Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no

Mange helsefagarbeidere arbeider med hverdagsrehabilitering.

De skal trene brukere for at de skal bli mest mulig selvstendige og kan bo hjemme så lenge som mulig.

• Helsefagarbeider Hanguin (47) må flytte hvis hun ikke får et solid lønnshopp

Hendene på ryggen

Før hjalp de brukeren med oppgaver som hun eller han ikke lenger klarte å utføre selv. Nå skal de prøve å holde hendene på ryggen og motivere brukeren til å klare mest mulig selv.

– Hverdagsrehabilitering gir helsefagarbeiderne en ny rolle og nye utfordringer, sier Ekaterina Persson.

– Hverdagsrehabilitering gir helsefagarbeiderne en ny rolle og nye utfordringer, sier Ekaterina Persson.

Privat

Persson er spesialfysioterapeut i et rehabiliteringsteam.

Hun har nylig skrevet en masteroppgave om helsefagarbeidere som arbeider med hverdagsrehabilitering. Spesialfysioterapeuten har intervjuet åtte helsefagarbeidere om overgangen fra hjelper til trener.

• Arnelle er helsefagarbeider i bydelen som har Norges høyeste andel koronasmittede: – Veldig spesiell situasjon

Vanskelig samarbeid

Ett overraskende funn var at samarbeidet med andre yrkesgrupper kan være vanskelig.

Helsefagarbeiderne opplever ofte at de og deres kompetanse blir oversett selv om det er de som arbeider tettest på brukerne.

– Det var også uventa at det ikke er noen sammenheng mellom utdanninga av helsefagarbeidere og det politiske målet om at brukerne skal trenes opp og bo lenger hjemme, sier Persson.

• Helsefagarbeider Camilla (29) mistet jobben. Nå går flere til rettssak etter oppsigelser i kommunene

Lokale variasjoner

Hun mener det er lokale variasjoner i utdanningene, og at mange helsefagarbeidere fremdeles blir utdanna for å hjelpe heller enn å gjøre brukerne mer selvstendige.

Intervjuobjektene i undersøkelsen var ferdig utdanna helt opp til 2017.