger over og ikke under 20-grensen nå. Resultatet er innenfor feilmarginen, og den moderate framgangen kan også skyldes tilfeldigheter, mener Johannes Bergh.

– Vi har ambisjoner om å ligge mye høyere enn denne målinga viser, sier partisekretær Kjersti Stenseng til FriFagbevegelse.

Stenseng gleder seg til å se hvordan Høyre både skal stramme inn og reversere regjeringas skattegrep i partiets alternative budsjett.

– Vår offentlige pengebruk handler om å skjerme folk og trygge velferdstjenestene. Skattegrepene er å omfordele ekstraordinære store inntekter. Det er rettferdig, sier hun.

Hun trekker også fram styrkingen av fastlegeordningen på 700 millioner kroner for å skåne folk fra kutt i helsesektoren.

– Det viktigste med dette budsjettet er å holde folk i jobb og sørge for å opprettholde den skyhøye sysselsettingen, sier hun.

Debatt: «Dette er antakelig et godt tidspunkt å ta en telefon til kalkulator-Høyre»

Sp ser 5-tallet

For Sp, derimot, er det enda mer dystert. 5-tallet har ikke partiet sett på målingene fra Opinion siden juni 2016.

– I statsbudsjettet tar vi politiske grep av en størrelse som er uvanlig i norsk politikk. I et stramt budsjett har vi prioritert å styrke beredskapen med satsing på forsvaret, politiet og norsk matproduksjon, å bygge distriktene og omfordele aktivt. Dette skaper støy, noe vi lever godt med, sier Geir Pollestad, parlamentarisk nestleder i Sp.

Sps viktigste mål er å styre Norge gjennom krisen.

– Så håper vi selvsagt at det vil gi oss høyere oppslutning, sier han.

– Tilbakegangen for Sp fra valget i fjor er bemerkelsesverdig, sier valgforsker Johannes Bergh.

– Sp er i vanskelig situasjon, og når en tredjedel av velgerne har satt seg på gjerdet, er det mildt sagt et uttrykk for en manglende entusiasme, både over partiet og regjeringsprosjektet, mener han.

– Det er vanskelig å se hvordan Sp skal klare å komme tilbake til samme høyder som før. Budsjettforslaget skulle være et forsøk på å ta over den regien over norsk politikk som velgerne har etterspurt, men verken Ap og Sp har klart å komme på offensiven, sier han.  

Debatt: «Vi kan ikke akseptere dagens strømpriser på en vare vi eier i felleskap»